Nordisk lesefest på seinvinteren
Denne seinvinteren kjem det omsetjingar frå mange sterke, nordiske forfattarnamn, mellom anna Mikael Niemi, Helle Helle og Audur Ólafsdóttir. Svenske Faysa Idle og danske Amina Elmi er spennande debutantar, sistnemnde kjem til byen under Norsk Litteraturfestival. Eg gler meg til Ann-Helén Laestadius´ Straff, etter å ha lese den gode Stjålet i fjor. I det følgjande finn du noko av det som kjem framover.
Mikael Niemi / STEIN I SILKE
(Forlaget Oktober, omsett av Erik Krogstad, januar)
Niemis nye bok omtalast som ein nybyggjarroman med fantasy-innslag. Yukiko Duke, programsjef i Norsk litteraturfestival, er begeistra: En av de finaste böckerna jag har läst på länge.
Faysa Idle / ET ORD FOR BLOD (Gyldendal, omsett av Ann Høydalsnes, februar)
Idle skriv om eigen oppvekst i eit kriminelt miljø i Tensta, ein bydel i Stockholm. Ho opplevde å miste bror sin og ein nær barndomsven, og at ho sjølv og syskena vart eit mål i den pågåande mykje omtala svenske gjengkrigen.
Audur Ólafsdóttir / EDEN (Pax, omsett av Tone Myklebost, januar)
Eden er den sjuande boka av den prisbeløna forfattaren og professoren i kunsthistorie som vert omsett til norsk. I denne klimaromanen får lingvisten Alba for seg at ho skal plante 5600 tre, som er det antal som tilsvararar CO2 -utsleppet hennar flyreiser til trua språkområder rundt i verda.
Glenn Bech / JEG ANERKJENNER IKKE LENGER DERES AUTORITET (Aschehoug, omsett av Kyrre Andreassen, januar)
Bech debuterte med ein sjølvbiografisk roman om oppveksten etter at faren tok sitt eige liv; Farskibet (vi har ho på dansk). Andreboka er eit rasande oppgjer med det danske klassesamfunnet, og fekk gode omtalar og skapte debatt i Danmark.
Amina Elmi / BARBAR [TAUSHETENS OBJEKT] (Bonnier, omsett av Tina Åmodt. mars)
Danske Amina Elmi si debutbok skildrast som ei diktsamling om brutalitet, sorg, sinne, fortviling, kjærleik og sakn. Ho kjem på Litteraturfestivalen i mai, der ho mellom anna skal på scena saman med Oliver Lovrenski.
Helle Helle / HAFNI FORTELLER (Forlaget Oktober, omsett av Trude Marstein, februar)
Helle har vorte nominert til Nordisk Råds litteraturpris tre gonger, sist for de i 2019. Hennar forrige roman BOB vart møtt med begeistring hos nokre, skuffelse hos andre. Eg er spent på korleis denne er!
Jonas Hassen Khemiri / SØSTRENE (Gyldendal, oversett av Andreas E. Østby, januar)
Søstrene er eit stort og rikt familiedrama, som blir hylla av både svenske og norske kritikarar. Boka vekslar mellom kapittel der ‘Jonas’ i førsteperson fortel om eigen oppvekst, og kapittel som i tredjeperson fortel om livet til dei tre halvsøstrene hans. Utanforskap, identitet og røter er viktige tema.
Therese Bohman / ANDROMEDA (Cappelen Damm, omsett av Monica Aasprong, januar)
Svenske Bohman skriv om den unge praktikanten Sofie, som blir vald ut av sjefen Gunnar til å arbeide med forlagets viktigaste serie. Ho vert straks mistenkeleggjort av kollegaene.
Her kan du lese kollega Camillas tilråding av Bohmans Den andre kvinnen frå 2017.
Jenny Lund Madsen / TRETTI DAGARS MØRKE (omsett av Maren Barlien) kom ut i desember. Samlaget skriv på sine nettsider: “Madsen er dansk filmvitar og manusforfattar for film og tv. Ho debuterte med Tretti dagars mørke i 2020 til strålande kritikkar og vart tildelt Harald Mogensen-prisen for beste danske kriminalroman same år.”
Danskane Asta Olivia Nordenhof, Thomas Korsgaard og Solvej Balle følgjer opp med nye bøker i kvar sin serie. Samiske Ann-Helen Laestadius og finsk-svenske Susanna Alakoski kjem begge med bok to i sin trilogi og kvartett, høvesvis.
- Solvej Balle fekk Nordisk Råds litteraturpris for dei tre første delane av romanserien Om utregning av omfang. No er den fjerde boka av sju (Press, omsett av Trude Marstein) ute.
- Mange ser fram til Thomas Korsgaard si tredje og siste bok om Tue; En måtte nok ha vært der (Bonnier, omsett av Hilde Rød-Larsen, januar). Vi har óg hele trilogien samla i ei bok på originalspråket.
- Ann-Helén Laestadius er forfattar og journalist frå Kiruna. Straff (Aschehoug, omsett av Magne Tørring, februar) er oppfølgjar til Stjålet / Suoladeapmi. Romanen skildrar korleis samiske barn vart skilde frå familiane sine og tvungne til å gå på nomadeskular, og deira møte med rasisme og undertrykking.
- Londonjenta (Samlaget, oversett av Runa Kvalsund, februar) er andre del i romankvartetten “Bomullsfabrikken” frå 1900-talets Finland og Sverige. Susanna Alakoski skildrar kvinners liv, der arbeid, kjærleik, vennskap og verdspolitikk er viktige element.
- Djevelboka (Forlaget Oktober, omsett av Trude Marstein, mars) er bok to av sju i Asta Olivia Nordenhof sin romanføljetong “Scandinavian Star”. Forlaget skildrar boka som ein erotisk grøssar og ein roman om kjærleik i kapitalismens tid.
Sammen for Leseløft Lillehammer
«Sammen for Leseløft Lillehammer! Kommunens skoler, barnehager og bibliotek samarbeider med Norsk Litteraturfestival og World Expression Forum for å øke lesegleden og -ferdighetene blant barn i Lillehammer. Nylig møttes vi for å dele erfaringer og innsikt og videre planlegge vårt forskningsbaserte, koordinerte og langsiktige arbeid for et leseløft for barn.
I flere år har pilene pekt i feil retning når det gjelder lesing blant barn og unge; tester viser at norske 10- og 15-åringer leser dårligere enn før, elevene scorer lavt på leseglede og stadig færre foreldre leser for barna sine. Da er det veldig motiverende å se at arbeidet vårt gir resultater! Elever i Lillehammer leser bedre nå enn for noen år siden, og flere barn og unge låner bøker på biblioteket.
Lesing er nøkkelen til kunnskap og en forutsetning for demokratiet vårt. Vi ser frem til å fortsette arbeidet for Leseløft Lillehammer gjennom blant annet lekbasert tilnærming til lesing, kritisk refleksjon og fokus på ytringsfrihet!»
Foto: Andreas Gjone
Stor økning i utlån og besøk i 2023
Selv om det nye året allerede er godt i gang, er det verdt å dvele litt ved året som har gått. Her på Lillehammer bibliotek og litteraturhus har vi hatt et virkelig godt år med stor aktivitet og formidabel økning i både besøkstall og utlånstall fra året før.
Høyt aktivitetsnivå hele året
Publikum har strømmet til biblioteket for å delta på arrangementer, lesesirkler, verksteder, veiledning og bare for å lese, studere, møte andre eller bare være her – alene sammen. Vi har hatt et stort antall skoleklasser og barnehager på besøk for lesestunder og forfattermøter, både i vår egen regi og i samarbeid med Pegasus – Norsk litteraturfestival og andre.
Vi har gjennomført 123 arrangementer for voksne, og 126 for barn og unge i 2023. I tillegg kommer møter og arrangementer i regi av andre.
Et rekordstort antall barn og voksne har deltatt på ulike lesekampanjer som Sommerles, Bokbingo og Lillehammer leser. Sistnevnte var en nysatsning av året og er blitt godt mottatt, særlig av unge voksne.
Vi har også startet flere andre nye, populære tilbud, slik som Frøbiblioteket – med utlån/deling av frø, Digihjelp – digital veiledning for eldre, og vi har fått skikkelig fart på samarbeidet med Lillehammer-skolene om et løft for skolebibliotekene i kommunen. For å nevne noe.
Stor økning i besøk – særlig på sommeren
Selv om vi hadde trøbbel med meråpent-systemet på vårparten 2023, og fikk noen dagers kuldestengt på slutten av året, ser besøkstallene ut til å vise en betydelig økning fra året før: Hele 13,2% flere besøkende!
2023: 267.098
2022: 236.062
Det er særlig sommermånedene som har opplevd økning i besøk. I juli 2023 var besøksøkningen på hele 38%, sammenliknet med året før, mye takket være økt oppslutning for Sommerles-kampanjen for barn og den nye, attraktive barneavdelingen som trekker mye folk, både fastboende og tilreisende, ikke minst i ustabilt sommervær. Med sommeråpningstider og lavere bemanning betyr det skikkelig trøkk!
Den nyoppussede barne- og ungdomsavdelingen, som åpnet i 2022, har ført til at flere barn og barnefamilier besøker oss oftere og blir værende lenger for hvert besøk. I tillegg låner de med seg flere bøker hjem!
Utlånet av fysiske bøker øker
Vi kan nemlig glede oss over en skikkelig økning i utlånstallene, med så mye som 10,6% økning!
2023: 132.185
2022: 119.526
Det er særlig utlån blant barn og unge som øker. Ser vi på de siste ti årene har utlånstallene på barneavdelingen økt med hele 145%!
Tallene viser at papirboka fremdeles er viktig for folk, og at de finner frem til en større bredde av samlingen vår, da et stramt innkjøpsbudsjett har gjort at vi bl.a. kjøper færre eksemplarer av populære bøker enn før.
Les mer om hvilke bøker som er på utlånstoppen for barn og utlånstoppen for voksne her.
Takk til alle som bidrar til et levende bibliotek!
Vi vil takke alle som har besøkt oss i løpet av året, alle som har lånt noe eller lest aviser og vært innom på meråpent bibliotek; alle som har deltatt på Lillehammer leser, Digihjelp eller Bok for dagen; alle barnefamilier som bruker oss flittig, alle barnehager, skoleklasser og studenter!
Og en ekstra stor takk til alle forfattere, frivillige og samarbeidspartnere som har bidratt til kulturopplevelser og folkeopplysning i biblioteket i form av høytlesning, verksteder, foredrag og samtaler.
Vi gleder oss til et nytt og godt bibliotekår i 2024. Vi har som målsetninger at Lillehammer bibliotek og litteraturhus skal være en åpen og inkluderende arena for alle – og selve hjertet for engasjement og begeistring i Litteraturbyen!
Utlånstoppen 2023 – Voksen
Utlånstallene på voksenavdelingen viser en økning på 8% fra fjoråret og vi kan nok si at vi endelig er kommet ordentlig over kneiken etter “korona-årene”! Sammenlignet med økningen barneavdelingen har hatt de siste årene, ser vi dog en lavere vekst.
Det solide kuttet i innkjøpsbudsjettet på voksenavdelingen, som ble innført i 2021, er nok dessverre noe som bremser veksten – det er spesielt synlig på de mest populære titlene, hvor det er blitt vanlig med ventetider på mange måneder, og godt over 100 personer i kø. Takk for tålmodigheten dere viser! Og det at utlånstallene allikevel øker, viser kanskje hvor allsidige våre lånere er. En bred og allsidig samling, vil nok også alltid være å foretrekke fremfor stabel på stabel med bestselgere!
Mest utlånt
Mest ettertraktet (flest reserveringer)
Faglitteratur
Skjønnlitteratur
Krim
Dikt
Tegneserier
Utlånstoppen 2023 – Barn
På barneavdelingen har vi i 2023 hatt en utlånsøkning på nesten 20% fra fjoråret!
Byens barn har lånt hele 62 420 bøker og filmer. Sammenligner vi med utlånstallene fra 2015 har utlånet økt med utrolige 145%! Det er tydelig at den nyoppussede barneavdelingen som åpnet i april 2022 har blitt tatt godt imot av byens barn og unge.
Nedenfor ser dere topplistene for året som har gått.
Mest utlånt
I år finner vi bare skjønnlitterære tegneserier blant topp 10!
Sakprosa
Billedbøker
Krim
Fantasy
Lillehammer leser – på biblioteket!
Synes du det er vanskelig å finne lesemotivasjonen? Går for mye tid til skjermen? Har du lyst til å begynne å lese eller lese mer enn du gjør, men synes det er vanskelig å finne tid til å sette deg ned?
Du er ikke alene!
Derfor ordner vi både lesetid og lesested for deg, og inviterer til Lillehammer leser – på biblioteket! Alt du trenger å gjøre er å ta med boka di og stemple deg inn, så leser vi alene sammen hver mandag fra klokka 18.00–19.00.
I tillegg til ei god bok, anbefaler vi å ta med termos, pledd og/eller ullsokker for å holde energi-, komfort- og kosenivå på topp!
Lesersesongen våren 2024 går fra 8. januar til 13. mai, men vi håper du finner lesetid utenom sesongen også!
Hvert stempel teller som ett lodd, og om du leverer stempelkortet ditt på Lillehammer bibliotek innen 18. mai 2024, er du med i trekningen av frakke premier! Stempelkort kan du hente på biblioteket, eller laste det ned her.
Jo mer leseaktiv du er, jo flere stempler får du!
Du kan stemple kortet ditt når:
- Du er med på Lillehammer leser
- Du tar med en venn!
- Deler en leseopplevelse med emneknaggen #lillehammerleser
- Er med på Omvendt lesesirkel
- Går på Sitt & lytt
- Er leseaktiv 3 mandager på rad
- Leser ut en bok
Bibliotekets ansatte er til stede i oppsatt lesetid, men om du har meråpent-tilgang og vil sitte lenger, er du veldig velkommen til å gjøre det!
Vil du bli litt mer digital?
Det er aldri for sent å lære! Delta på Digihjelpen.
Hverdagen blir stadig mer digital, og for at alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet tilbyr Lillehammer kommune opplæring i bruk av digitale løsninger.
Digihjelpen er et gratis veiledningstilbud til deg som ønsker å lære mer om å bruke data, smarttelefon og nettbrett. Målet er at flest mulig skal være selvhjulpne på internett, og ha tilgang til kommunens og andre digitale tjenester.
Fra 15. august 2023 kan du få individuell veiledning på Lillehammer bibliotek hver tirsdag og torsdag kl. 10.00. Du kan enten bestille en time i forkant, eller «drop-in» ved ledig time. Du kan benytte tjenesten flere ganger om du ønsker.
For å bestille time:
- Ring kommunens servicetorg på tlf. 61 10 77 00 i åpningstid kl. 08.00-15.00, eller
- Henvend deg i skranken på Lillehammer bibliotek i vår åpningstid som du finner her på vår nettside.
Eksempel på temaer du kan få hjelp til hos oss
- Kommunens tjenester på nett
- Hjelp til trygg og sikker bruk av digitale verktøy
- Digitale postkasser
- Enkel veiledning i smarttelefon, nettbrett og data
- Praktiske apper i hverdagen (feks. digitale billetter for transport, eller digitale bibliotektjenester)
Ta med eget utstyr (mobil, nettbrett eller PC) hvis du har.
Når du bestiller time hos oss vil vi lagre kontaktinformasjonen din. Denne slettes 1 år etter at siste time var gjennomført. Du kan når som helst kontakte Lillehammer bibliotek v/Digihjelpen for å få slettet opplysningene dine. Opplysninger om bruk av tjenesten vil også brukes til å utarbeide en anonymisert statistikk. Disse opplysningene vil ikke slettes, men opplysningene vil ikke være knyttet til enkeltpersoner.
Vi ønsker deg velkommen til Digihjelpen!
*
Flere tilbud i Lillehammer:
Det finnes også flere tilbud fra frivillige organisasjoner i Lillehammer for deg som ønsker å lære om data og skaffe deg digital kompetanse:
- Røde kors: Digital senior – Trygt å trykke
- Lillehammer frivilligsentral: Individuell veiledningstjeneste
- Lillehammer Seniornett: Åpne datatreff
Spør en slektsgransker
Har du lyst til å vite mer om slekta di, men vet ikke helt hvor du skal starte og lete? Eller har du kommet godt i gang, men står fast?
Slekt og Data er Norges største organisasjon for slektsforskere. Fra onsdag 10. januar til og med onsdag 24. april, mellom klokken 16 og 18, kan du møte en slektsforsker i vår lokalhistorieavdeling, hvor de sitter klare til å hjelpe deg.
Kom innom for en prat!
Sommertid og meråpent bibliotek!
Til alle dere som har ventet så tålmodig på oss: Akkurat i tide til sommeråpningstid kan vi melde at vårt nye meråpent-system er på plass, og at meråpent bibliotek endelig er tilbake! Det betyr at du fra og med NÅ kan låse deg inn akkurat når du vil mellom kl. 07 og 22, hver eneste dag.
Her kan du lese mer om hvordan du skaffer deg meråpent tilgang.
Velkommen inn!
Frøbiblioteket er åpent!
Hva er frøbiblioteket?
Visste du at Lillehammer bibliotek hadde sin spede begynnelse i 1810, nettopp med utlån av bøker for å øke allmuens kunnskap om jordbruk?
Vi mener at kunnskap om dyrking, høsting og sjølberging er like viktig nå, over 200 år senere. Derfor huser vi også et eget frøbibliotek, opprettet med støtte fra Sparebankstiftelsen. Du finner det rett ved inngangen i første etasje!
Frøbiblioteket er et lavskuldra tilbud til alle som har lyst til å prøve seg på å dyrke selv. Vi håper det kan være med på øke kunnskapen om hvordan vi sår, dyrker og sanker. Lån frø på biblioteket, og leverer frø tilbake til oss når avlingen sankes.
Hvilke frø kan jeg låne?
Frøbiblioteket vil favne både frø fra spiselige vekster og grønnsaker, og blomsterfrø. Bievennlige blomster og vekster er spesielt velkomne, og vi vil ha spesielt fokus på disse i utviklingen av frøbiblioteket.
Mengden frø i hver pose er pakket med tanke på urbane hobbygartnere, som har en vinduskarm, pallekarm eller liten hageflekk de vil dyrke på.
I frøregisteret vårt finner du en oversikt over hvilke frøsorter vi har fått inn, og hvor mange pakker vi har tilgjengelig. Vi tar forbehold om at beholdningen kan endre seg raskt.
Hvordan låner du frø?
- Velg frø fra kartoteket, og kvitter ut for frøene i utlånsoversikten med dato, frøtype og din signatur. Om du låner flere typer frø, kvitterer du ut for hver pose.
- Om du vil overta en stikling, velger du den eller de du ønsker deg fra stiklingshylla. Registrering er ikke nødvendig.
Hvordan sanker du frø?
Biblioteket har flere bøker om hage, planter, dyrking og innsamling av frø, som du gjerne kan låne!
Du kan også få råd, hjelp og inspirasjon hos ditt lokale hagelag og Mulighetens hage – et prosjekt med urbant landbruk og fellesskap i Bruparken i sentrum av Lillehammer.
Gjennom året har vi også ulike grønne arrangement knyttet til frøbiblioteket, hvor alle med grønne og mindre grønne fingre kan komme og lære enda mer! Følg med på arrangementsoversikten vår, for å se hva som skjer på huset.
Hvordan leverer du frø?
- Legg frøene i et kaffefilter eller en frøpose, noter på hvilke frø posen inneholder, og lever i skranken på biblioteket.
- Når stiklingen har vokst seg til en plante hjemme hos deg, kan du ta en ny liten stikling av den og levere tilbake til biblioteket! Merk gjerne stiklingen med navn og gode stelleråd, om du har!
Hva om du ikke får til å sanke?
Det går helt fint! Frøbiblioteket er et lavskuldra tilbud, med mål om å gjøre terskelen for å prøve lavere, slik at enda flere får prøvd seg på å dyrke selv.
Tilbudet er fullstendig tillitsbasert, og om du ikke skulle få avling, eller ikke klarer å sanke frø første gang, klarer du det kanskje neste gang du prøver!
Lånte du frø, men glemte å så de? Ikke vær redd for å så gamle frø. Prøv, og se hvordan det går!