En real fortellerfest
Noen leseopplevelser slipper aldri taket. Selv glemmer jeg aldri en junidag i studietiden. Jeg satt på en benk utenfor Deichmanske bibliotek på Hammersborg, solen skinte, og jeg leste de siste kapitlene av Karel Čapeks Salamanderkrigen.
Karel ble født i Østerrike-Ungarn i 1890, som yngste sønn av en lege, men både Karel og den eldre broren Josef skulle ende opp som kunstnere. Karel virket i hovedsak som forfatter, Josef også som billedkunstner. Brødrene skulle bli viktige og toneangivende i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia. Karels interesse for litteratur favnet svært vidt, og han skrev tekster i mange ulike sjangre, fra skuespill og kriminalfortellinger til journalistiske tekster og reiseskildringer. Salamanderkrigen fra 1936 regnes som hans hovedverk.
En god historie
Handlingen starter et sted tidlig på 1900-tallet, og vi møter i hovedsak tre sentrale karakterer. Kaptein Van Toch er en stereotypisk sjømann – alkoholisert, rappkjeftet og dypt rasistisk. Han er på oppdrag for å dykke etter perler. Når dette ikke går særlig godt havner han på kanten av loven med noen innfødte. Dermed får han høre om djevelvika og “djevlene” som ferdes der. Her lykkes Van Toch med å få salamandrene til å hente perler, i bytte mot kniver og andre redskaper. Slik blir han besatt av ideen om salamanderdrift.
En slik spinnvill forretning tiltrekker selvfølgelig ikke mange seriøse investorer. Likevel slipper Van Toch inn på herr G.H. Bundy sitt kontor. Bundy er byens rikeste, en skruppeløs kapitalist, og han blir på merkelig vis overbevist av Van Tochs ide. Det viser seg raskt at salamandrene kan mer enn å hente perler, de har en nesten menneskelig evne til å tilegne seg nye ferdigheter. Først og fremst er de naturlig begavet til arbeid i vann, spesielt konstruksjonsarbeid. Slik begynner industrialiseringen av salamanderdriften, med avl, opplæring og eksport.
Herr Povondra, Bundys portier og tjener, priser seg lykkelig over å ha sluppet kapteinen inn til sin herre. Han tar sin del av æren for den økonomiske vekst og teknologiske utvikling som følger. Han begynner å samle på utklipp og artikler som forteller om salamandrenes historie og utbredelse. En ting er sikkert – verden vil ikke bli den samme igjen.
Fortellerkunst
Vi skjønner raskt at det vil gå ille for menneskene – så hvorfor er dette godt lesestoff? Boken er et fantastisk fortellerhåndverk, der handling og korte tekster sys sammen til en utrolig beretning. Dette gjelder særlig bokens andre del, som i stor grad er fortalt gjennom utklippene til herr Povondra. Vi får lese referater av hemmelige møter og vitenskapelige konferanser, journalistiske tekster og nyhetsutklipp. Her får vi tydelig se at Čapek mestrer mange ulike sjangre, ikke minst vekslingen mellom disse. Det er i det hele et fantastisk driv i fortellingen.
Humor står sentralt, boken er full av ville påfunn og skarp satire. Journalister, statsledere, rikfolk, arbeidsfolk og vitenskapsmenn, mange får gjennomgå. I boken diskuteres flere universelle tema, som krig, urettferdighet og jordens begrensede ressurser. Det trekkes også paralleller til slavehandel og klassekamp. Den tydeligste parallellen må likevel sies å være fremveksten av den nazistiske trussel i mellomkrigstidens Europa.
Det blir alvor
Mot slutten av boken ødelegges stadig større deler av menneskets verden. Povondra er blitt en gammel mann, og stadig større deler av verden rases i sjøen for å opprettholde salamandrenes uhemmede vekst. Povondra innser det var uheldig å slippe Van Toch inn på Bundys kontor, men nekter å se trusselen som står for døren. Tsjekkoslovakia har ingen grenser til noe hav, og noen må da lage utstyret salamandrene bruker. Dessuten er de nøytrale i krigen. Salamandrene ville da ikke våge å rasere landet deres?
I bokens siste kapittel stiller forfatteren spørsmålet – måtte det ende slik? Her diskuterer han, med seg selv som sparringspartner, menneskets dragning mot selvdestruksjon. Karel var utdannet filosof, og her får vi innsikt hans tanker rundt bokens innhold og dens uunngåelige slutt. Står det virkelig så ille til? Vil det ikke, til slutt, helst gå godt? Slik avsluttes boken med et lite håp i håpløsheten, en forsiktig optimisme.
Karel fikk selv se deler av hjemlandet bli revet vekk etter krigshandlinger i 1938. Tross advarsler og råd om å flykte, ble brødrene Čapek værende i Tsjekkia etter dette. Etter en tids sykdom døde Karel av lungebetennelse første juledag samme året. Broren Josef ble antatt død i Bergen-Belsen konsentrasjonsleir våren 1945.
Salamanderkrigen argumenter for at verden ikke vil gå under med et brak, men ved at vi tillater farlige krefter og ideer å virke i samfunnet uhindret og uimotsagt. Måtte det aldri skje igjen.
Denne teksten er basert på en anbefaling fra Bok for dagen 12. februar. Boken kan lånes på papir eller høres som lydbok i Bookbites. Den kan også høres som hørespill i NRKs nettradio.
Karel Čapek skrev rundt 40 verk, flere av disse er oversatt til norsk. Brødrene Čapek er ellers kjent for å ha vært de første til å bruke begrepet “robot”, i skuespillet Rossums Universelle Roboter, først utgitt 1920.
Biblioteket i koronaens tid
13. mars 2020 stengte Lillehammer bibliotek dørene for første gang siden 1810. Hvordan har det vært å drive bibliotek i koronaens tid, hvordan jobba vi for å gjøre samlingen vår tilgjengelig gjennom stengte dører, hvordan har det gått og hva har det lært oss?
Vi tar et tilbakeblikk på annerledesåret 2020, mens vi ser frem mot et bedre 2021!
Stengte dører for første gang
Faaberg Laanebibliotehek hadde sin spede begynnelse i 1810, i stuene til odelsbonde og senere lensmann Niels Fliflet, på Nedre Smestad gård på Fåberg. Lillehammer by skulle først få sitt eget bibliotek i 1857 1, og frem til 17. desember 1934 levde de to folkeboksamlingene ganske parallelle liv (i samme gate til og med!), med sine opp -og nedturer, omorganiseringer og flytting av lokaler. Da slås de to sammen, og det faktisk hele 30 år før selve kommunesammenslåingen av Lillehammer og Fåberg 2.
Dette gjør trolig Faaberg Laanebibliotehek, som vi i dag kjenner som Lillehammer bibliotek, til det folkebiblioteket som har vært lengst i kontinuerlig drift i Norge 3. Med unntak av noen uker til å kjøre og bære flyttelass mellom nye og gamle lokaler, ferieavvikling og installering av nytt biblioteksystem, har våre dører vært åpne siden Niels Fliflet lånte ut den første boka den 1. januar 1810. Selv under de fem krigsårene, holdt hovedbiblioteket i Storgata åpent, til tross for at store deler av boksamlingen ble beslaglagt, og Brunlaugsavdelingen som holdt til i Misjonshuset på Fåberg ble okkupert og holdt stengt 4.
Så kom fredag 13. mars 2020. Norsk regjering innførte de strengeste og mest inngripende tiltakene landet vårt har hatt i fredstid, med formål om å begrense den stadig økende smitten av covid-19. Lillehammer bibliotek måtte for første gang stenge dørene helt, uten å vite når de kunne åpnes igjen.
Blant personalet rådet usikkerheten og fortvilelsen over at en av byens viktigste steder for samtaler, møter, informasjon, kunnskap og inspirasjon nå ble utilgjengelig i en tid hvor det kanskje var nettopp alt dette folk trengte mest.
Til trøst og selskap i krisetid
Bibliotekene er enda viktigere i krisetider, uttalte kultur -og likestillingsminister Abid Raja til Sunnmørsposten 23. mars 2020 5, i forbindelse med regjeringens bevilgning av krisepakken på 20 millioner kroner – ment utelukkende til innkjøp av e-bøker. Men hvorfor søker vi til litteraturen og kunsten da krisen rammer?
Vi mennesker har godt av å gjøre det vi har gjort siden tidenes morgen: samles rundt leirbålet og lytte til historier.
Tore Renberg
I krisetider føler vi på ensomhet, uvisshet og håpløshet. Ordene våre kommer plutselig til kort, og vi søker nye til å beskrive følelsene vi sitter inne med i en fremmed tid. Litteraturen og kunsten blir en naturlig alliert i søken etter trøst, håp, flukt, nye perspektiver og refleksjoner6. I litteraturen finnes bekreftelse på at vi ikke er alene om å ha det slik vi har det akkurat nå, et slags fellesskap i isolasjonen. Pesten av Albert Camus fra 1947 klatret på bestselgerlistene verden over i april 2020, for brått så var ‘det er ikke lenger oseaner mellom oss og dem som er innesperret i den pestrammede landsbyen på kysten av Algerie’7.
Brått så var dette en virkelighet vi altfor godt kunne kjenne oss igjen i.
Gjennom litteraturen og kunsten får vi språket til å snakke med hverandre om krisen vi står i, og om de eksistensielle spørsmålene den fører med seg. Om frykten for å miste de vi er glade i, og for selv å dø, om hva isolasjon og utrygghet med oss som menneske, og hvordan påvirker det våre sosiale relasjoner og livet slik vi kjente det. I litteraturen finner vi både forståelse og ord til samtalene det er så viktig at vi tar8.
Heldigvis har vi nok litteratur til hele byen og mer til her på huset, og selv ikke stengte dører kunne stoppe oss fra å dele den med dere. Våre e-bøker kunne enkelt lånes gjennom appen Bookbites, nye titler ble kjøpt inn så fort råd var, og vi delte våre favoritter for både store og små fra egen samling og andre digitale skattekister.
Mens Norge var stengt åpnet bibliotekene enda mer, og responsen lot ikke vente på seg. Nasjonalbiblioteket kunne melde at aldri før hadde så mange brukt deres digitale tilbud, og i september sa tallenes tale sitt – Lillehammer bibliotek hadde lånt ut hele 17 000 ebøker så langt i 2020, og lå med det på tredjeplass over norske kommuner med høyest utlån – uavhengig av innbyggertall 9! Dette synes vi selvfølgelig er utrolig stas å melde, men æren er jo deres, våre flotte, leseglade lånere! Det gleder oss stort å se at litteraturen vår finner veien ut til dere, selv fra bak fysisk stengte dører.
Lillehammer bakgårdsbibliotek
Påsken rykket stadig nærmere, og med hytteforbud og ingen lettelser på tiltakene i sikte, var det ikke annet å gjøre enn å forberede seg på en annerledespåske hjemme i egen by. Etter strømmen av henvendelser til biblioteket og baksiden av GD uken før å dømme, var det ingen tvil om at lengselen etter åpne dører og tilgang på påskelektyre var like stor, om ikke større enn vanlig, nå som påsken måtte tilbringes hjemme. Vi delte våre beste e-tips til barn og unge, voksne og dødsgod krim til lesere i alle aldre, men rekordutlån av e-bøker til tross, det er tydelig at det er lite som slår en bok mellom to permer når alt kommer til alt.
Så, tirsdag 7. april åpnet vi til stor glede for de boksultne vårt bakgårdsbibliotek, der kunne alle som ville bestille det de måtte ønske trygt hjemmefra, for så å komme innom oss på baksiden av Meierigården og hente poser fulle. Og Lillehammer, jo dere svarte med å låne 785 bøker på en dag!
LitteraTUR
Litt over en måned ut i nedstengningen hadde de fleste av oss fått merke tyngden av isolasjon og mangel på sosiale sammenkomster på både kropp og hode. Heldigvis er det flere aktiviteter som hjelper en med å beholde både vett og forstand i krisetid – lesing og turgåing for eksempel, og på selveste Verdens bokdag lanserte Litteraturhus Lillehammer en kombinasjon av nettopp de to!
Den litterære turløypen LitteraTUR tok ivrige turgåere og lesere rundt om i litteraturbyen. Løypa bestod av 14 poster rundt omkring i kommunen, og på hver post var det et sitat fra en bok av en forfatter med en viss tilknytning til Lillehammer, samt to hint for å hjelpe litt på veien. Oppgaven var å finne navn på forfatter og bok, og da svarfristen gikk ut 3. mai, hadde vi mottatt 450 forslag til svar på postene, fra 40 deltakere!
Langt over halvparten hadde funnet frem til nesten alle postene, og mange hadde klart å finne riktig svar attpåtil. Vi er dypt imponert over innsatsen og engasjementet fra turdeltakerne, så lillehamringene skal ikke se bort ifra at det blir mer LitteraTUR fra oss!
Ut(e)lånsbiblioteket
Etter suksessen med bakgårdsbiblioteket før påske, var det åpenbart at vi måtte finne en løsning for å kunne åpne opp, om ikke dørene så i alle fall hyllene våre til byen igjen, og fra 14. april stod vi parat med vårt ut(e)lånsbibliotek utenfor hovedinngangen. Her kunne forbipasserende la seg friste og låne med seg det de måtte ønske hjem, og de mer målbevisste kunne enkelt reservere titler hjemmefra, for så å komme innom oss og hente!
Pågangen fra lånere utenfor døren var jevn og trutt, og det lille tilskuddet i bybildet ble tydelig satt pris på. Hele 3630 titler ble plukket, ekspedert og lånt ut fra vårt ut(e)lånsbibliotek mellom 14. april og 28. mai! For moro skyld, og til sammenligning, kan det jo også nevnes at med et åpent, betjent og meråpent bibliotek i 2019 – var tallene for samme periode 21 022 utlån.
Men, det var jo et spørsmål som gjentok seg hver eneste dag, enten vi stod ute, eller svarte på telefoner og mail bak kulissene – når åpner dere opp dørene for oss igjen?
Mer enn en samling av bøker
28. mai kunne vi endelig dele nyheten så mange ventet på, og tirsdag 2. juni var dagen der! Dørene våre ble forsiktig åpnet opp, og for første gang på 82 dager kunne vi ønske byen velkommen inn i biblioteket igjen! Hverdagen på biblioteket slik vi kjente den både var og er imidlertid fremdeles langt unna, og slik krisetider gjerne gjør, har det å drive bibliotek i koronaens tid lært oss mye og satt ting i perspektiv.
En digital boksamling, og kreative utlånsmuligheter av papirbøker til tross, så rammet stengte bibliotekdører likevel mange. Om du ikke har egen PC hjemme, så sikrer biblioteket tilgang slik at du likevel kan betale regninger i nettbanken, eller sende inn nødvendige søknader og dokumentasjon til offentlige etater. Vi sikrer tilgang til nyheter, på nett og i dagens aviser, og gir alle mulighet til holde seg oppdatert på hva som skjer i verden og Norge – og under lammelsen av en pandemi og usikkerhet er denne tilgangen viktigere enn noen gang.
Biblioteket er et av de viktigste og mest effektive verktøyene vi har i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og digitale skiller ved å sikre alle landets borgere fri og lik tilgang til informasjon, kunnskap, forskning og litteratur. Men ikke minst, så er biblioteket et rom for samtaler på tvers av sosial tilhørighet, nasjonalitet, religion og livssyn. Med nedstengninger, karantene og isolasjon, så fikk vi alle kjenne på betydningen av å se og snakke med et annet menneske i løpet av dagen. Å ikke være helt alene. Uten møteplasser som biblioteket, er svært mange av oss veldig alene og ensomme. Stengte dører har gjort det enda tydeligere at biblioteket er langt mer enn en samling bøker, og bibliotekets samfunnsoppdrag er så mye større enn å låne disse ut.
Nå gleder vi oss til å se fremover og ta fatt på det nye året! Vi gleder oss til hverdagen sakte men sikkert kommer tilbake, til å åpne bibliotekets dører på vidt gap ut mot byen igjen og til å kunne ta imot et fullsatt publikumstorg på Litteraturhus Lillehammer – til samtalene og møtene. Vi gleder oss til å fortsette å være på jobb for Lillehammer og alle dere som bor her, og vi gleder oss til å utvikle biblioteket videre og hele tiden strekke oss mot å bli enda bedre. For dere.
Godt nytt år, kjære Lillehammer!
Kilder
1 Grethe Borgen. Mellom himmel og ord: Lillehammer bibliotek 200 år – 1810-2010. (Lillehammer, 2010), 23.
2 Borgen, Mellom himmel og ord, 40.
3 Borgen, Mellom himmel og ord, 11.
4 Borgen, Mellom himmel og ord, 43-44.
5 NTB. Bibliotekene får digital krisepakke. Sunnmørsposten, oppdatert 23. mars 2020, (oppsøkt 07.09.2020).
6 Lise Vandborg. Litteraturen kan hjælpe os gennem coronakrisen. Litteratursiden. 31. mars 2020
7 Knut Hoem. En kunstnerisk triumf. NRK. 3. april 2020.
8 Vandborg, Litteraturen kan hjælpe os gennem coronakrisen.
9 Marius Græsby. Innlandet i tet på e-bøker. Innlandet fylkeskommune. 24. september 2020
Bøkene vi leser i romjula
Når melstøvet har lagt seg, alle pakkene er åpna og freden omsider senker seg – hvilke bøker gleder vi oss til å sette oss ned med?
Vi er ikke mer gjerrige enn at vi deler leselistene våre med dere – og det beste av alt er at om du ikke rekker innom oss før jul, så kan du låne disse og mer til som ebøker i Bookbites, når som helst og uansett hvor du er!
Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!
(Trikset er å enten ta med mange små, eller ei god og tjukk bok som holder hele jula). I år blir det Marte Spurklands Pappas runer. Om historie, familie, kjærlighet og savn. Akkurat som jula.
Camilla
Marte Spurkland – Pappas runer
I 2017 fikk runeforskeren Terje Spurkland påvist en ondartet hjernesvulst. Ett år etterpå døde han, 70 år gammel. I løpet av dette siste året gikk han og hans datter, Marte Spurkland, gjennom hans siste manuskript om vårt tidligste skriftspråk, skrevet på runer, steiner, beinrester, og kirkevegger. Verket undersøker hva det tidligste skriftspråket kan si om oss. Boken er både en reise i Spurklands forskning om den tidligste norske skriftkulturen og en personlig beretning om kjærlighet, desperasjon og tapet av en far.
Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les eboka i Bookbites!
Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål?
Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål
Så kom og gå sammen med meg
Klovner i kamp – Langt å gå. Bjølsen Lyd (2015).
Rølpen går på milelange gåturer, det blogges om fargerike skalljakker og hårete turmål, det poddes om hvordan lukten av våt skogbunn påvirker vår mentale helse. Å gå er blitt en trend blant folk flest også, det er ingen forskjell mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomo lengre. Vi går i fjellet, i parken eller til jobb.
Å gå er blitt en nødvendighet for mange av oss i 2020. Behovet for å komme seg over covid-19 tåka og senke skuldra. Å få bekreftet at stien fortsatt går der den alltid har ligget i terrenget, selv om det føles som om verden er blitt snudd på hodet.
Professor Shane O`Mara har skrevet denne boken (oversatt av Bodil Engen), med et historisk tilbakeblikk på utvandringen fra Afrika for over 60.000 år siden, hvordan vi ble til et oppreist menneske, hva som egentlig skjer når si rytmisk setter den ene foten foran den andre og ikke minst hvorfor å gå har en så stor betydningen for oss både på individuelt plan og som samfunn. Boken finnes i papir hos oss her, men også som e-bok og e-lydbok i Bookbites!
For en mer filosofisk tilnærming til fotturer bør også Erling Kagges Å gå : ett skritt av gangen, nevnes. Fortvil ikke, denne gangen skriver forlegger og polfarer Kagge om å bevege seg i sakte tempo, for først da klarer du å holde følge med deg. Også denne finnes både i papir, og som ebok og elydbok!
Og pst! Lytt til Olav Stedjes Vi vandrar saman, da du legger ut på gåtur!
– Hege
I jula skal jeg sitte med pus på fanget og kose meg med juleromaner. En av de jeg har tenkt å lese er Julens ni liv av Florence McNicoll. Forlaget sier “En hjertevarm fortelling om ensomhet, kjærlighet og betydningen av pelskledde venner” og jeg svarer JA TAKK!
Elisabeth
Florence McNicoll; oversatt av Veronica Garten – Julens ni liv
Battersea Dogs and Cats Home er et dyrepensjonat som tar seg av de uønskede, forlatte og mishandlede dyrene i London. Nå er det jul, og Laura har satt seg to mål: hun skal finne et hjem til Felicia, en mannevond katt med et hjerte av gull, og hun skal få kjæresten Rob til å like katter. Rob klarer ikke forstå hvorfor Laura tilbringer så mye tid der, men for Laura er dyrene bare jobben hennes, de er livet hennes. I løpet av desember møter Laura ni forskjellige mennesker som trenger litt ekstra kjærlighet i livene sine, noe de kan finne i form av kjæledyr. Alle trenger selskap i julen, og når den kjekke Aaron kommer inn døra, tar han med seg både Felicia og hjertet til Laura.
Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les/lytt til eboka i Bookbites!
Jeg skal høre Menn vi høstet av Jesmyn Ward som lydbok i Bookbites. Tidligere i år leste jeg Wards Syng, gravløse, syng, som var en rystende og glitrende roman. Menn vi høstet, som blant anna handler om hvordan fattigdom og rasisme systematisk påvirker menneskers liv i USA, skal etter sigende være minst like god. Boka kan også lånes som ebok og papirbok.
Sissel
Jesmyn Ward; oversatt av Bente Klinge – Menn vi høstet
Jesmyn Ward trengte å skrive for å bearbeide sorgen over tapet av fem unge menn i sin nærmeste krets- deriblant sin egen bror. “Menn vi høstet” er et forsøk på å besvare det uunngåelige spørsmålet- hvorfor måtte disse unge mennene dø? Svaret ligger i bakgrunnen deres. De kom alle fra områder preget av arbeidsløshet, fattigdom, oppløste familier og narkotikamisbruk. Boken har blitt et tankevekkende vitnesbyrd, der Ward peker på svakhetene i et system som teoretisk gir alle en mulighet til å nå den amerikanske drømmen, men som i praksis fremkaller fattigdom, rasisme og utenforskap.
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les/lytt til eboka i Bookbites!
Her møter vi Lea, som har flyttet på hybel for å gå på videregående. Lea prøver å late som at alt er bra, men sannheten er at hun ikke har venner og hun har ei mor som er psykisk syk. For å få venner later Lea som at hun er Vilde. Vilde er kul og morsom. Vilde har ikke ei mor som lider av depresjon. Vilde er sterk og kan ikke såres. Men så skjer det noe som gjør at Vilde blir borte. Klarer Lea å være seg selv fullt og helt? Ei bok om psykisk sykdom, ensomhet og identitet, denne blir nok sår å lese, men det er et viktig tema som tas opp.
Henriette
Helene Guåker – Høgspenning livsfare
Lea går på vidaregåande og bur aleine på hybel. Ho har ingen vener, og mammaen hennar ligg sjuk i senga heime på garden. Lea gjer alt ho kan, men samme kva ho sier eller gjer står ikkje mamma opp. Lea blir nokon andre. Ho blir til Vilde, som er smart, morosam og kul. Vilde kan greie alt i hele verda: ho kan få seg vener, og ho kan få seg kjærast. Men plutseleg skjer det noko som gjer at Vilde sluttar å eksistere, og Lea klarer ikkje noko anna enn å vere Lea igjen. Dette er ei forteljing om psykisk sjukdom.
Omtale ved forlaget. Boka kan lånas på papir av oss her, og som ebok i Bookbites!
En fantasy for ungdom som jeg har gått glipp av. På 1800-tallet er England befolket av vetter, vesener fra den andre siden. Menneskene lever side om side med vettene, men kontakten mellom dem er preget av hat og mistenksomhet. Vi blir kjent med Barth og søsteren hans Hettie, de er oddinger (avkommet til en vette og et menneske) og disse vesenene vil ingen vite av. Blir de sett, kan det bety døden. Forfatteren var inspirert av J.K. Rowling når han skrev boka, så for en Harry Potter kjenner er det nok mye gjenkjennelig.
Henriette
Stefan Bachmann; oversatt av Torstein Bugge Høverstad – Oddingen
Ikke bli sett, så blir du ikke hengt. Barth og lillesøsteren Hettie lever etter denne regelen i vetteslummen i Bath. De er oddinger, halvt menneske og halvt alv, og hatet av begge. Én del mordmysterium, én del poetisk fantasy og én del steampunkeventyr. Oddingen er Stefan Bachmanns uforglemmelige, originale og helt enkelt fabelaktige debutroman.
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
ENDELIG kommer det mer fra denne fantastiske forfatteren. Hun slo gjennom med Ravneringene-trilogien og handlingen i Jernulven foregår i samme univers. Juva er ei ung jente som stammer fra en slekt av synske, som kalles blodlesere. Juva har derimot vendt tradisjonene ryggen, hun vil heller jage og drepe ulver. Så blir familien truet av Vardari, et samfunn av udødelige og Juva må vende tilbake til familien. Denne ser jeg veldig frem til å få lest!
Henriette
Siri Pettersen – Jernulven
Juva hater blodlesere. De skal kunne se og lese fremtiden, men det er bare juks. Juva vet det fordi hun selv er av deres ætt, men etter en traumatisk opplevelse i barndommen da faren hennes døde vil hun ikke ha noe med dem å gjøre. Men så skjer det noe grusomt og dramatisk, og Juva har ikke lenger noe valg. En spennende og kompleks fantasyroman fra samme univers som Ravneringene-trilogien, første bok i en ny trilogi. Det handler om blod, begjær, avhengighet og angst.
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
Christine Koht er en komiker jeg har likt lenge, og som mange andre har jeg fulgt med på hennes kamp mot uhelbredelig kreft. Kohts bok er skrevet av Joachim Førsund, som også laget en podkast om Christine i 2019. I denne boka snakker Christine ut om fortiden sin, om alle hemmeligheter i både hennes og familien hennes sitt liv. En sterk historie som jeg ser frem til å få lest.
Henriette
Joachim Førsund – Kohts bok
«Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle fortelle om alt sammen. Mye av det jeg skal fortelle er flaut, jeg har skammet meg noe helt forferdelig. Og noe er hemmeligheter. Hemmeligheter vår familie ikke har snakket om. Men nå tenker jeg: Søren heller. Fasaden min er borte.
Hvis det skal være noen vits med denne boken, nå, etter alt jeg har vært igjennom, og mens jeg ennå lever, så kan jeg like gjerne fortelle alt. Alt jeg har vært redd for, alt jeg har skammet meg over, alt jeg har angret på, alt jeg har villet skjule for andre; det blir så smått i møtet med døden.»
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
I jula skal jeg lese biografien om Fridtjof Nansen. Andre bind, Utfordreren, kom nylig, og det første, Oppdageren, har ligget på nattbordet mitt i flere omganger. Nå vil jeg sitte i en myk sofa med pledd og kakao og lese om snø og kulde og enorm drivkraft. Om menn som gikk ute i opp til minus 40 grader, men skinnklær som frøys til is på kroppen, mens de trakk sleder på 100 kg. I tre år var Nansen ute i isødet på nordpol-ferden. Men han ble jo så mye mer enn en polfarer – anerkjent forsker, politiker og fredsprisvinner! Kanskje rekker jeg begge bindene – men jeg må nok en del ut på ski også i jula!
Birgithe
Harald Dag Jølle – Nansen : Utfordreren
Bind nummer to i beretningen om en norsk bauta. «Der falt det største treet i skogen, kjæmpen mellom malmfurene» var Aftenpostens beskrivelse av Fritjof Nansen da han døde 13. mai 1930. Han har blitt stående som en av de mest bemerkelsesverdige nordmennene gjennom tidene. Forsker, polfarer, politiker og høykommissær for flyktninger. Nansen gikk til oppgavene med en veldig kraft. Historiker Harald Dag Jølle går tett på Nansen, og kaster også lys over hans vrangsider. En vanskelig far og krevende ektemann. En nettverksbygger, men en mann med få nære relasjoner. Unionsmotstanderen som gikk inn i arbeidet med norsk løsrivelse fra Sverige. Forsvarsforkjemperen som var tilhenger av nedrustning. Jølle har saumfart kildene og tegner et mangefasettert bilde av den verdenskjente nordmannen.
Omtale ved forlaget. Papirbøkene kan lånes hos oss her, og andre bind kan leses som ebok i Bookbites!
Alf Prøysen passer hele året, men ekstra godt i romjul’n. Tekstene hans har mye varme, men også en passelig dose besk kritikk av samfunn, folk og fe.
Cathrine
Jeg gleder meg til å få lest den splitter nye og kritikerroste boka Almuens opera – Om Trost i taklampa og litterære klasseskiller i Alf Prøysens forfatterskap av Bjørn Ivar Fyksen, men korter gjerne ventetida med høytlesning av Den grønne votten – og da i nyutgaven fra noen år tilbake med Øyvind Torseters fine illustrasjoner. I kveldinga setter jeg meg ved peisen og leser noen Lørdagsstubber, eller en novelle eller to fra Folket i plassgrenda – noveller i utvalg ved Kjell Askildsen.
I sistnevnte (samt i boka Jul med Prøysen) finnes en av julehistoriene jeg setter aller høyest, den om a «Matja Madonna»: Hu Matja kjem itte imot deg og ler og gir deg gaver om julekvelden, hu går framfor deg og tar de tyngste mjølkkrøttera fysstedag.
Du finner et godt utvalg av Prøysen både som papirbøker og lydbøker på CD, og som ebøker i Bookbites. Og når du har litt Prøysen innabords, passer det perfekt å avrunde året med Bjørn Hatteruds fine bok Mjøsa rundt med mor – og den er inne både som papirbok og ebok!
Von Schirach skriver med stødig penn om hvordan opplevelsen av skyld, straff og rettferdighet står i sentrum av det å være menneske. Nydelig novellekunst!
Kjetil
Ferdinand von Schirach; oversatt av Sverre Dahl – Skyld
Som tittelen uttrykker får vi i denne boka innblikk i spørsmål forbundet med skyld. Når er et menneske skyldig? Hvilke former for skyld finnes? Og på hvilken måte gjør en forsvarer seg selv skyldig når han forsvarer en skyldig klient? Historiene tar for seg alt fra det hverdagslige til det helt ekstraordinære, hvor spørsmål om skyld og rettferdighet berøres på ulikt sett. Kan en kone, som har levd år med overgrep fra sin brutale ektemann, fordømmes når hun omsider en natt tar livet av ham?
Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses som ebok i Bookbites!
Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!
De beste julebøkene til barna som venter på julaften!
Advent er ventetid. Vi venter på at pepperkakene skal bli ferdigstekte. Vi venter på julekortene fra gamle tanter. Vi venter i kassakø på den lokale matbutikken. Vi venter på snøen. Vi venter på julebesøket. Vi venter og lengter etter selveste juleaften.
Midt oppe i den utålmodige nedtellingen hos barna, og den altomslukende travelheten hos de voksne, må vi likevel finne et ledig rom sammen, der hvor ingenting annet enn selveste julefortellingen får ta opp plassen. Lange huskelister og rødglødende mobiler må legges til side til fordel for korte tekstutdrag eller den lengre historien. Enten du leser for deg selv eller høyt for andre.
Men hvilken er DEN ultimate julefortellingen? Dette spørsmålet er det like mange svar på som det er julebøker og fortellinger. Opp igjennom årene har det kommet skjønnlitterære bøker samtidig med julekalenderne som ruller og går på tv. På den måten kan man lese boka og se serien parallelt. Andre bøker står på egne ben, hvor vi leser om alt fra kentaurer til hissige gårdsnisser. Bøkene er ofte delt opp i 24 deler eller kapitler, og kan på den måten fint fungere som høytlesningsbok gjennom hele adventstiden. Barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer bibliotek presenterer herved et lite knippe av nyere adventskalenderbøker:
Uansett hva som er din og familiens litterære juletradisjon, ta den frem i desember og skap gode leseopplevelser i førjulstiden. Husk at julestemning er ikke noe man får, det er noe man selv lager.
Historien og illustrasjonene gjør at boka blir like søt som en karamell!
Hege
Ulf Stark og Eva Eriksson – Jul i Storskogen
Dyra i den store skogen venter på jula og på nissen. Men de vet ikke riktig hva jul er eller hvem nissen er. De vet at det noe fint, at det skal være god mat og at det skal henge pene ting i trærne. Kaninfamilien er allerede i full gang med å lage kjøttkaker og nøttekaker, lage sanger og taler, og barna hopper og sprett rundt de voksne og er mest i veien. Men dyra begynner å bli utålmodig og lurer på om jula kommer snart og hvor nissen blir av. Det bor faktisk en nisse i den store skogen. Han heter Frese og er en illsint gammel gårdsnisse, som ikke har noe å gjøre etter at menneskene dyra har flyttet fra gården. Men en dag står de to kaninbarna Nina og Kain utenfor døra hans og ber ham bli med dem. Julekalenderbok for barnehagebarn og småtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan reservere boken hos oss her!
Årets mest rørende julefortelling om tap, ensomhet og sorg.
Hege
Simon Stranger og Shwan Dler Qaradaki – Adventsstjernen
11 år gamle Stella fra Norge og 17 år gamle Yousef fra Palestina lever helt ulike liv. Stella har en pappa som er politi og en mamma som er borte. Yousef er flyktning med avslag på oppholdstillatelsen. En desember dag møtes de i en låve, og innser snart at under stjernehimmelen er de mer like enn de kanskje tror. Dette er en hjertevarm og tankevekkende julekalenderbok med 24 fortellinger om flukt og hjemløshet, men også om vennskapsbånd og det å høre til. Julekalenderbok for mellomtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Dette er en adventsbok full av action, spenning og juleglede!
Hege
Christian Wiik Gjerde og Ingrid Dos Santos – Jul på Bukken hotell
Den første desember sjekkar Fredrik og foreldra inn på Bukken hotell. Men alt er ikkje heilt som det skal vere der. Ein geitebukk går laus på hotellet, oppunder taket flyg det fuglar med nisselue og skjegg, og Fredrik høyrer rare lydar ingen andre kan høyre. Men alt endrar seg den dagen han treffer nissejenta Fryd. Dei får vite at den fråfalne nissen Krampus har kidnappa Erkenissen, og no er dei nødt til å redde jula og hindre at nissane endar i Den evige kvile. Julefortelling for mellomtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Stjernestøv er NRK Supers julekalender 2020, og fungerer minst like bra i bokform!
Hege
Karianne Lund, Ida Sagmo Tvedte og Mateusz Pek – Stjernebarnet
Ni år gamle Jo opplever at foreldrene skal skilles. Sammen med mamma og søsknene flytter han til et nytt sted. Det blir en vanskelig start i julemåneden. I begynnelsen skjærer alt seg for Jo, men så blir han kjent med den sterke og uredde Elly. Hun kommer fra et sted hvor stjernefolket bor. Hun gir ham mot til å håndtere alt det nye som skjer i livet hans. Denne julekalenderhistorien handler om hvordan det er å gå inn i desember når familien og hjemmet er i oppløsning. Julekalenderbok for små- og mellomtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Alternativ julekalender for hele familien!
Hege
Björg Thorhallsdottir og Cade Roster Pitch – Magisk jul
Dette er en alternativ julekalender der hele familien kan samles både om aktiviteter og samtaler. I tillegg inneholder den originale bilder og et nyskrevet juleeventyr. Sakprosa for små- og mellomtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Morsom og spennende adventsbok for de minste!
Hege
Mats Strandberg og Sofie Falkenhem – Det helt sanne juleeventyret om kentauren som ville hjem
Kentauren Ken har vært borte fra familien sin lenge, og nå vil han hjem igjen til jul. Det er 1. desember, og han galopperer hjemover til kentaurenes rike. Det snør, og veien er lang og kald. Ken føler seg fryktelig ensom. Men på veien møter han en rekke figurer fra eventyrverdenen og lærer at man ikke skal tro alt man leser. Når han prøver å redde en prinsesse som sitter alene i tårnet sitt, finner han for eksempel ut at hun slettes ikke vil reddes allikevel; hun har jo plantet tornebusker for å holde inntrengere ute. Rødhette har tjent seg rik på å spre løgner om bestemora og ulven, og julenissen oppfører seg helt merkelig. Boka har 24 kapitler med fargerike illustrasjoner og spennende avslutninger på hvert kapittel. Illustrert fortelling for førskolebarn-/småskoletrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Og om ingen av disse falt helt i smak, og du heller vil finne gamle svisker dynket med nostalgi, kan du ta en titt i katalogen vår her! Vi har noe for enhver julefortellingsmak!
Lillehammer bibliotek ønsker dere en gledelig lesejul!
Med kjærleik for språk, litteraturen og biblioteket!
Som gjest hos Lillehammer bibliotek har du heilt sikkert blitt ønskt velkomen på klingande døl av vår Kari Søyland Haugødegård, idet du trør innanfor dørene. Dei siste nitten åra har biblioteket vore hennar arbeidsplass. No ventar pensjonisttida, og Lillehammer bibliotek mistar si ‘førstedame’, ein litteraturformidlar av høgste rang, og ein tilsatt som er omsorgsfull, varm og serviceinnstilt som få. Ho vil bli høgt sakna av både tilsatte og besøkjande, og heldigvis er den kjensla gjensidig!
Vi tok ein prat med Kari før hennar siste arbeidsdag. Kva tenkjer ho er det beste med biblioteket? Kva hugsar ho best, og kva kjem ho til å sakna mest? Og som alltid, blir det nok av gode boktips óg!
Ein av dei tre luraste tinga eg har gjort i mitt liv, var å byrje å jobbe her på biblioteket!
Biblioteket er noko av det finaste som finst, meiner Kari. Her er ingen dørstokk, her er ope for alle. Du kan gå her og låne det du vil, eller du kan berre vere her – åleine, eller saman med andre Her opnar seg ei heilt ny verd og rom for samtaler og deling av litteratur og leseopplevingar! Lillehammer har jo ikkje minst den luksusen å ha bibliotek og Litteraturhus under same tak – det sikrar forfattarmøte og samtalar av høg kvalitet! Mitt beste minne blant mange Litteraturhuskveldar er frå nokre år tilbake då Levi Henriksen gjesta huset for å spille, syngje og prate om den nyaste boka si då. Eg er så glad i han, han er så gjennomført den han er, og bøkene hans viser så godt at livet treng ikkje vera større enn kvardagen.
Leseglede og høgtlesning
Enkelt å kunne bli godt kjent med litteratur er óg noko av det eg har likt best med jobben. Eg er nysgjerrig og har oppdaga mykje som eg truleg ikkje ville ha gjort hadde eg ikkje jobba her. Dessutan får du så mange anbefalinger, både frå lånarane og kollegar. Vi er så ulike alle som jobbar her, både i alder, interesser og personligheit, så vi gjer kvarandre betre heile tida. Men det som er aller mest morosamt, er å få tilbakemeldinger frå dei du har anbefalt bøker til, om at du har klart å treffe riktig. Det er ikkje noko som slår den kjensla! Og det synes eg at lillehamringane er veldig flinke på – å gje tilbakemeldinger og ros. Det har nok mykje med dei engasjerte og dyktige tilsatte her å gjera, trur eg, entusiasme og leseglede er smittande, og gir ein lyst til å dele vidare og attende!
Og er det ein ting Kari er kjend for, så er det å spre leseglede! Vi lurte på om ho ikkje hadde eit tips til å finne og halde på denne lesegleda og lysta, som så mange av oss ønsker å finne, men ikkje alltid heilt klarer å lokalisere. Ja! kjem det raskt frå Kari. Høgtlesing! Det meiner eg bestemt er noko som funkar, og det passar for alle i alle aldrar. Eg las til dømes ofte høgt for klassa mi då eg jobba som lærar på ungdomsskulen, og det hende rett som det var at dei spurte om dei ikkje kunne sleppe friminuttet, slik at dei fekk høyre meir. Så om du har born, anbefalar eg varmt Sue Townsend si Hemmelig dagbok for Adrian Mole 13 3/4 år, og Anders Jacobsson si Berts dagbok, dei er midt i blinken fra 10 år og oppover!
Vi er aldri for gamle til å bli lese for, tenkjer eg. Sjå berre på arrangement som Strikk & Lytt, eller lydboka som medie. Det er ei heilt eiga glede og oppleving å bli fortalt historier for.
Bøkene eg aldri gløymer og nye begeistringar
På spørsmål om kva for ei bok ho aldri kjem til å gløyme, var svaret raskt Arto Paasilinna si Milda makter (høyr den helst på lydbok, den er så godt lese!), her møter vi vår herre der oppe, som er så oppgjeven over menneskeslekta at han måtte ha seg eit sabbatsår. Men kven skal da vere vikar? Erkeengelen Gabriel og St. Peter leitar verda rundt, men det viser seg at både paven og erkebiskopen er syndigare enn dei fleste. Men så, får dei auge på ein kranførar som satt høgt der oppe…
Den boka var altså så morosam, ler Kari, før ho så er snar til å nemne at ho óg anbefaler Kollektivt selvmord, og at ho dessutan er veldig begeistra for Håkan Nesser si Skyggen og regnet. Han skriv mykje krim, men denne handlar meir om folka, relasjonane og årsaka som følgde fram til handlinga, det som er rundt og bak. Og om ho får lov til å nemne ei til, og det får ho sjølvsagt! – så vil ho trekke fram Karin Smirnoff, som er den nyaste begeistringa hennar. Eg er heilt fortapt i universet og språket hennar, men eg anbefaler å lese ho på svensk. Det er nett som med Paul Auster – han er helt klart best på originalspråket (les 4 3 2 1)!
For Kari er både ein dialekt -og nynorskforkjempar, og alle som har fått anbefalt ei bok av Kari, veit at det er spesielt ein faktor som er heilt avgjerande for kor god ho syns boka er – språket.
Litteraturen som samtaleopnar
Kari er kanskje aller mest i sitt ess da ho entrar scenen på Bok for dagen, for å framsnakke ei bok ho synst litt ekstra om. I alt har ho halde heile tjueåtte Bok for dagen, og har ingen planar om å gje seg enno – for sjølv om ho no blir pensjonist, har Kari heldigvis takka ja til å gjeste scena vår med både jamne og ujamne mellomrom. Men er det mulig å velje ei favoritt blant alle desse tjueåtte bøkene?
Jau. Fuglane av Tarjei Vesaas var ei av dei første Bok for dagen eg heldt, fortel Kari, og den er framleis ei av mine favorittar. Eg har alltid vore veldig opptatt av denne boka, og har lest ho mange gonger (Dessuten var Vesaas i likheit med Olav H. Hauge, ein katteperson, og det i seg sjølv er jo eit kvalitetsstempel). Og etter at eg var ferdig med å snakke om boka, rekte ei dame blant publikum opp handa og fortalte med tårer i augo at ho ‘har ein Mattis heime’. Det varma veldig, at boka opna det samtalerommet og ho våga å dele det.
Det er dette litteraturen handler om óg, tenkjer eg: å skape rom for å dele og prate om tankar, liv og erfaringar. Det gjer oss mindre aleine i livet.
Det same gjeld for boka Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon. Er det ei bok alle burde lese så er det denne. Ho handler om måten vi møter folk som er annleis enn det vi har sett som norm, slik at dei kan fungere i sosiale relasjonar og ha det bra. Mitt eige eksemplar av boka er heilt utslitt. Eg har anbefalt ho ofte til folk eg veit jobbar med barn og unge, og alle har gitt tilbakemelding på at dette er ei viktig bok. Vi må forstå at folk er forskjellige, og at vi er verdifulle på kvar vår måte.
Det har vore ei gåve å kunne glede seg til å gå på jobb kvar dag.
Men, som pensjonist gler eg meg nok mest til å gjer det eg vil, når eg vil. Å ikkje vere låst til klokke og dato med mindre eg har bestemt det sjølv. Det beste med å få jobbe på Lillehammer bibliotek har vore alle folka eg har fått møte og bli kjend med. Først og fremst fine kollegar sjølvsagt, men óg alle dei nesten 600 som er innom oss kvar dag. Sidan eg står i skranken ved inngangen, får eg si hei til dei fleste, og med åra har det blitt mange faste. Det einaste negative eg kan kome på med denne jobben, er at eg ikkje har hatt tida til å lese alt eg vil, men det gjeld nok alle yrkesaktive, vil eg tru. Og eg allereie byrja å lese av lyst! Den aller første boka eg les som pensjonist fekk eg anbefalt av kollega og med-pensjonist Grethe Borgen – Kvinnen ved 1000 grader : Herbjörg María Björnsson forteller, av Hallgrímur Helgason.
Og heilt til slutt Kari, har du nokre siste boktips til oss, før du blir pensjonist? Og her er Kari aldri vond å be – ja, de skal få ei liste av meg! Og den lista, den deler vi sjølvsagt med alle dykk, med ønskje om mange gode lesaropplevingar frå oss og Kari!
Babels hus av P.C Jersild
Italienske sko av Henning Mankell
Fallvann av Mikael Niemi
How green was my valley av R. Llwellyn (på lydbok!)
Bokknask eller knep?
I kveld er All Hallows Eve – eller allehelgensaften, den innledende kvelden til en tredagers feiring til minne om de vi har mistet. Det sies dessuten, at grensene mellom den virkelige verden og åndeverdenen er litt skjørere i kveld, at de åpnes for de døde slik at de kan vende tilbake til sine jordlige hjem denne ene gangen i året. Med det på minne, er kanskje ikke tanken på kunne møte på ulike former for overnaturlige vesener plutselig så usannsynlig lenger? Og om du er en av de som setter pris på et godt grøss, som vil lese historier hvor grensene mellom verdenene ikke bare er litt utvisket men snarere helt borte, eller som fascineres av alt det vi ikke vet, så vil du nok finne godt selskap i dette litterære knasket!
Vi ønsker dere en fryktelig god allehelgensaften!
Mørkt, eksistensielt og bisart, men også politisk, poetisk og skarp! En hyllest til William Blake, OG et mordmysterium hvor det raskt sås tvil om morderen er menneske eller ikke…
Camilla
Olga Tokarczuk – Før plogen din over de dødes knokler
Særegen roman av Nobelprisvinner i litteratur, Olga Tokarczuk. Nominert til Man Booker International 2019. I en øde polsk landsby finner engelsklæreren og amatørastrologen Janina Duszejko naboen sin død på gulvet i hans hjem. Omstendighetene rundt dødsfallet er mystiske, og Janina legger merke til at det står flere hjorter utenfor vinduet. Kan dyrene ha hatt noe med dødsfallet å gjøre? Når flere landsbyboere blir funnet døde, alle tilknyttet den lokale jaktklubben, engasjerer Janina seg i etterforskningen. Det er det ikke alle som er like begeistret for.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken her, eller låne den gjennom Bookbites!
Uslåelig nervepirrende og paranoid spenning fra dronningen av uhygge!
Camilla
Agatha Christie – And then there were none
Ti gjester er invitert til en øde øy. De er fremmede for hverandre, har tilsynelatende lite til felles, men er alle lokket ut til en villa på en øy utenfor Devons kyst av den mystiske U. N. Owen. Ved middagen spilles det av et opptak, hvor stemmen til den ennå ukjente verten anklager hver av gjestene for å skjule en hemmelighet. Samme kveld blir den tidligere uforsvarlige sjåføren Tony Marston funnet drept av en dødelig dose cyanide, og spenningen eskalerer likt med at det går opp for de gjenlevende at morderen ikke bare er blant dem, men forbereder seg på å slå til igjen og igjen…
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken her, eller låne den norske oversettelsen Og dermed var det ingen i Bookbites!
André Bjerke – Drømmen, draugen og dauingen
Fra bokens forord, kan vi lese at André Bjerke i februar 1973, fikk et hyggelig brev med et uhyggelig oppdrag fra Den norske Bokklubben – å lage en antologi av bokstavelig talt hårreisende historier. Etter å ha gjenoppfrisket alle de grøss han i livets løp hadde opplevd under leselampen, forslo Bjerke å redigere tre slike antologier – nemlig en samling spøkelseshistorier fra alle land hvor det virkelig spøker (det vil si England), en samling av de fantastiske fortellingene som står igjen dersom en ikke tar med science fiction og spøkelseshistorier (også her troner England), og til slutt en samling norske grøssere.
De to førstnevnte samlingene Kaldt nedover ryggen og I himmelen og på jorden kom i 1975 og 1976, og fem år etter brevet fra Bokklubben forelå Drømmen, draugen og dauingen. Bjerke ber leseren om ikke å bli skremt dersom hen hører en rar lyd slå opp fra bladene, det er nemlig bare redaktøren som trekker et lettelsens sukk over at en relativt vrien og krevende antologi nå har kommet til sitt punktum. Hvorfor norske grøssere har vært så vanskelig å samle får du nesten lese Bjerkes redegjørelse for selv, men som leser kan jeg ikke annet enn å være ytterst takknemlig for at han aldri ga opp!
Vi har alle antologiene i vår samling, men de kan også leses på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek!
Snikende ubehag på sitt aller beste! Og dessuten mesterlig komponert av Ravatn som (tilsynelatende) uanstrengt fletter inn Bartóks ‘Ridder Blåskjeggs Borg’, Freuds Übertragungsliebe OG den greske tragediens avgjørende peripeti på en høyst tilfredsstillende måte. Jeg er vilt begeistret!
Camilla
Agnes Ravatn – Dei sju dørene
Nina Wisløff er ein vonbroten førsteamanuensis i litteratur ved Universitetet i Bergen. No skal huset ho deler med ektemannen i Birkeveien, den travle helsebyråden Mads, rivast for å gjere plass til den nye traséen til Bybanen. Dei treng ein ny plass å bu, og Nina reiser på synfaring med dottera Ingeborg. Men brått forsvinn leigebuaren deira, åleinemora Mari Nilsen. Etterforskinga blir raskt lukka, og stille tek Nina på seg oppgåva med å finne ut av kva som skjedde. Oppdaginga hennar viser seg å få store konsekvensar for både ho og resten av familien.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken her, eller låne den i Bookbites!
Hele samlingen rommer en indre, snikende mystikk, men om du skal lese kun en novelle i kveld, er Stumme gjester intet annet enn en god, klassisk spøkelseshistorie!
Camilla
William Heinesen – Laterna Magica
William Heinesen står bak rekke en rekke diktsamlinger som plasserer ham blant de fremste i vårt århundres færøyske lyrikk, men det er imidlertid som romanforfatter han har fått internasjonal oppmerksomhet, og brevromanen Det gode håp (1964) sikret ham Nordisk Råds Litteraturpris. William Heinesen skrev også flere betydelige novellesamlinger, og Laterna Magica ble hans siste novelleutgivelse.
Omtale fra Store Norske Leksikon. Samlingen kan du bestille her, eller lese den digitaliserte utgaven i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek!
Grøss og gru!
Straks er vi der hvor vi skal grøsse og grue oss i høstmørket. Det er om å gjøre å skremme naboen med knask eller knep og spise godteri til man får mageknip. Gresskaret skal dekoreres og settes ut på trappa. Utkledningsdrakta skal aller helst passe også i år. Men hva skal man fylle tiden med mellom hver gang noen ringer på døra? Jo, nifse historier og skumle filmer!
Biblioteket har laget en liten guide over historier vi vet vil få hårene til å reise seg, og filmene – ja, de har vi sett både en og to ganger (med popcorn og pute!).
Omtalene er hentet fra Biblioteksentralen og omslagene er henter fra de respektive forlagene. Barnebibliotekarene har i tillegg skrevet hvilken alder bøkene og filmene passer for. God halloween!
Ingen andre enn oss av Mari Moen Holsve (Cappelen Damm, 2020)
For to år siden herjet en seriemorder i Skymdal. For ett år siden skremte noe bygdas unge til taushet. Nå skjer det igjen i Norges skumleste bygd. Noen satte fyr på skolen og låste klasseromsdøra fra utsiden. Ungdommene har så vidt vendt seg til hverdagen igjen, og de er lei av å være redde. Hares, Marie, Thale og Calmeyer må samarbeide og trosse autoritetene for å finne ut hvem som prøver å skremme dem bort fra bygda.
Dette er den tredje boka fra den lille bygda Skymdal. Forfatter Mari Moen Holsve vant Bokslukerprisen i 2019 med “Ingen sover trygt i natt”. Passer for uredde lesere på mellom- og ungdomstrinnet.
Småbarnsuppe av Bjørn Ousland (Cappelen Damm, 2015)
Mystiske ting har begynt å skje. Små barn forsvinner om natten. Alle foreldre er livredde og passer ekstra godt på når de sier god natt. Foreldrene til småen og søsteren hans er ekstra påpasselige når de legger barna. For barn som blir borte er kidnappet av hekser og trollmenn som skal koke suppe på dem inne i heksegrotten dypt inne i en vulkan.
Tro det eller ei, dette er en billedbok for barn i førskolealderen og de på småtrinnet.
Hjelp, skolen lever! av Max Brallier (Zeppelin forlag, 2020)
Grøsserud grunnskole er en skole helt utenom det vanlige. Sam Graves har nylig fått jobb som vakt i skolegangene, en jobb han ikke er altfor oppspilt på. Men det viser seg snart at ansvarsområdene hans går langt utover å minne vennene sine på å komme til timen i tide, han må jobbe for å holde dem i live.
Ny illustrert lettlestserie fra forfatteren bak suksessen Den siste gjengen på jorda. Passer utmerket for bokslukere på småtrinnet!
Den lille mareritt-butikken og kile-krisen av Magdalena Hai (Fontini, 2020)
Ni år gamle Nina går inn i den lille mareritt-butikken i håp om å få seg jobb. Der blir hun møtt av et merkelig syn, butikkinnehaveren ruller rundt på gulvet i ukontrollerbar latter, som om han blir kilt av en usynlig hånd. Nina får hjelp av et spøkelse ved navn Paddy, og sammen begynner de å lete etter et pulver som kan u-kile innehaveren, men det er ikke lett når innehaverens kjæledyrblekksprut planlegger
verdensherredømme.
Morsom og ufarlig grøss som passer for småtrinnet.
Opptaksprøven av Arne Svingen (Gyldendal, 2020)
David har flyttet til et nytt sted hvor han ikke kjenner noen. Når han møter en guttegjeng på tre som tilbyr ham å være med dem, blir han glad, men det viser seg at denne gjengen absolutt ikke er for pingler. Som en opptaksprøve gir de David i oppgave å ringe på døra til en gammel dame
og spørre henne hvorfor hun ikke blunker. Når David blir invitert inn på småkaker, har han ingen anelse om at han er på vei inn i sitt livs verste mareritt.
Dette er klassisk grøsser-grøss for de beinharde ureddharene på mellomtrinnet.
Mareritt av Linn T. Sunne (Samlaget, 2019)
Mattias bråvaknar av skriket til ei jente. Han har drøymt om røyk og flammer. Det både lukta og høyrdest ut som ekte brann. Det er som om skrekken til jenta set seg i Mattias. Draumane vil ikkje gi seg. Mattias undrar på kven jenta som skrik er, og kva ho vil. Serien «Grøss og gru» utgis i samarbeid med Leser søker bok.
Lettlest grøss for mellom- og ungdomstrinnet som funker!
Glow og grøss : sminketips til Halloween, hverdag og fest av Karolina Maria Griciute (Cappelen Damm, 2020)
I denne sminketipsboka får man profesjonelle triks til å legge den perfekte sminken. Steg-for-steg viser boka hvordan man kan legge en fin og naturlig hverdags-look, glow og glam til fest, eller årets beste Halloween-grøss.
Dette er proft og tøft!
Miss Peregrine`s home for peculiar children (DVD, 2016)
Miss Peregrine’s home for peculiar children er basert på den populæreungdomsboken med samme tittel. Seksten år gamle Jacob havner ved en tilfeldighet på en mystisk øy, der han oppdager de falleferdige ruinene av Miss Peregrine’s School for Peculiar Children. Jakob begynner å
utforske de forlatte soverommene og gangene, og oppdager at de forsvunne beboerne var langt mer enn særegne; de hadde overnaturlige krefter. Så viser det seg at de underlige barna så visst ikke er borte fra øya likevel.
Tim Burton er regissør, trenger jeg å si noe mer? Aldersgrense 12 år.
Zombiejegerne av Annika Widholm (Omnipax, 2020)
Malva og Hanna er på kjøpesenteret sammen. Malva har lyst til å gå og se i butikker, men Hanna har mer lyst til å jakte på zombier. Malva sier at zombier bare finnes på film, men så ser hun en skapning med blek hud som sleper beina etter seg. Og skapningen kommer rett mot dem. Malva og
Hanna må løpe alt de kan, men det er ikke enkelt å komme seg unna sinte zombier.
Det finnes flere bøker om Malva og Hanna. Denne gjennomillustrert zombiefortelling passer for for små- og mellomtrinnet.
Heksene av Roald Dahl; illustrert av Pénélope Bagieu
Det handler om hekser. Ikke slik de er i eventyrene, men virkelige hekser som ser ut som damer. Slike hekser er nemlig svært farlige, særlig for barn. Den vesle gutten som kommer i klørne på selveste Storheksa blir forvandlet til en mus. Av bestemor har han lært det meste om hekser, ikke minst hva som kjennetegner en heks. Men da han forviller seg inn på heksenes årsmøte, er slaget tapt.
Dette er en ny tegneserieutgave av “Heksene” som passer for de som lader opp til filmen som har norgespremiere 11. desember. Husk at hekser finnes og de er overalt!
Ingrid og Ivar på spøkelsesjakt av Katerina Janouch (Cappelen Damm, 2016)
Månen lyser inn gjennom vinduet og Ingrid og Ivar sitter i sengen og leser spøkelsesfortellinger. For å være på den sikre siden går de opp på loftet for å sjekke at det ikke finnes spøkelser der.
Dette er en passe skummel billedbok for de minste.
Halloweenhuset av Arne Svingen (Gyldendal, 2014)
Stian og Magnus er seint ute på knask eller knep. De har nesten ikke fått noe godteri da Magnus bestemmer seg for å gå til det huset der absolutt ingen barn noensinne har turt å ringe på. Stian blir stående utenfor. Da opplever han noe rart: det ene barnet etter det andre går mot huset. Er det en Halloweenfest som ingen har fortalt dem om? Men sannheten er så mye verre enn han kan forestille seg.
Svingens mørke verden er for de tøffe leserne på mellomtrinnet. Svingen er rå på grøss!
Scoob! (Blu-ray, 2020)
Her får du historien om hvordan Mystery Inc. ble dannet. Shaggy Rogers støter på en snakkende løshund, som han døper Scooby-Dooby Doo. På vei inn i et hjemsøkt hus på Halloween møter Shaggy og Scooby tre unge detektiver ved navn Fred Jones, Velma Dinkley og Daphne Blake. Inne i huset havner de ansikt til ansikt med et spøkelse, men sammen klarer de å avsløre spøkelset som en tyv i kostyme.
Aldersgrense 6 år.
8 grøss av Tom Egeland, Arne Svingen og Ingunn Aamodt (Cappelen Damm, 2019)
Her er åtte grusomme grøssernoveller. Les om hva som kan skje når du skal møte noen du bare har pratet med på nettet for første gang, eller hvorfor killerclowns og speil er så skummelt, eller hva som kan skje hvis du har klatret inn en trang tunell og ikke kommer ut.
Grøss som går gjennom marg og bein for mellomtrinnet.
Rare Reidar av Rut Granli (Gyldendal, 2018)
Det er snart Halloween og Reidar har bestemt seg for å kle seg ut som en skummel hai. Mamma syr så det durer i hele huset. Men når hun er ferdig med kostymet ser det mer ut som en død sel enn en hai. Reidar er rar, kostymet er dritt, og nå må han i tillegg ut i gata hvor alle kan se ham.
Morsom billedbok om å tørre å være rar for de aller minste.
Skolespøkelset av Eldrid Johansen (Cappelen Damm, 2013)
Lærerne har stengt av en korridor på skolen fordi veggene kan rase ut, påstår de. Ikke alle tror det stemmer. Noen av elevene mener at det spøker der, at de som går inn der i mørket, om natta, ender opp som zombier. Aman tror ikke på disse ryktene, så da klassen skal overnatte på skolen natta før Halloween, overtaler han Gina til å bli med for å sjekke. Det skulle hun ikke ha gjort…
Lettlest grøsseløve for småtrinnet.
Det lille spøkelset Laban (DVD, 2007)
I slottet Godmorgensol bor det lille spøkelset Laban og hans familie. Laban er ikke som andre spøkelser, han er nemlig mørkredd. Han er verdens snilleste spøkelse, noe som ikke er lett når man skal skremme folk og være guffen. Laban vil jo så gjerne, og han gjør det beste han kan for å kunne spøke like bra som mamma, pappa og lillesøster Labolina.
Tegnefilm spekket av spøkelser for alle aldre.
Nasjonal bibliotekdag – 1. september
Bli kjent med biblioteket ditt!
Lillehammer bibliotek markerer Nasjonal bibliotekdag 1. september!
Program for barn:
I år har vi ikke anledning til å lage en fest for barn inne i biblioteket. Derfor har vi skreddersydd et morsomt og aktiviserende opplegg som kan gjennomføres på skolene istedenfor! Vi foreslår tre ulike aktiviteter – send oss foto eller tekst fra deres lokale markering – alle bidragene er med i trekningen av en bokpakke. Oppgavene er sendt til skolene, ta kontakt om du ønsker mer info: biblioteket@lillehammer.kommune.no
Program for voksne:
Kl. 10.30 og kl. 12.30:
Lillehammer bibliotek – 210 års historie på 21 minutter.
Miniforedrag ved avtroppende biblioteksjef Grethe Borgen
Varighet: ca 21 min.
Max antall per foredrag: 25
Påmelding i utlånsskranken fra og med mandag. Av smittevernhensyn må vi ha navn og kontaktinfo.
Kl. 11.30: Miniforedrag: Glimt fra bibliotekets kunstsamling
Kunsthistoriker og bibliotekar Camilla Lostad Skrefsrud forteller om utvalgte kunstverk av Borgny Svalastog, Kjell Bendiksen og Ole Mæhle som er i bibliotekets eie.
Varighet: ca 15 min.
Max antall per foredrag: 25
Påmelding i utlånsskranken fra og med mandag. Av smittevernhensyn må vi ha navn og kontaktinfo.
Kl. 19.00: Bokbad: Heidi Linde møter Marit Borkenhagen
Se mer info i eget oppslag på Litteraturhusets nettsider eller på facebook. Krever påmelding/billett.
Generell informasjon – høsten 2020
Lillehammer bibliotek er også på gult nivå, det vil si at vi fortsetter utover høsten med vanlig åpningstid, men med et redusert tilbud.
Åpningstider:
Mandag – Torsdag kl. 10:00 – 18:00
Fredag kl. 10:00 – 15:00
Lørdag kl. 11:00 – 15:00
Meråpent er stengt inntil videre.
Les mer på våre nettsider om hvilke tjenester biblioteket tilbyr per nå.
Hvorfor markerer vi Nasjonal bibliotekdag:
Årets tema er skolebibliotek, og vi støtter kravet om å styrke skolebibliotektilbudet.
Både skole- og folkebiblioteket er rom for møter og samtaler om de temaer, tabuer og spørsmålene som opptar oss, og som litteraturen og samfunnsdebatten setter ord på. En lesende befolkning er en opplyst befolkning.
Vi vil takke alle lillehamringene som er innom biblioteket hver dag for å gjøre dette til et levende kunnskaps- og inspirasjonssenter. Og best av alt – det står i Norges lover at det skal være gratis for alle å skaffe seg kunnskap, innhente informasjon, lese en god bok, oppleve forfattermøter, fordype seg i aviser og tidsskrifter på biblioteket. Alt dette for å sikre et demokratisk Norge.
Gode introduksjonsbøker til fantasy-sjangeren
Noen ganger blir jeg altså så lei dissa “vanlige” samtidsromanene hvor du nærmest bare vasser på stedet hvil i en eneste stor hengemyr, prega av psykiske problemer, mellommenneskelige forhold av mer eller mindre interessant karakter og rein stillstand. Attpåtil er de skrivi på en såpass kunstnerisk og eksperimentell måte at du nærmest må skulke jobb for å være uthvilt nok for å klare å lese dem.
Man velger også merkelig nok bøker som klarer å gjenspeile den kjedelige og grå hverdagen vår, med et håp om at den kan fortelle deg noe om ditt liv, men det du sitter igjen etter lesinga er et skuldertrekk og en rynka nese. Og plottet klarer du knapt å forklare, for det har strengt tatt ikke skjedd en eneste ting. Hvorfor skal man orke å bruke tid på slikt?
Når de tankene melder seg, da veit jeg at det er på tide å stikke bort til fantasyhylla og finne noen gode bøker med litt driv i. Bøker hvor eksistensiell angst og famling er bytta ut med en reell kamp på død og liv. Hvor valg og konsekvenser har håndfaste resultater. Hvor karakterenes utvikling er åpenbar, ondskap er klart definert og personifisert og den kan attpåtil bekjempes – og best av alt; plastikk finnes ikke.
Men ulempa med fantasysjangeren er at den ofte er dominert av mursteinstjukke bøker, med serier lange som vonde år. Det er ikke alltid like motiverende å begynne på en bok, når du veit at du ikke får en endelig slutt før du har lest alle 15 bøkene.
Jeg har derfor valgt å trekke frem noen gode og relativt nye bøker som maksimalt har tre bøker totalt i serien. De er også noenlunde lettleste og actionfylte. Så uansett om du er fersk i fantasysjangeren, eller om du er bare ute etter en ny fantasybok å lese, bør du gi en av disse en sjanse!
Kings of the wyld / Nicholas Eames
Dette er en av få bøker jeg umiddelbart bestemte meg for å lese kun basert på omslaget. Se de beinharde kara da!
Lettlest, humoristisk og actionfylt. Du får her et fint avbrekk fra mer seriøs og dyster fantasy.
Skrivi med den ideen om at leiesoldat-grupper hadde samme status som rockeband har i vår. De reiser på turneer for å fange og drepe monstre. Det gjelder å ta på seg farefulle oppdrag for å vinne heder og gull. I byene blir det dikta historier og sanger om de, og store folkemengder stimler seg sammen for å ta de i mot når de kommer til byen.
Ellers har den et relativt vanlig plot. Lederen for noen avdanka gamle eventyrere bestemmer seg for å samle gjengen igjen for et siste eventyr. Datteren hans er blitt leiesoldat og har havnet i trøbbel. Etter et mislykket felttog har hun og en liten hær blitt innestengt i en by. Utenfor har en stor monsterhær beleiret de. Vil gjengen samles for å redde henne?
Bok to i serien, Bloody Rose, har også kommet og forfatteren er i gang med å skrive bok tre.
Tittel Kings of the wyld
Serie The band
Forfatter Eames, Nicholas
Språk Engelsk
Utgitt Orbit , 2017 . – 494 s.
Mistborn : the final empire / Brandon Sanderson
Dette er ikke akkurat en banebrytende original bok, men den er rett og slett god og underholdende. Du trenger heller ikke bekymre deg over at en må lese de andre bøkene i serien for å få en ordentlig avslutning, da denne har en tydelig slutt.
Har du lyst til å leve deg inn i en annen verden hvor det er lite dødtid og mye action, er Mistborn : the finale empire boka for deg. Mistborn er en fantasy-serie plassert trygt innenfor høyfantasien. Her har forfatter Brandon Sanderson dikta fram en godt og gjennomtenkt verden, uten tilknytning til vår, hvor en liten del av befolkningen lever som adelige, mens resten lever som slaver.
Dette må det selvfølgelig gjøres noe med, og vi får være med en brokete gjeng med kriminelle og revolusjonerende som har som mål å styrte det totalitære regimet. Noen av medlemmene har også noen spesielle evner som gjør de ekstra potente i strid.
Mistborn er en bok hvor du sjeldent rekker å kjede deg når du leser, mens andre fantasybøker ofte bygger opp plottet gradvis før det helt til slutt endelig skjer noe, er denne boka forfriskende kjapp i vendingene. Her spoles det jevnt frem til action-scenene. Skal en hær flyttes trenger vi ikke å være med på hele felttoget, så lenge vi er der da slaget holdes.
Det vil heldigvis ikke si at boka bærer preg av å likne på noe hastverksarbeid. Historia og karakterene henger imponerende godt sammen. Dette blir ekstra tydelig i de andre bøkene, hvor det viser seg at det aller meste som har foregått, langt fra er så tilfeldig som man har trodd.
Tittel The final empire
Serie Mistborn
Forfatter Brandon Sanderson
Språk Engelsk
Utgitt New York : Tom Doherty , 2006 . – 669 s.
The poppy war / R. F. Kuang
Voldelig og dyster fantasy, med mye action! Den første boka i en serie på 3.
For deg som liker en real løvetannbarn-historie. Om hvordan en lutfattig foreldreløs jente, ved navn Rin, mot alle odds, klarer å bli ditt distriktets beste elev, slik at hun kan begynne på krigsskolen for landets elite.
Her har du det tradisjonelle plottet hvor hovedpersonen går på en skole. Magi er ikke en del av samfunnet, men i en fjern fortid ryktes det å ha vært det… Men det er det få som tror på. Kanskje Rin kan motbevise de?
Fantasy basert på østlig historie er i vinden om dagen, og denne er intet unntak. Denne har benyttet Kinas historie, fra da de ble invadert av Japan, som skjelett for sin historie. Den skildrer på svært grafisk vis krigens redsel og brutalitet. Menneskenes destruktive evner kommer svært så tydelig frem i denne serien.
Bøkene er skrevet av kinesisk-amerikanske Rebecca F. Kuang, og finnes enn så lenge kun på engelsk.
Tittel The poppy war
Serie The poppy war
Forfatter R.F. Kuang
Språk Engelsk
Utgitt Harper Voyager , 2018 . – 644 s.
Vindens navn (Name of the wind) / Patrick Rothfuss
Muligens den beste fantasyboka som er skrivi på 2000-tallet. Patrick Rothfuss debuterte med denne boka og gikk fra å være helt ukjent til å bli nevnt i samme setninger som Sanderson, Tolkien og Jordan over natta.
Bestill i bibliotekkatalogen
Bestill på engelsk fra bibsøk
I vindens navn følger vi en avdanka kroeier som forteller om sitt liv til en krøniker. Igjen er vi i ganske kjent farvann. En foreldreløs lutfattig guttunge, som har et voldsomt intellekt, ståpåvilje og spesielle evner. Vi finner også her en magiskole som få kommer inn på, og det er vel ingen spoiler å si at Kvothe klarer det kunststykket.
Selv om jeg harselerer litt over den gjentagende formelen med et fattig barns reise til mektig voksen med magiske evner, så er det langt fra en samlebåndsbok vi har å gjøre med her.
Disse bøkene har nok det beste magisystemet jeg har lest. Det er grundig og godt forankret i plausible forklaringer. Verden som Rothfuss har skapt, er ekstremt rik på detaljer og bakhistorier. Hvis du virkelig vil fordype deg inn i en fantasyverden, vil du finne nok av teorier å bryne deg på her.
Boka etterføles av En vis manns frykt. Dessverre har det snart gått 10 år siden den kom ut og bok tre har enda ikke blitt gitt ut. Den skal visstnok avslutte serien. De fleste leserne av kongedreperkrøniken har derfor et like stort elsk/hat-forhold til forfatteren, som leserne av George R. Martin har. Nå må dem jaggu bli ferdige snart!
Tittel Vindens navn
Serie Kongedreperkrøniken
Forfatter Rothfuss, Patrick
Språk Bokmål
Utgitt Oslo : Bazar , 2012 . – 877 s.
Sagalitteratur, sommerbøker, bibliotek og pensjonisttilværelsen
Lillehammer bibliotek har vært biblioteksjef Grethe Borgens arbeidsplass og andre hjem siden 1998, da hun kom tilbake til sin barndoms by for å arbeide ved biblioteket – som den gang lå på Sigrid Undsets plass. Da biblioteket for 20 år siden flyttet inn i majestetiske Meierigården, var Grethe Borgen (med bysten av Sigrid Undset under armen) en selvsagt del av flyttelasset, og de tre siste årene har hun sittet i sjefsstolen for det hun selv mener er den beste og mest meningsfulle arbeidsplassen en kan ha, på det som kanskje er Norges flotteste bibliotek – ifølge Borgen selv i boken Mellom himmel og ord.
Det beste med jobben har vært å kunne formidle god litteratur og relevant kunnskap til alle, mener hun, og ikke minst de allsidige møtene med alle innbyggerne! Biblioteksjefen brenner for biblioteket sitt, og er en allsidig leser som leser mye forskjellig, med mål om å kunne anbefale noe for alle, uansett smak. Det er lånerne og de gode samtalene Grethe Borgen kommer til å huske best fra årene i biblioteket, og selv om hun kommer til å savne alle gode kolleger, ser hun som pensjonist frem til å få lest mer for sin egen del, men også til å få gjort mer for Fåberg og Lillehammer historielag. For den som ikke kjenner Grethe Borgen, så er hun i sitt ess da det snakkes om historie og litteratur, og gjerne i kombinasjon! Hun er Lillehammer biblioteks lokalhistoriske hukommelse, vår faste omviser, forfatter av boken Mellom himmel og ord som ble gitt ut i forbindelse med bibliotekets 200-års jubileum, og dessuten en av de mer beleste på historiske romaner. Så sommerferien? Den går selvfølgelig til Hjørungavåg for å se stedet der Jomsvikingene ble slått av Håkon Jarl for mer enn 1000 år siden!
Men aller først, så ville vi spørre om ikke biblioteksjefen har noen bøker hun vil anbefale til de lesehungrige i sommer, og der er Grethe Borgen selvfølgelig aldri vond å be:
Om jeg må velge en bok jeg aldri kommer til å glemme, er det denne! Boka er godt skrevet, er historisk, og tar for seg vanskelige temaer som skyld, synd og soning. Mesterlig – tror jeg har lest den 3 ganger.
Grethe
Sigrid Undset – Olav Audunssøn i Hestviken
Olav Audunssøn i Hestviken (1925) er en vakker kjærlighetshistorie fra 1200-tallet, om det unge paret Olav og Ingunn, og om hvordan de oppdager hverandre som mann og kvinne. Det handler om det følelseskaoset den seksuelle oppvåkning kan føre til. På mange måter videreføres også mange temaer fra Kristin Lavransdatter; om skyld og anger og om konflikten mellom egen vilje og Guds vilje.
Omtale fra forlaget. Du kan bestille boka her!
Humoristisk bok om livet i ei lita bygd som kranglar om dei bur i Vassbygdi eller Vassbygda. Og der den mest ihuga målmannen kjøyrer Toyoti. Her får vi artige kamper mellom i-endingar og a-endingar, og alt anna ein kan krangle om.
Grethe
Arnfinn Kolerud – Når ein først skal skyte nokon
Berre ei siste, lita, trassig bygd i nordvest klamrar seg til nynorsken medan resten av landet held seg til bokmål og engelsk. Når ein bjørn reiser seg på to og trugar med å utslette Ivar Aasen og heile nynorsken, må vassbygdingane ta saka/saki i eigne hender.
Omtale ved Biblioteksentralen. Bestill boka her!
Biografiske skisser, der to dårlig kamuflerte Lillehamringer reiser på et stipendopphold i Danmark. Uforglemmelig!
Grethe
Erik Bystad – Driks
Driks er , slik undertitelen sier, også et “biografisk bidrag” . Det innebærer at forfatteren gjør diverse nedslag , i sin biografi. Tekstene springer uanstrengt frem og tilbake i tid, med en radius fra 60-tallet og frem til i dag, og de utgjør en broket blanding av anekdoter, dramatiserte fortellinger, vittigheter og refleksjoner. Som helhet er Driks et lite overflødighetshorn. Både språklig og tematisk ivaretar Bystad humoreskens letthet og munterhet.
Omtale ved forlaget. Boka kan du bestille her!
En fasinerende familiehistorie som fører oss fra India, Afrika, England og ender opp i Bamble i Telemark. Boka er om forfatterens egen far og forteller om utfordringene for menneskene i tida da det britiske empiret raste sammen.
Grethe
Ivo de Figueiredo – En fremmed ved mitt bord
Som voksen mann begynte Ivo de Figueiredo å stille seg spørsmål om farens familiehistorie, som spenner seg over fire kontinenter, fem århundrer og to imperiers vekst og fall. Farens familie emigrerte fra den portugisiske kolonien Goa til britiske Øst-Afrika. De var koloniherrenes betrodde tjenere, som ble hjemløse da koloniveldet brøt sammen. Mange dro vestover, til USA og England. Ivos far endte opp i Bamble i Telemark, men følte seg aldri hjemme der. I denne boken reflekterer han over farens historie og hvordan den har påvirket han.
Omtale ved Biblioteksentralen. Bestill boka her!
Den nyeste og siste boka om Elling. Jeg forventer meg elegant språk og finurlige betraktninger!
Grethe
Ingvar Ambjørnsen – Ingen kan hjelpe meg
Hver dag leser Elling ett kapittel i boka Lanzarote av Michel Houellebecq. Han bor i sokkelleiligheten til enkefru Annelore Frimann-Clausen, men boka tar tak i ham, og plutselig har han forsvunnet fra hagen og befinner seg på et luksushotell på Lanzarote, omgitt av drinker og badende gjester. Elling ser seg selv i den ensomme fortellerstemmen, og nå går han frem og tilbake mellom de to verdenene: først er det ensom kotelettmiddag på Grefsen, så er det kjøretur inn til markedet i Teguise med en politibetjent som ligner litt på Kjell Bjarne. Ved bassengkanten får han øye på ekteparet Annelore og Sigurd, unge og nyforelsket. På stranda treffer han Pam og Barbara, et lesbisk par fra Tyskland som er glade i nakenbading. Men Annelore, som tråkker fram og tilbake i leiligheten over hodet hans, må aldri få finne ut hva slags bok det egentlig er han leser.
Omtale ved Biblioteksentralen. Boka kan bestilles her!
En god og velskrevet bok for alle oss som er glad i skog. Her får vi skogens historie og svensk kulturhistorie gjennom tidene. Tankevekkende innlegg i miljødebatten.
Grethe
Kerstin Ekman – Herrene i skogen
I mer enn 30 år arbeidet Kerstin Ekman med denne boken, som har skogen som hovedperson. Det er en beretning om skogens trær, dyr og planter – om dens mørke hemmeligheter og lyse gleder. Mellom linjene kan man ane Ekmans fryd over skogsrommet og hennes frykt for at det skal forsvinne.
Omtale ved Biblioteksentralen. Boka kan bestilles her!
Her får du en historie både fra Island og en annen tid. På 1700-tallet får kongen i København en ide om at hele Islands befolkning bør flyttes til Danmark for å jobbe i fabrikker der. Danske embetsmenn blir sendt opp for å måle opp landet og møter store utfordringer på den Islandske landsbygda. Skikkelig dramatisk blir det når hovedpersonen blir syk og må få tak i livsvannet.
Grethe
Bergsveinn Birgisson – Reisen til livsvannet
Magnús Árelíus ankommer Island i det herrens år 1784. Han er sendt ut av danske myndigheter for å undersøke om den arbeidsføre delen av befolkningen kan fungere som fabrikkarbeidere i Danmark, der mangelen på arbeidskraft er stor. Med seg har han også det nyeste utstyret for landmåling, og i tråd med opplysningstidens idealer skal det foretas nye oppmålinger av øya. Men i møte med den mektige islandske naturen, mytene og menneskene, kan det av og til være vanskelig å få kart til å stemme med terreng. Den kultiverte og opplyste Magnús Árelíus blir gradvis tvunget til å revurdere sin verdensanskuelse.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
God lesesommer!
Ei god, kortreist bok
Hva skal du lese i sommer? Lillehammer biblioteks ansatte deler sine beste lesetips sommeren gjennom, så enten du egentlig allerede har bestemt deg for hva du vil lese, eller om du fremdeles leter etter det perfekte litterære feriefølget – her er det nok å velge fra!
Denne uka anbefaler vi våre beste og nærmeste favoritter!
God lesesommer!
Kortreist, berre frå nord i Sverige. Språket er heilt fantastisk, på same måte som menneska i desse bygdene. Neste bok er Vi for upp med mor.
Kari
Karin Smirnoff – Jag for ner till bror
I Smalånger er det meste som vanlig. Maria blir funnet død. Boren hennes er i ferd med å drikke seg i hjel. Harmynte John har øyne som sorte hull i verdensrommet og eldreomsorgen får en ny medarbeider, Jana Kippo, som stakk ned faren sin med en høygaffel. Jeg dro ned til bror er en mørk og voldsom historie, men samtidig er det en varm og lidenskapelig roman, der det vanskeligste av alt er tilgivelse. Karin Smirnoff er debutant, og skriver på Västerbotten-dialekt i denne romanen som ble nominert til August-prisen i 2018.
Omtale ved Biblioteksentralen. Vi har i både på svensk og i norsk oversettelse!
Denne fortellinga om oppveksten i ei lita bygd, en hyllest til Mjøsa og ikke minst til mora ser jeg frem til å lese!
Henriette
Klok, morsom og viktig roadtrip av en bok, med sjølveste Mjøstraktene som ramme. Bedre blir det ikke.
Cathrine
Bjørn Hatterud – Mjøsa rundt med mor
Bjørn Hatterud og mora køyrer bil rundt Mjøsa. Dei er på veg til heimbygda nord for Brumunddal. Da han var ung ville han vekk. Han var annleis. Fødd med fleire funksjonshemmingar, homofil og mobba for overvekt. Han ville til den store byen. 21 år gammal flytta han. No har han budd halve livet i hovudstaden. På veg til heimstaden foldar historia hans seg ut. Det vekslar mellom fortid og nåtid. Minner frå bygda og tankar om å få det til i byen. Historia trenger seg ned gjennom laga med tid og liv, og skildrar den homofile bygdegutens ferd frå arbeidarkår til livet som kultuarbeidar i byen.
Omtale ved Biblioteksentralen. Boka kan du bestille her!
Du har sikkert sett statuen hans i parken, men har du egentlig peiling på fyren? I denne boka får du kortversjonen av Lillehammers store sønn, Carl Lumholtz, sine mest kjente ekspedisjoner. Bli med Lumholtz på oppdagelsesreiser i Mexico, Australia og Borneo på slutten av 1800-tallet.
Kristian
Arne Martin Klausen & Arve Sørum (red.) – Under tropenes himmel
Carl Lumholtz ble født utenfor Lillehammer i 1851. Han gjennomførte tre store oppdagelsesreiser til Australia, Mexico og Borneo og skapte seg et stort og internasjonalt ry som oppdager. Denne boka inneholder hans egne beretninger om turene. Bøkene hans utkommer i stadig nye utgaver i flere land. Blant forskere i utlandet nevnes han ofte på linje med Stanley og Livingstone, som en av verdens største oppdagelsesreisende.
Omtale ved forlaget. Boka kan du bestille her!
Jeg velger å kalle denne kortreist, fordi den tar for seg hverdagsrasismen i Norge. En knyttneve av en bok, som jeg mener burde være obligatorisk lesing for alle frå 15-100 år.
Sissel
Camara Lundestad Joof – Eg snakkar om det heile tida
Camara Lundestad Joof, oppvaksen i Sandefjord, er skeiv og halvt Gambisk. Andre folks meiningar om disse delane av Joofs identitet, pregar kvardagen og livet hennar. I dette langessayet utforskar ho kva det vil seie å leve som ein dobbel minoritet i sitt eiga land. I litterære vendingar drøftar ho blindpunkt hos sjølverklæra fargeblinde nordmenn, kva hudfargen har hatt å seie for kven ho i dag har blitt, om det framleis finnast ein del av henne som er uberøyrt av rasisme, og opplevinga av å møte rasisme så ofte, at ho ikkje kan fortelje venene sine om alle hendingar, fordi det vil bety at dei aldri vil hinne å tale om andre ting ilag.
Omtale ved Biblioteksentralen. Boka kan du bestille her!
Kortreist og sabla god novellekunst fra gudbrandsdøl Therese Tungen. Intimt, sårt og drivende godt om begjær, kjærlighet og det som ligner, men kanskje mest om hvor ensomt det kan være å være to.
Camilla
Therese Tungen – Kjærleik og det som liknar
Therese Tungen tek for seg kjærleik og begjær i denne novellesamlinga: Ein student blir dregen inn i eit forhold til ein eldre mann, eit par dreg til Grand Canyon og ei kløft opnar seg i forholdet deira, ei kvinne kjøper ein bjørnedrakt da ho blir etterlatt av sambuaren, ein filmskapar ser ekskjæresten på gata og gjenomlever fortida på to minutt og ei ung jente forsvinn i ein ferieby og mora og bestemoraprøver å finne henne. Tungen utforskar eldgamle tema som fornuft og kjensler, tid og lagnad, samtidig som historiene framstår som høgaktuelle i ei tid der premissa for samliv er i endring.
Omtale ved Biblioteksentralen. Boka kan du bestille her!
Et must i disse tider hvor kortreist, rimelig feriering er mer legitimt enn noen gang tidligere! Boka er et resultat av et solid stykke kartleggingsarbeid av turmuligheter.
Hege
Kunnskap er makt, eller egentlig ikke, men du trenger ikke skamme deg over å væra nabolagets stifinner heller.
Vegard
70 turer for store og små. Fotturer i Øyer, Gausdal, Lillehammer og omland
Tips: kjøp gullstjerne-klistremerker og marker i boka (men ikke om du låner vår!) hvilke turer som er gjennomført. En finfin motivasjonsfaktor for de yngste i familien!
Følg den velstående familien Winther som bor i Trondheim på slutten av 1800-tallet. Dette er også en serie, og vi følger både familien og de som jobber for dem. Downtown Abbey-vibber!
Elisabeth
Katrine Wessel-Aas – Familien Winther
Vi befinner oss i Trondheim på slutten av 1800-tallet, hvor en ny tid er i emning. Økonomiske nedgangstider truer, en ny arbeiderklasse vokser frem og gamle tradisjoner og formuer står for fall. Dette skal også få store konsekvenser for byens ledende sosietetskvinne Cecilia Winther og resten av familien hennes. Alles øyne er på Cecilia, det følges ivrig med på alt hun sier og foretar seg. Men bak fasaden kjemper hun en hard kamp for å opprettholde familieidyllen. Dette er første bok i serien om Winther-dynastiet.
Omtale fra forlaget. Boka kan du bestille her!
God lesesommer!
Boka som tar deg langt avgårde
I år måtte mange av oss brått endre planene for sommerferien. Heldigvis kan du reise langt fra din egen veranda eller sofa, og denne uken tipser vi om våre beste litterære reiseopplevelser.
Hva skal du lese i sommer? Lillehammer biblioteks ansatte deler sine beste lesetips sommeren gjennom, så enten du egentlig allerede har bestemt deg for hva du vil lese, eller om du fremdeles leter etter det perfekte litterære feriefølget – her er det nok å velge fra!
God lesesommer!
Du blir tatt med rett tilbake til 90-tallet, lange sommernetter, den første forelskelsen, følelsen av å igjen være 14 år, uovervinnelig, udødelig og likevel så usikker.
Camilla
Nicolas Mathieu – Og slik er det også med deres barn
August 1992. Fjorten år gamle Anthony bor i en industriby i det østlige Frankrike. Dagene er langsomme, hetebølgen kvelende. Sammen med fetteren oppsøker Anthony nudiststranda ved innsjøen for å spionere. Innen sommeren er over, har den unge gutten opplevd sin første kjærlighet, og et nådeløst alvor har tatt plass i livet hans. Den Goncourt-vinnende romanen «Og slik er det også med deres barn» er en fortelling om ung forelskelse, famlende seksualitet og den kronglete ferden mot å finne ut av hvem man er. Den beskriver også en epoke der nedlagt industri preger distriktene, klassetilhørighet fortsatt er det sosiale kompasset og der skremmende mange faller utenfor.
Omtale ved Biblioteksentralen. Boka kan du bestille her!
Fordi du kommer på innsiden av livet og krigen i Syria på en klok, lattervekkende og vilter måte. Oversatt av Oda M. Winsnes.
Cathrine
Khaled Khalifa – Døden er et slit
På et sykehus i Damaskus dør Abdel Latif, gammel og mett av dager. Sønnen Bolbol samler sine to eldre søsken, Fatima og Hussein, for å meddele dem farens siste ønske: Han ville gravlegges i forfedrenes landsby 350 km nord for hovedstaden. Vanligvis er dette en kjøretur på noen få timer som – hvis det ikke hadde vært for de triste omstendighetene – kunne blitt en ganske fornøyelig utflukt, med flere gode steder å spise lunsj langs veien. Men nå – tre år ut i den syriske borgerkrigen – med store deler av landet sønderbombet og resten inndelt i soner, kontrollert av et uoversiktlig antall bevæpnede og uberegnelige grupperinger, som sloss mot hverandre, innebærer dette en kamp for å holde seg i live. Til tross for innbyrdes stridigheter, og et minne om en forfeilet far, ser ikke søsknene noe annen utvei enn å legge ut på reisen. En reise ikke ulik Syrias egen lidelsesferd.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
Og, så må jeg slenge med en bitteliten diktsamling med stort og livsviktig innhold: Eg lærer mor mi å føde av Warshan Shire. Oversatt av Camara L. Joof og Kristina L. Iversen.
Cathrine
Warshan Shire – Eg lærer mor mi å føde
Dette er ein diktsamling som kastar lys over den gøymde verda av sensualitet i det dominante narrativet innanfor islam. Dikta handlar óg om verkelegheita og skrekken nokon må møte i ei verd driven av krig. Narrativa utforskar tema som feminisme, krig, og immigrasjon, om korleis kvinner berre blir sett på som verdifulle om dei er jomfruer, om valdtekt som eit våpen i krig, og om korleis det er å vere på ein evig flukt. Kvinnekroppen blir brukt som eit motiv til å illustrere systematisk undertrykking, vald, rasisme, og brutalitet. Warsan Shire har vunne fleire prisar, mellom anna Brunel Universitys African Poetry Prize.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
Denne boka bringer meg langt avgårde i tid. Det vil si fortid. Vi veit at ritualer i forhold til drikke har vært viktig siden bronsealderen, minst. Ølkjenger kan vel være en utvikling fra dette. Her har vi en brutal klædd av en katalog, med bilde og beskrivelse av gamle kjenger.
Vegard
Sverre Strandenes – Snus i snogen, tromf i brogen
Norske drikkekar av tre har et sterkt og krateristisk uttrykk og er en viktig del av norsk folkekunst. Karene er kjennetegnet av kraftige, buede halser, dekor og inskripsjoner, ofte av nisser og troll. Sammen med ølet representerte drikkekarene sosiale og seremonielle roller, og er et uttrykk for folks folketro og levemåte. Denne boken gir den første fullstendige oversikten over norske drikkekar, og presenterer 480 ulike kjenger med bilde og beskrivelse. Kjengene er inndelt etter type og geografi, og det gis opplysninger om eiere og gården de kommer fra. Det fortelles også om ølbrygging, drikkeskikker og bygdekunstnere.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
Heidi skriver veldig godt, og det å kunne lese en roman med handling fra Longyearbyen gleder jeg meg veldig til!
Henriette
Heidi Sævareid – Longyearbyen
1950-tallets Longyearbyen er et samfunn av tundra, snø og is. Som svarte industrisår ligger kullgruvene midt i den uberørte naturen. Fra november til mai er stedet fullstendig isolert – ingen skip eller fly ankommer, og dermed ingen forsyninger. Det finnes heller ingen mulighet til å komme seg derfra før isen sprekker opp. Hit flytter Eivor med sin legemann og to små barn. Midt i den mørkeste og kaldeste tiden havner en nær venn av familien i en dyp og farlig krise, og må legges inn mot sin vilje. Situasjonen forsterker Eivors egen stille desperasjon, og en voksende motvilje mot ektemannen tar form. Hun føler seg isolert med barna, uten støtte fra en alltid arbeidende mann, i en altfor varm leilighet i et bygg som er i ferd med å sprekke av permafrostens utrettelige herjinger.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
Les denne, og skredderne Ishvar og Omprakash lever i deg lenge etterpå. Indisk historie og en fengende fortelling i ett!
Sissel
Rohinton Mistry – Balansekunst
Flere handlingstråder flettes sammen i denne store indiske romanen. Handlingen utspiller seg i Bombay og forteller historien om enken Dina Dalal, de to skredderne Ishvar og Omprakash, og studenten Maneck Kolah fra fjelltraktene i grenseområdet mot Pakistan. Omkring disse fire personenes historie får leseren et inntrengende bilde av India, med sine sosiale, politiske og religiøse konflikter i løpet av noen tiår. Men det er ikke det indiske samfunn som står i romanens sentrum. Snarere er det menneskene som med sine problemer lever i en fin balanse eller likevekt mellom håp og fortvilelse.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
Morosam og snodig, og tankevekkande. Språkforståing er viktig!
Kari
Xiaolu Guo – Fremmedordbok for kjærester
Zhuang er 22 år gammel når hun drar fra Kina til London for å lære seg engelsk og synes det nye språket har mange underlige ord og uttrykk. Hun innleder etter hvert et forhold til en engelskmann og skal oppdage at ordet kjærlighet ikke er det samme i Vesten som i Kina. Man kan med andre ord lære all verdens ord på engelsk, men likevel ikke forstå kjæresten.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
Boka som får deg til å krysslese Lonely Planets reiseguide for Tokyo! Estetisk vakkert og knapt språk som beskrivelser av et moderne Tokyo samt en utradisjonell romanse.
Hege
Hiromi Kawakami – Merkelig vær i Tokyo
En kveld møter Tsukioko, en kvinne i slutten av trettiårene, tilfeldigvis sin gamle lærer på en bar. Han er minst tretti år eldre enn henne, pensjonert og enslig. Tsukioko antar at han er enkemann. De to fortsetter å møtes med jevne mellomrom for å spise og drikke sake, for å få tiden til å gå sammen, uten for mange ord. Gjennom glimt fra disse møtene utvikler Merkelig vær i Tokyo seg til å bli en stillfaren kjærlighetsroman og en historie om det moderne Japan.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
En klaustrofobisk og interessant gjennomgang av alt som foregår under føttene våre. Fra huleekskursjoner i Lofoten til katakombene i Paris. Hva er det som egentlig foregår under føttene våre, og hva har vi mennesker bedrevet med der nede i mørket igjennom tidene?
Kristian
Robert MacFarlane – Underverden
I Underverden følger forfatter Robert MacFarlane sporene fra universets tilblivelse gjemt i mørk materie under nordøstkysten av England, til trærnes kommunikasjonssystem via soppnettverk og en hilsen vi sender til fremtidsmennesket i form av nedstøpt atomavfall under en øy i Botnviken. På sin ferd søker MacFarlane opp underjordiske innsjøer, tar turen til dypene under Grønlandsisen, besøker gravkamre fra bronsealderen og de parisiske katakombene. Med seg på turen har han flere årtusener med refleksjoner og beretninger om reiser under jordskorpen, fra oldtidskulturer til oppdagelsesreisende, kunstnere, huleforskere og grotteklatrere. Underverden er en fin døråpner til alle som vil vite mer om verdenene under vår verden.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
Velkommen til Marsklandet! En bok om å miste og å møte motstand, men aldri gi seg. Vakre naturskildringer og en vakker historie om ei jente med bein i nesa!
Elisabeth
Delia Owens – Der krepsene synger
I den lille kystbyen Barkley Cove har det lenge gått rykter om en mystisk eremitt, den såkalte Marsklandsjenta. Når Chase Andrews blir funnet død blir Marsklandsjenta, eller Kya Clark som hun egentlig heter, umiddelbart mistenkt. Men Kya, som ble forlatt som barn, er ikke som de tror. Hun er intelligent og sensitiv, og i lange år har hun overlevd alene i marsklandskapet, med måkene som sine eneste venner. Når to unge menn fra byen blir fascinert av henne, åpner Kya seg for et nytt liv, helt til det utenkelige skjer. Gjennom Kyas historie vises de dype sårene avvisning kan påføre, og hvordan isolasjon påvirker menneskelig oppførsel.
Omtale ved forlaget. Bestill boka her!