Hva leser du, Amani AboShabana?

Skrivi av Lesetips, Voksne

De to siste årene har Amani AboShabana vært Lillehammers fribyforfatter, og onsdag 14. september 2022 står hun på scenen på Lillehammer bibliotek og litteraturhus for å fortelle om sin vei til frihet. Hun skal også lese egne dikt på norsk og arabisk, for hun har på kort tid lært seg godt norsk og er blitt en viktig stemme blant Lillehammers forfattere. Amani har også blitt en engasjert bidragsyter i miljøet for skeive forfattere med innvandrerbakgrunn i Norge, gjennom gruppa «Usynlige stemmer».

Amani AboShabana er en forfatter, poet og blogger fra Egypt. Hun fikk asyl i Norge etter at hun ble sensurert, truet og trakassert i hjemlandet fordi hun skrev fritt om kjærlighet og ytringsfrihet, og fordi hun nektet å inngå et tvangsekteskap. I 2020, etter flere år i skjul, fikk AboShabana innvilget Fribystatus i Lillehammer.

Les også intervjuet på litteraturbyen.no: «– Å kunne skrive om hva jeg vil, når jeg vil, gir meg lykke.»

Å komme til et kaldt land i nord som stengte ned på grunn av pandemi, var ikke bare lett. Hun har brukt fribyperioden til å lære seg norsk, skrive dikt og foredrag, og delta på en rekke arrangementer særlig knyttet til LHBT+-tematikk og ytringsfrihetens kår.

Amani AboShabana skriver noveller og poesi på arabisk og nå har hun så vidt begynt å skrive på norsk. I hjemlandet ble hun kjent for bloggen Asdaa maktofa (أصداء مقطوفة / [Utvalgte ekko]), men den medførte også trusler og sjikane. I bloggen skrev hun om egyptisk kultur og tradisjon fra et kvinneperspektiv, samt om utenforskap og identitet. AboShabanas dikt er blitt gjendiktet til engelsk og norsk, og et utvalg ble publisert i det norske tidsskriftet Fett i 2021.

Her kan du lese litt om hvilke bøker og forfattere Amani har blitt inspirert av:

Hvilke bøker eller forfattere gjorde deg til en leser, Amani?

Forvandlingen av Franz Kafka: I denne korte romanen beskriver Kafka med et symbolsk språk hva som skjer med et menneske som utvikler et annet tenkesett enn de andre i samfunnet. Jeg kunne relatere til dette siden jeg var som en fremmed i forhold til familien min og til samfunnet.

En verden uten kart (عالم بلا خرائط) av Abdul Rahman Munif og Jabra Ibrahim Jabra: Denne romanen er skrevet av to forfattere, og det imponerte meg. De brukte et fint, poetisk språk som passet godt til karakterene og stedet. I tillegg var handlingen veldig interessant. (Les mer om den her.)

Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij: Den var den første romanen jeg leste av Fjodor Dostojevskij, og det overrasket meg hvor godt han beskrev følelser i en unntakstilstand

Hvilke bøker eller forfattere inspirerte deg til å begynne å skrive?

 – Jabra Ibrahim Jabra: Jeg har lest alle bøker han har skrevet. Han pleide å skrive om kvinner som setter seg egne mål i livet, og som bryter med samfunnets normer og regler. Det inspirerte meg til å skrive mer om hva skjer i kvinners indre, deres drømmer, håp, og følelser, og å skrive om situasjonen til kvinner som bor i Egypt.

Franz Kafka: Han er en av de beste forfatterne, synes jeg. Handlingene i hans romaner er alltid overraskende. På en måte kan han påvirke en revolusjon inne i en selv. Han fikk meg til å tenke at jeg ikke bør være redd for de følelsene jeg har, og at det er viktig å prøve å uttrykke meg selv gjennom litteratur.

 

Nevn noen gode bøker du har lest det siste året:

 – Heaven and hell trilogy av Jon Kalman Stefansson, eller Trilogien om Gutten som den heter på norsk: Språket hans var spesielt, og måten han forteller historien er imponerende. 

– Biografien til Gabriel Garcia Marquez: Living to tell the tale, eller Leve for å fortelle. For et interessant liv han hadde, fullt av hendelser og skriving! Jeg synes det er inspirerende å lese hvordan han ble forfatter.

Nevn tre bøker du skulle ønske ble oversatt til norsk:

– (يوميات سراب عفان – جبرا إبراهيم جبرا) – The Journals of Sarab Affan, av Jabra Ibrahim Jabra

– (أسبوع الآلام – مينا ناجي) – Passion Week, av Mina Nagy

– (الأعمال الكاملة لـ رياض الصالح حسين) – The Complete Works, av Riyadh Al-Salih Al-Hussein

Hvorfor er poesien viktig for deg?

– Poesien er veldig viktig for meg fordi den formidler opplevelser på en særegen måte. Poesien var og er fremdeles min vei til livet. Poesiens vakre språk kan komme så tett på leseren, og inspirere til å tenke omkring livet på en annerledes måte. Gjennom dikt forsøker jeg å si de viktigste tingene gjennom å ikke være direkte hele tiden. Det er jo ikke lett å være åpen og direkte i land som Egypt. Derfor kan metaforen brukes til å fortelle om hvordan vi har det i hverdagslivet uten å være konkrete, og så føler man seg tryggere når man uttrykker noe som er forbudt å si.

Les mer →

Bibliotekarenes sommerlektyre

Skrivi av 8.-10. trinn, Lesetips, Voksne

Juli måned er her, og nå som både den norske sommeridyllen og (snart) solbrune skuldre er i ferd med å senke seg og sommerukene ligger åpne foran oss, hvilke bøker gleder bibliotekarene her på huset seg til å lese?

Husk at om du ikke rekker innom oss før du reiser på ferie, så kan du låne (og levere!) på alle landets bibliotek, og med Bookbites– appen er e-bøker tilgjengelig fra akkurat der du er, akkurat når du vil!

Livet på landet: en felles arv av James Rebanks
;oversatt av Hege Mehren

Jeg skal lesa ferdig denne boka om en engelsk bonde i Lake District der han som barn suger til seg informasjon fra farfaren om bondevirket og samspillet i økologien. Farfaren dreiv på gamlemåten, med et lappeteppe av åkerlapper, enger, husdyr og hekker som vrimlet med dyreliv. Når Rebanks tar over er området knapt gjenkjennelig. Klarer han å skape et bærekraftig liv på landet?

Vegard

Da James Rebanks tok over familiegården i engelske Lake District, hadde det skjedd gjennomgripende forandringer i det gamle jordbrukslandskapet. Minnene om bugnende natur fylt med rikt dyreliv samsvarte ikke med de omgivelsen han nå drev jordbruk i. I denne boken viser Rebanks hvordan man rundt om i verden har drevet rovdrift som har bragt naturen nær bristepunktet, med det resultatet at de gamle jordbrukssyklusene med balanse mellom menneske og natur er brutt sammen. Rebanks sår likevel et håp for fremtiden: I sitt lille hjørne av England legger han ned en innsats for å bringe gamle tradisjoner tilbake fra fortiden, for på den måte bidra til løsninger som man kan høste av i fremtiden.

Lån boka av oss her, se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie, eller les den i Bookbites!

Å leve biografisk: proveniens første bok av Hans Petter Blad

Etter de 50 første sidene skjønner jeg at denne boka blir hakket mer utfordrende å få unna. Men jeg liker skrivestilen. Og jeg liker emnet. Hovedpersonen får en åpenbaring der han forstår at nøyaktig hundre år etter hans død vil bli skrivi en biografi om ham. Han må rett og slett begynne å leve mer interessant, for at denne framtidige biografien skal være verdt å lese. Pensumbok for kontorarbeidere?

Vegard

Lukas Hørslev innser en dag at det nøyaktig 100 år etter hans død, kommer til å bli skrevet en biografi om ham. Denne innsikten får han til å skjønne at livet han lever nå ikke er verdig nok for gjenfortelling. Heretter må han derfor lære seg å leve biografisk. Lukas må se sitt liv med nye øyne, vurdere sin fortid, oppvekst og dannelse på nytt, sin rolle som ektemann og far, men også sin egen framtid, basert på forestillinger og rene gjetninger. Slik at han kan bli gjenstand for en framtidig beretning, og kan oppfylle biografiens krav. Å leve biografisk viser fiksjonens plass i våre liv, og lar livet bli betraktet i lys av historien og den store, litterære tradisjonen.

Lån boka av oss her, eller se om den er ledig på biblioteket der du er på ferie!

Walden : livet i skogene av Henry D. Thoreau
;oversatt av Andreas Eriksen

I sommer skal jeg endelig få lest Thoreaus «Walden». At jeg ikke har fått lest denne naturfilosofiske klassikeren, som nærmest er blitt en klisje, er et stort hull i min dannelse.

Kristian

Dette er beretningen om den amerikanske filosofen Henry D.Thoreaus tilværelse som nybygger og eneboer ved Walden Pond i Concord, Massachusetts. Forfatteren er en praktisk mann, som bygger hus, hogger ved, fisker og sanker bær. Han studerer fugleliv og dyrespor, ville blomster, været og naturens rytme. Med utgangspunkt i sine konkrete erfaringer, reflekterer han rundt natur og kultur, livets veivalg og verdier. Hans bok er blitt en klassiker for livsfilosofer, sivilisasjonskritikere og naturelskere.

Lån boka av oss her, lytt i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du er på ferie!

Sorgens dagbok : 26. oktober 1977 – 15. september 1979 av Roland Barthes
;gjendiktning og essay ved Knut Stene-Johansen

Videre skal Roland Barthes «Sorgens dagbok» leses nøye. Interessant å se hvordan en så sprenglærd, og krevende akademiker, skrive så konkret, delikat og hverdagslig om sorgen etter hans mor bortgang.

Kristian

25. oktober 1977 døde den franske forfatteren og filosofen Roland Barthes’ mor. I to år etterpå skrev han en dagbok der han bearbeidet sorgen etter henne. Den består av 330 små lapper som nå for første gang publiseres samlet. Barthes skriver vakkert og tenksomt om hva sorgen gjør og betyr. Boken inneholder et essay om sorg skrevet av Knut Stene-Johansen.

Lån boka av oss her, eller se om den er ledig på biblioteket der du er på ferie!

Alt er uerstatteleg og ingenting kan fiksast av Kjersti Wøien Håland

Ellers blir det nok en del poesi. Kjersti Wøien Håland er mitt sommertips om du vil ha enkel og hardtslående lyrikk, som evner å si mye uten å gjøre det så fordømra kryptisk.

Kristian

I diktsamlinga ‘Alt er uerstatteleg og ingenting kan fiksast’ skriv Håland om vår tid og vårt medvit. Kva skjer om ting plutseleg ikkje fungerer lenger: ‘Kva gjer ein når alle alarmar går? Og programvarer er utdatert? Og verktøy ikkje lenger er verktøy?’ Har vi ein manual for livet? Kan ting erstattast og fiksast? Livet er unikt og menneska er unike, og dermed kan livet også vere fortapt og menneska fortapte. Men Håland teiknar ikkje eit bilete av fullstendig vonløyse. Innanfor livet sine rammar finst òg empati, sjølvstende og overlevingsevne. 

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du er på ferie!

Tilly og kartmysteriet av Anna James og Paola Escobar ;oversatt av Sunniva Aanonsen Sandsgaard

En av bøkene jeg skal lese i sommer er ‘Tilly og kartmysteriet’ som er den tredje boka i serien ‘Den magiske bokhandelen’. Her er det gjensyn med gamle og nye bokfavoritter, blandet inn i en spennende fortelling om Tilly som vandrer i nettopp disse bøkene! Fantasy for barn og ungdom, og for oss som elsker bøker!

Elisabeth

Det skjer merkelige ting i bokvandrernes verden. En mann kommer innom den magiske bokhandelen for å se etter en bok. Men plutselig husker han ikke hvilken. I bokvandrernes verden har det blitt forbudt for barn å bokvandre, mange bøker er blitt sporløst borte, og folk har rett og slett glemt en rekke bøker. Tilly og Oskar har fått et kart som kan lede dem til de myteomspunne Arkivarene, som kan gi dem svar på gåten. Gjennom mange lag og dypt nede i historien må bestevennene overkomme trusler og hjelp fra nye, fiktive venner. Dette er den tredje boka i serien Den magiske bokhandelen som feirer det beste i livet; bøker, eventyr, vennskap – og kake.

Lån boka av oss her, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Høyreluren av Leonora Carrington
;oversatt av Gunstein Bakke

Fordi Susanne Christensen har skrevet så godt om den i Leonoras reise, og fordi Ali Smith har sagt at den er ‘Ein av dei mest originale, gledelege og visjonære romanane i det 20. århundret’.

Cathrine

Romanen byrjar med at 92-årige Marian Leatherby blir tvinga på pleieheim av sonen og svigerdottera. Her blir ho dradd inn i ein labyrint av underlege og etter kvart livsfarlege hendingar. På veggen i matsalen heng eit måleri av ei mystisk abbedisse, som blunkar til henne. Når Marian får tak i ei bok om abbedissa sitt liv, blir vi med fleire hundre år tilbake i tid til eit oppdrag for å bringe den heilage gralen attende til sin rettmessige eigar, gudinna Venus.

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Lucy av Jamaica Kincaid
;oversatt av Åshild Lappegård Lahn

Fordi jeg er veldig glad i Jamaica Kincaid og det er en stor begivenhet at denne ‘sjeldent frihetselskende romanen’ er kommet på norsk.

Cathrine

Lucy er en 19 år gammel jente som rømmer fra Karibia for å bli au pair i New York. Med et nærmest klinisk blikk dissekerer og analyserer hun sine nye omgivelser. Samtidig konfronterer hun sine egne spøkelser: en far som ikke elsket henne og en mor som hun både hater og elsker. Hun venner seg gradvis til dette hittil ukjente klimaet, men følelsen av fremmedgjøring henger igjen. Lucy er fraværende fra verden, fullstendig besatt av sin indre uro, hjemsøkt av sitt kjønn og sin farge, og hun ser ingen annen utvei enn å skrive. 

Lån boka av oss her, les eller hør den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Kasse 19 av Claire-Louise Bennett
;oversatt av Bjørn Alex Herrman

Fordi ryktene sier at det er en skikkelig rar og kul bok for alle som er hekta på lesing og litteratur.

Cathrine

En ung skolejente oppdager sin berusende fantasi og skribler historier i kladdeboken sin. Hun vokser opp i et arbeiderklassestrøk vest i London, og da hun blir eldre jobber hun i kassen på et supermarked. Der blir alt og alle råstoff for hennes utøylede talent: Den russiske mannen som stikker til henne en utgave av «Hinsides godt og ondt», alle de andre bøkene hun mister og finner seg selv i, og et vennskap som går tapt på brutalt vis. På denne måten finner hun seg en ny livsvei.

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Fremmede jeg kjenner av Claudia Durastanti
;oversatt av John Grande

Fordi den handler om å være ung og føle seg fremmed i verden, og fordi jeg gleder meg til å diskutere den med min 17 år gamle niese (som fikk den i gave tidligere i vår).

Cathrine

Claudia og broren vokser opp med foreldrenes turbulente forhold. De er begge døve, men lærer ikke barna tegnspråk, så kommunikasjonen i familien blir full av mangler og misforståelser. Da foreldrene blir skilt vokser Claudia opp dels i en søritaliensk landsby og dels i Brooklyn, og som voksen fortsetter hun å flytte rundt uten å oppleve tilhørighet noe sted. Gjennom reising, punkmusikk, bøker, vennskap og kjærlighet prøver hun å skape sin egen historie om hvem hun er og hvor hun kommer fra. Romanen gir et sårt og humoristisk portrett av en ukonvensjonell familie, og beskriver hvordan språket former vår identitet. Historier er selvbiografisk og essayistisk i stilen.

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Ansiktene av Tove Ditlevsen
;oversatt av Hilde Lyng

Fordi jeg digger Tove Ditlevsen og jeg ennå ikke har lest denne boka fra 1968 – som flere sier er blant hennes aller beste. Og det sier ikke lite.

Cathrine

København 1968. Lise Mundus, en kjent og prisbelønt barnebokforfatter, har isolert seg hjemme i lang tid. Hun er overbevist om at ektemannen – som bedrar henne med stor energi – kommer til å forlate henne. Hun opplever at hushjelpen har overtatt ikke bare henne, men også mannen og barna. Mest av alt frykter hun at hun aldri skal klare å skrive igjen. Vrangforestillingene kommer hyppigere og hyppigere, og Lise Mundus blir til slutt innlagt på psykiatrisk sykehus. Der hjemsøkes hun av kroppsløse ansikter og stemmer som strømmer gjennom radiatorer, hodeputer, vannrør og vegger. Hun får aldri hvile. Likevel, jo dypere hun synker ned i pillerus og paranoia, jo mer påtrengende blir spørsmålet: Kan galskap være en form for frihet? Med uhyggelig klarsyn og besk humor analyserer Tove Ditlevsen sammenbruddet, sykdommen og sykehusoppholdet. Slik blir “Ansiktene” en ærlig og kompromissløs roman om smerte og lengsel, ensomhet og frihet – og om det skjøre skillet mellom den syke og den friske.

Lån boka av oss her, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Fragment av Sapfo
;gjendikta av Per Esben Myren-Svelstad

Gjendikta fra gammelgresk av gudbrandsdøl og litteraturviter Per Esben Myren-Svelstad.

Cathrine

I antikken fylte dikta etter Sapfo heile ni papyrusrullar, og ho var sitert og kommentert hjå ei rekkje av dåtidas lærde og poetar. Med tida gjekk store delar av verket hennar tapt. Dette den fyrste komplette gjendiktinga av Sapfo til norsk, inkludert dei heilt nye papyrus-funna som vart publiserte i 2004 og 2014. Sapfo skildrar erotisk kjærleik, men også familiekjærleik, politikk, religion og moral. At Sapfo kom frå øya Lesbos og skildra kjærleik mellom kvinner, er bakgrunnen for ordet «lesbisk».

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Hjerteskog : kvenske dikt av Marianne Seppola Simonsen

En debutsamling fra grenseland som jeg er veldig nysgjerrig på!

Cathrine

M. Seppola Simonsen utforsker det kvenske i sin første utgivelse. Det handler blant annet om savnet etter et språk, letingen etter opphavet og nærheten til naturen nord for polarsirkelen.

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Kråka og den utrolige haiketuren av Frida Nilsson og Alexander Jansson ; oversatt av Nina Aspen

Sammen med 6-åringen blir det også høytlesning!

Cathrine

Ebba er bestevenn med en kråke. Nå legger de ut på haiketur gjennom Värmland til Norge. Målet er å oppfylle Kråkas drøm om å finne igjen de forsvunne foreldrene sine. De treffer et danseband, en lastebilsjåfør og mange andre fargerike folk. Vennskapet blir av og til satt på prøve, og Ebba lurer på hva som vil skje hvis Kråka faktisk finner foreldrene sine og vil bli boende i Norge.

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

La plus secrète mémoire des hommes av Mohamed Mbougar Sarr

Ellers er mitt pågående leseprosjekt (som jeg håper å fullføre i sommer), å lese meg gjennom senegalesiske Mohamed Mbougar Sarrs utrolig smarte og morsomme roman ‘La plus secrète mémoire des hommes’. Forfatteren vant i fjor den høythengende Goncourt-prisen i Frankrike, som en av de yngste gjennom tidene – og den første fra et land sør for Sahara. Jeg tror og håper den kommer på norsk til neste år!

Cathrine

Lån boka av oss her, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Arr av Auður Ava Ólafsdóttir

Jeg har plukket med meg ‘Arr’ etter å ha hørt mye godt om Auður Ava Ólafsdóttir. Heldigvis sørger Tone Myklebost for at den ligger i norsk oversettelse! Jónas har mistet livsgnisten, og gir seg selv en uke før han skal ta selvmord. Problemet er bare at han er innlosjert på det begredelige Hotel Silence mens han venter, og hotellets uavbrutte behov for reparasjoner det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet. Ser for meg at dette er en god dose mørk humor!

Camilla

49 år gamle Jónas er fraskilt, heterofil, uten makt, uten sexliv. Han har tre kvinner i livet sitt, alle ved navnet Gudrún: moren, ekskona og datteren. Men nå har Jónas mistet livsgnisten. Han pakker med seg en drill og noen gamle dagbøker og forlater Island. I et krigsherjet land lar han seg innlosjere på det begredelige Hotel Silence, og gir seg selv en uke på det dystre oppdraget han planlegger: å ta sitt eget liv. Men kombinasjonen av menneskene han møter i det nye landet, og det han leser om sitt yngre selv i dagbøkene, gir Jónas et nytt blikk på tilværelsen. Dessuten gjør hotellets uavbrutte behov for reparasjoner det stadig vanskeligere for ham å avslutte livet. 

Lån boka av oss her, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Forbryter og straff av Kathrine Nedrejord

Jeg har snart lest ferdig ‘Forbryter og straff’ av Kathrine Nedrejord, som gir meg et brutalt godt og sårt innblikk i den kampen det er å leve videre etter en voldtekt, når verken livet eller du noen gang kan bli det samme igjen. Historien i seg selv er rivende sterk og fortelles på et så presist og kraftfullt språk, som ikke legger skjul på verken sinne, skam eller smerte. Men aller best et boken der den lar tankene spinne og jobbe rundt og om forbryteren og offeret, han og henne, som må bære hver sin straff som følge av den enes ugjerning. Provoserende og sterk, og jeg tviler på at jeg blir å lese noe bedre på lang, lang tid.

Camilla

En norsk forfatter som er bosatt i Paris bestemmer seg endelig for å skrive om han som voldtok henne. Det er det ingen som vil at hun skal gjøre – verken familien, kjæresten eller henne selv. Hun venter på at saken skal komme for retten samtidig som hun og kjæresten leter etter et nytt sted å bo, i en by som er enda mer fremmed. Hun leser alt hun finner om forbrytelser, åsteder og kriminelle handlinger, og hun skriver om han som har blitt hovedpersonen i livet hennes etter det han gjorde mot henne. 

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Gudbrandsdøler : fortellinger om jord, penger og kjerringbragder av Knut Selsjord

Til slutt håper jeg å få bli bedre kjent med dalen min, gjennom Knut Selsjord bok ‘Gudbrandsdøler : fortellinger om jord, penger og kjerringbragder’. Spesielt sistnevnte tematikk solgte inn boka for min del!

Camilla

I kista fra farmor lå bunker av gamle brev. Korrespondanser fra over hundre år tilbake mellom slektninger, venner og kjærester. Vi får nærbilder av livene deres, ikke minst hvordan det var å være kvinne. Gudbrandsdalen forandret seg fra jordbrukssamfunn til å bli et moderne industrisamfunn, og endringene gjore noe med alle. Folk fikk nye idealer og syn på livet. De tok valg som besteforeldrene aldri kunne. Historiene om menneskene, slektene og bygdene er også henta fra andre kilder: arkiver, bibliotek og museer, sammenstilt med allmenn norsk politisk, økonomisk og kulturell historie. Men det unike er at vi får se hvordan folk sjøl skriver og tenker – om livet, kjærligheten og arbeidet, dilemmaer og konflikter, håp, drømmer og hemmeligheter.

Lån boka av oss her, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Det vi så av Hanna Bervoets
; oversatt av Hedda Vormeland

Oj! Denne ramlet jeg tilfeldigvis over, og ble såpass fasinert over omtalen at jeg valgt å ta den med! Mangt kan sies om denne korte romanen, men jeg antar moralens tøyelighet er stikkordet. Hvor flytende og foranderlig den kan være, når den blir utfordret av hvor man befinner oss og med hvem man omgås. Romanen vil garantert skape ettertanke!

Hege

Hvor mye vold og fordervelse kan man være vitne til før det er nok? Når Kayleigh får økonomiske problemer, søker hun på jobb som innholdsmoderator for en hemmelig nettbasert plattform. Arbeidet består i å vurdere hvilke forstyrrende videoer og bilder som bør fjernes. Jobben er tøff, både hun og kollegene må se fryktelige ting, samtidig som de har et strengt regime bygget på obligatoriske pauser og bestemt tidsbruk per post. I tillegg er plattformens retningslinjer ofte utfordrende å forstå. Men hun trives og blant dem finner hun både venner og en kjæreste. Alt er bra. Eller er alt virkelig så bra?

Lån boka av oss her, les eller lytt til den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Dyreliv av Auður Ava Ólafsdóttir
; oversatt av Tone Myklebost

Samtidsromanens handling er lagt til rundt juletider i Reykjavik , hvor jordmor Dómhildur kommer over manuskripter fra sin avdøde tante.
Jeg tipper vinterens mørke, den varslende stormen og de etterlatte manusskriftene skaper noen gode skildringer!

Hege

Det er mørketid rett før jul, og Island forbereder seg på at en stor storm skal treffe land. I Reykjavik bor jordmoren Dómhildur i en leilighet hun har arvet etter grandtanten sin, som også var jordmor. I grandtantens papirer finner Dómhildur tre manuskripter. I dem reflekteres det over menneskets natur, lyset og livets tilfeldigheter. Der stilles det spørsmål om mennesket passer inn i resten av verden. Stormen kommer nærmere og nærmere, og Dómhildur blir mer og mer oppslukt av det hun har lest.

Lån boka av oss her, les den i Bookbites, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

Skare av Alexander Kirkwood Brown & Thomas Falla Eriksen

En postapokalyptisk fortelling om mot, tillit og tilgivelse, og om å forsøke å finne en spire av håp i en iskald verden.
Dette er faktisk en tegneserie jeg blitt anbefalt av min egen sønn. Den skal visst være «veldig spennende, men brutal og trist».

Hege

Jorda er blitt et kaldt og ugjestmildt sted etter at en asteroide traff jorda for tolv år siden. I denne verdenen flakker tenåringsjenta, Skare, omkring i isødet sammen med Leo, en mann med en mørk fortid. I dette landskapet forsøker de etter beste evne å overleve og bevare menneskeligheten sin. Det ryktes om at det skal finnes et sted der snøen og isen tar slutt, men det høres nesten for godt ut til å være sant. På veien dit må de klare å kjempe seg frem i en nådeløs verden som er befolket av livsfarlige vesener og desperate mennesker som gjør hva som helst for å overleve. Dette er en postapokalyptisk fortelling om mot, tillit og tilgivelse, og om å forsøke å finne en spire av håp i en iskald verden. 

Lån boka av oss her, eller se om den er ledig på biblioteket der du reise på ferie!

God lesesommer!

Les mer →

Stem på din favoritt til Bibliotekets litteraturpris 2022!

Skrivi av Aktiviteter, Lesetips, Voksne

Folkebibliotekene i Norge lanserer nå bibliotekets litteraturpris – en bokpris lesere og bibliotekansatte stemmer fram sammen.

Prisen skal gå til en bok for voksne som er utgitt på norsk de siste fem årene. Det er bibliotekarer fra landets åtte største folkebibliotek som i en lang nominasjonsprosess kommet fram til en kortliste på ti bøker. Selve prisen er en statuett som den anerkjente kunstneren Kjell Erik Killi Olsen har utformet. Vinneren hedres 24. november på Bærum bibliotek.

Lånerne våre er landets fremste lesere. Nå får de muligheten til å stemme fram den beste litteraturen på norsk

Merete Lie, avdelingsdirektør ved Deichman Bjørvika

Les de 10 nominerte bøkene og stem på dine tre favoritter innen 24. oktober.

Når landet mørknar av Tore Kvæven

Seint på 1200-tallet bodde det tusenvis av mennesker med norrøn avstamning på Grønland. Knapt to hundreår seinere fantes det knapt spor igjen etter dem. Når landet mørknar gir stemmer til de mange skjebnene i et samfunn hvor livsgrunnlaget sakte forsvinner. Arnar Vilhjalmsson, bondesønn og jeger, er en viljesterk ung mann med store drømmer: om å rydde land til en egen gård, om å bygge et skip og dra til Vinland, om å dele livet med Eir, hans store kjærlighet. Ambisjonene driver ham til å trosse både gudegitt og jordisk lov. En ambisiøs, drivende spenningsroman med høylitterært preg, i en gnistrende god nynorsk språkdrakt.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

Skabelon av Malin C. M. Rønning

Hvordan føles det å vokse opp i en familie der de voksne ikke makter å gi deg nødvendig omsorg? Boken følger Urd fra hun er fem år til ungdomstiden. Hun bor i et hus i skogen med en stor søskenflokk, der familien lever på siden av samfunnet. Moren røyker og ligger på sofaen. Faren er stadig bortreist. Urd streifer rundt i skogen, sulten og ensom, og prøver å forstå verden og seg selv. Naturen og dyrene er vesentlige elementer i livet hennes. En nøktern skildring i et lavmælt språk får frem den desperate situasjonen for barna. Dette er debutromanen til Rønning.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

Er mor død av Vigdis Hjorth

Er det mulig å forsones? Kunstneren Johanna ønsker et oppgjør med sin mor etter tretti år. Johanna er tilbake i Norge for å ha en retrospektiv utstilling. Johanna må gjennom en prosess av refleksjon, selvransakelse og erkjennelse – hun minnes vonde episoder i barndommen og hun forstår også at moren har hatt det vanskelig, både i oppveksten og i ekteskapet. Språket er kvernende og fortellingen krydret med referanser til Bibelen, Ibsens Vildanden og Rembrandts maleri Den fortapte sønns hjemkomst. Tonen i romanen varierer i tempo alt etter Johannas sinnsstemning, og det er vanskelig å unngå å bli påvirket av hennes sorg og smerte i familiefeiden.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

På jorda er vi glimtvis vakre av Ocean Vuong
;oversatt av Rune F. Hjemås

Denne poetiske og eksplosive romanen starter med vold og farger og ender med skjønnhet. En særegen ærlighet preger denne skildringen av en oppvekst som vietnamesisk-amerikansk homofil i Connecticut på 90-tallet. Dette er en brevroman fra en sønn til en mor som ikke kan lese. Hvordan er det å ha røtter til to land, men samtidig føle seg rotløs? Å elske en mor som bærer på et uhelbredelig traume? Med poetisk kraft skriver sønnen seg fri og løfter blikket. Dette er et kjærlighetsbrev av de sjeldne, et brev du kommer til å ville lese på nytt og på nytt.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

Kjærlighetens antarktis av Sara Stridsberg
;oversatt av Monica Aasprong

Kan en roman om mord være vakker? Kjærlighetens Antarktis begynner med at bokas hovedperson blir drept. Hun er en ung narkoman som av og til prostituerer seg. Hun har dysfunksjonelle foreldre og har selv blitt fratatt sine barn. Dette blir aldri en fortelling om mord og etterforskning, eller en sentimental historie om skakkjørte skjebner. Historien kretser rundt hovedpersonens liv og oppvekst. Ofte vakkert og poetisk, til tider gjentagende og suggererende. En historie som drar leserne inn, virvler oss rundt og som aldri slipper taket.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

Ekko: et essay om algoritmer og begjær av Lena Lindgren

Det har blitt skrevet mye om sosiale medier og appenes tidsalder. Lena Lindgren tilfører noe nytt til diskusjonen. Ved hjelp av den greske myten om Ekko og Narcissus analyserer hun vår samtid: Hvor kommer jaget etter synlighet og oppmerksomhet fra? Når ble vi, som Narcissus, forelsket i vårt eget speilbilde? Hva er det som algoritmene vet, som de klarer å bruke mot oss? Og hva skjer når oppmerksomheten vår blir til en vare som kan selges og kjøpes, i den såkalte oppmerksomhetsøkonomien? Lindgren blander vitenskap, mytologi, psykologi og politikk til en utforskende og tankevekkende tekst om et av de viktigste spørsmålene i vår tid: Hvem har vi blitt i møte med appene våre?

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

Emily forever av Maria Navarro Skaranger

Emily er 19 år og gravid og Pablo har bare forsvunnet. Emily, Pablo, og livet de lever, sees utenfra, i fugleperspektiv. Dette er en karakterdrevet fortelling der språket er viktig. Fortelleren prøver ut ulike versjoner. Det blir en tankevekkende tekst om klasse, moderne fattigdom, nedlatende holdninger og et system som ikke fanger opp alle.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

The Hills av Matias Faldbakken

Tre inn i en svunnen tid fylt med manerer, god mat og røverhistorier. Noen bøker fester seg på grunn av menneskene som lever i dem. På restauranten The Hills er det kelneren som leder an, og man kan si at i Faldbakkens bok er det restauranten selv som er midtpunktet. Likevel er det alle de sterke karakterene som fyller den, med alle sine særheter, som gjør boka til en fryd å lese. Det er gjort med brodd og en dose varme.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du stemme på den her.

En frivillig død av Steffen Kverneland

Det er skarpt og rørende, og tragedien blir allemannseie. En tegneserie om selvmord kan høres utfordrende ut. Kverneland lykkes i å formulere tekst og tegning i en struktur som avstøper et vakkert portrett av en farsskikkelse. Hans kvaliteter og skavanker svøpes i et mystisk slør. Vi kommer ikke til bunns i tragedien, men får først og fremst utfoldet et levd liv.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du stemme på den her.

Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joof

«Dei første åra sette eg meg aldri ved sida av eit anna brunt menneske, for eg var livredd for at dei andre på bussen skulle tru at vi var ein gjeng.» Dette essayet sitter som en knyttneve i mellomgulvet. Eg snakkar om det heile tida setter ord på alt arbeidet som legges i å leve i rasismen som gjennomsyrer hverdagen i Norge. Camara Lundestad Joof er personlig, inderlig og undersøkende om sin erfaring med rasisme. Balansen mellom opplysning, sinne og sårbarhet gjør det umulig å legge fra seg boken uten å være berørt.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du stemme på den her.

Initiativet til Bibliotekets litteraturpris kommer fra folkebibliotekene Deichman (Oslo)Bergen offentlige bibliotekSølvberget (Stavanger)Trondheim folkebibliotekKristiansand folkebibliotekTromsø bibliotekDrammensbibliotekene og Bærum bibliotek. Prisen deles ut for første gang i 2022, og skal heretter deles ut årlig. Alle bibliotek i Norge er invitert til å være med på denne årlige lesekampanjen som starter nå.

Les mer →

Våre beste høytlesningstips!

Skrivi av 3-8 år, 4-6 år, 6-9 år, Lesetips

Begynner bøkene i bokhylla å bli utlest og kjedelige, eller har du lyst til å begynne å lese høyt for barnet,men vet ikke helt hvor du skal begynne?

Da synes vi du skal ta turen innom oss, eller laste ned LES for meg-heftene våre, eller ta en kikk på bøkene vi har valgt ut under her!

Her har vi samlet våre beste høytlesningstips for barn på 3+ og 6+! Vi håper dere finner en ny favorittbok her, og at dere kommer og blar i hyllene våre på jakt etter flere gode bøker dere kan dele og oppleve sammen!

LES for meg! 3+

En flue fløy – Av Sondre Lerche & Victoria Sandøy

Korpset er ute og marsjerer. Plutselig forviller en spillelysten flue seg i korpset. Flua har nemlig veldig lyst til å spille i et korps, men alle instrumentene er opptatt. Det blir brått både ulyder og feiltrinn i rekkene. Dette er en humoristisk og finurlig fortelling for alle som liker å lage lyd, både med og uten instrumenter.

Lån boka av oss her!

Oppdagere og eventyrere fra Poteby – av Sharon Rentta ; oversatt av Kristian Baardsen

To av Potebys innbyggere drar fra byen for å utforske verden. Iselin Isbjørn reiser til jungelen på en eventyrlig reise. Terje Tiger er også eventyrlysten.

Her er historier med gjenkjennelige hverdagssituasjoner ispedd humor og litt dramatikk.

Lån boka av oss her!

I form med Tapiren! – av Jakob Martin Strid
oversatt av Håkon Viggen

Tapiren og alle vennene er i bursdag hos Lille Tigers. Det er masse god mat, og Tapiren spiser altfor mye. Når de skal leke etterpå får ikke Tapiren plass noe sted. Vennene må hjelpe til å få ham i form.

Absurd og humoristisk fortelling, og underveis lærer barna om geometriske former.

Lån boka av oss her!

Ruffenbarna begynner i barnehagen – av Tor Åge Bringsværd og Thore Hansen

Sjøormjenta Kaida og dragegutten Luki er barna til Ruffen og Hamayoko. De to barna skal begynne i barnehagen. Det er bare et problem, og det er at barnehagen og den er på havets bunn. Det er der alle sjøormbarna går. Men dragegutten Luki kan ikke puste under vann, slik som de andre barna. Kaida og Luki er redd de ikke kan gå i samme barnehage.

Ruffenbarna-serien er en ny serie om Ruffenbarna, og er en introduksjon til Ruffens verden for dagens unge lesere.

Lån boka av oss her!

Fortellinger fra Mummidalen : etter tre fortellinger av Tove Jansson – av Alex Haridi, Cecilia Davidsson og Cecilia Heikkilä ; oversatt av Heidi Sævareid

Denne samlingen inneholder tre historier basert på Tove Janssons kapittelbøker som er omarbeidet til billedbokformat. I ‘Veien til Mummidalen’ følger vi familien gjennom en oversvømt skog, frem til det som blir Mummidalen og det nye huset deres. I ‘Mummitrollet og den magiske hatten’ dukker en ukjent hatt opp, mens en ulykkelig trollmann savner hatten sin på månen. I ‘Mummitrollet på hattifnattenes øy’ tar familiens seiltur en uventet vending.

Lån boka av oss her!

Dinosaurgjengen : Kjempeblekkspruten
av Lars Mæhle og Lars Rudebjer

Denne samlingen inneholder tre historier basert på Tove Janssons kapittelbøker som er o

I Mørkebukta er det et gammelt skipsvrak, og der skjuler det seg en skatt, ifølge Pappa Rex. Men, han sier også at Rasmus og Trym aldri må finne på å dra dit, for det er en kjempeblekksprut som vokter skatten. Trym er av en annen oppfatning og tenker at det bør gå bra å låne flåten til Pappa Rex, sånn bitte litt. Dermed er et nytt eventyr i gang for Dinosaurgjengen.

Bak i boka får man også faktatekster om dinosaurene som er med i historien.

Lån boka av oss her!

Blyanten – av Emilie Christensen og Anja Dahle Øverbye

Lina har fått en ny, veldig fin blyant og tar den med for å vise bestevenninnen Maya i barnehagen. Maya er så flink til å tegne, men nå blir det kanskje henne som hermer etter Lina i stedet for omvendt. Men Maya bare tar blyanten uten å gi den tilbake, og Lina lurer på hvordan hun skal få den igjen. Kanskje hun kan tegne noe som hjelper.

Det å ha en bestevenn kan være både fint og vanskelig.

Lån boka av oss her!

Polititjuven – av Marianne Gretteberg Engedal

Kjell er ikkje tjuv lenger. Kjell likar Pølse-Per meir enn alt anna i verda, og Pølse-Per elskar pølser meir enn noko anna. Ein dag, rett før skulestart, flyttar det ein politifamilie til byen. Kjell sin klasse skal på overnattingstur i skogen og politijenta Perit skal være med. Når Perit blir ein polititjuv endrar alt seg for Kjell.

Lån boka av oss her!

Uppsa – av Hilde Hodnefjeld

Det er vondt å få kjeft for ting som går galt, særlig når man ikke har gjort det med vilje. Som f.eks. når pappa kjefter og blir sint fordi speilet knuser, eller man søler med melken. Det er ikke gjort med vilje, men en fugl som får en til å gjøre det.

Dette er en fortelling om hvordan leve med en ulykkesfugl på skulderen

Lån boka av oss her!

Nattsvermerne – av Sunniva Sunde Krogseth

Noor har gledet seg til å sove ut sammen med søstrene sine. Det blir litt for skummelt, og hun blir hjemme og sover sammen med pappa i bakgården i stedet. Da skjer det noe magisk, Noor blir plutselig bitteliten og får vinger!

En historie om mot og om alt som rører seg ute i natten.

Lån boka av oss her!

Hvor er kosebamsen?
av Lars Mæhle og Odd Henning Skyllingstad

Det er overnattingsfest i Kråkeslottet barnehage. Alle barna har med seg hvert sitt kosedyr, men når de skal legge seg er Bruno, kosebamsen til Mario, borte. Ute uler vinden, det er mørkt, og Mario er utrøstelig. Leon og Live tar saken.

Lån boka av oss her!

Tøffe maskiner – av Line Halsnes

Mange barn synes det er spennende med store kjøretøy og maskiner. Her har forfatteren samlet sju av dem, blant annet dumper, traktor, gravemaskin og skurtresker, og viser hva alle sammen gjør.

Lån boka av oss her!

Hi-hi! – av Bjørn F. Rørvik og Eivind Gulliksen

Denne boka er full av enruters tegnevitser. Liker man Larsons gale verden, så vet man at her blir det mye humor. Boka har 76 morsomme, fargerike og litt overraskende vitser om mange temaer, men særlig om dyr. I boka er alle de teiteste og tørreste og festligste vitser samlet.

Lån boka av oss her!

LES for meg! 6+

Milla redder Amazonas – av Selma Lønning Aarø og Tiril Valeur

Milla er syk, og må være hjemme fra skolen. Det er hun ikke særlig god til, for hun liker å være der det skjer. Bestevennen, Filla, besøker henne hver dag, men en dag dukker han ikke opp. Han har nemlig fått seg en ny bestevenn. Naja, den nye jenta i klassen. Ikke nok med at Naja har tatt fra henne bestevennen, hun vil også bli regnskogforsker, slik som Milla. Det liker hun dårlig.

Lån boka av oss her!

Kurt 2- av Erlend Loe og Kim Hiorthøy

Truckfører Kurt og hans litt spesielle familie lever et nesten vanlig liv helt til den dagen Kurt får en kjempediger fisk. Nå har de plutselig mat nok for lange tider, og med fisken som framkomstmiddel og mat, legger familien ut på en reise jorden rundt.

Etter turen blir livet litt for vanlig for familien. Det er bare en ting som kan hjelpe på livets trivialiteter, og det er flere penger! Skjebnen vil det slik at Kurt får noen millioner, men da blir han grusom. Tenk alle som trodde at Kurt bare var snill!

Lån boka av oss her!

Hvorfor har vi ikke president i Norge? : og 52 andre ting du lurer på om politikk – av Susanne Kaluza og Leonard Furuberg

Politikk er ikke alltid like lett å forstå seg på, og det er mye rart man kan undre seg over når det gjelder politikk.

I denne boka får du svar på små og store spørsmål om politikk, som f.eks. hva en politiker egentlig gjør, om barn kan stemme når det er valg eller om statsministeren faktisk bor på Stortinget. Teksten er lettfattelig og humoristisk, og boka har mange fargerike illustrasjoner. Boka egner seg som samtalestarter om politikk for barn.

Lån boka av oss her!

Bak den svarte porten – av Anders Bortne og Skinkeape

Olivia har ingen å gå knask eller knep med på Halloween. Det er litt skummelt å gå alene, men Olivia oppdager at hun blir modigere jo lenger hun går. Hun tør til og med å gå til det store huset bak porten selv om det er uhyggelig.

Klassisk spøkelseshistorie i moderne format.

Lån boka av oss her!

Miraklet i snøhulen – av Kim Leine og Peter Bay Alexandersen

Andreas og Sofie bor på Grønland og kjenner landet godt. De kjenner bygda, snøen, isen og hundene. Mammaen deres er gravid og skal snart føde, men når fødselen nærmer seg, er helikopteret til reparasjon. Da sier pappa at de skal ta hundesleden over isen inn til byen. Så ser Andreas en rar vind over fjellet: Piteraq! En orkan er på vei. Plutselig får de dårlig tid. Heldigvis rekker de å grave seg ned i tide. Men inne i snøhula skjer det mer enn ett mirakel.

Lån boka av oss her!

Jakten på enhjørningen – av Jørn Lier Horst og Hans Jørgen Sandes

Serien Detektivbyrå nr. 2 handler om å oppklare forbrytelser og ugjerninger. Sammen med sporhunden Åtto drar Tiril og Oliver denne gang med bestefar Franz til Moklehoma City i USA, en by full av trehus og cowboyer. Noen påstår det finnes en ekte enhjørning i området. Presidenten i Det naturhistoriske selskap utlover en stor pengebelønning til den som klarer å fange den. Dette er en sak for detektivene fra Norge.

Lån boka av oss her!

Mysteriet med hullet i veggen – av Camilla Brinck og Jan Jäger
; oversatt av Nina Aspen

De to små musene Musse og Helium faller gjennom et hull i veggen hjemme hos Camilla. De havner i en annen verden, Dyreriket. Musse og Helium er prins og prinsesse der, og nå står spennende og farlige oppdrag i kø. Ved hjelp av nye venner må de sikre Dyreriket mot fiender og finne den magiske Gullosten.

Lån boka av oss her!

Grisaldo – av Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig

Reven og Grisungen spiller fotball, men når stillingen er 5-0 blir Grisaldo lei av Revens spillestil og kommentarer. Da legger han opp. Så kommer Dåsemikkelfrøkna og inviterer til ekte fotballkamp med tribuner og dommer. Da får Reven et problem. Han må ut og kjøpe spillere. Det er mye situasjonskomikk i historien, sprelske illustrasjoner, og lek med ord og vendinger.

Lån boka av oss her!

Olivia og Snøflak – av Julie Sykes og Lucy Truman
; oversatt av Marie Lexow

Olivia er så glad for at hun får gå på Enhjørningsakademiet! Men det begynner å nærme seg eksamen, og det er på høy tid at hennes enhjørning, Snøflak, finner magien sin. Alle hjelper til med å gjøre i stand til det store skoleballet, men det virker som om noen prøver å gjøre alt for å ødelegge festen. Kommer Olivia og Snøflak til å kunne redde festen – og hele skolen?

Lån boka av oss her!

Jorddragen våkner – av Tracey West og Graham Howells
; oversatt av Rune R. Moen

Brage bor på en bondegård. En dag dukker plutselig kongens soldater opp og tar ham med til slottet. Han skal trenes opp til å bli en dragemester. Brage er ikke sikker på om dette er noe for ham, men når han ser de tøffe dragene blir han overbevist. Brage lurer på hva slags superkraft dragen hans har, for dragen virker litt daff og sliten. Den ligner litt på en slange, eller meitemark. Brage kaller derfor dragen sin for Markus. Etter hvert viser det seg at de to kanskje er de største heltene av dem alle!

Lån boka av oss her!

Faregjengen – av Tom Fletcher og Shane Devries
; oversatt av Torleif Sjøgren-Erichsen

Frank og familien flytter til et nytt sted. Alt virker normalt på det nye hjemstedet, inntil det en natt kommer en forferdelig storm. Etter stormnatten forandrer alle barna seg, inkludert ham selv. De har rett og slett blitt litt magiske og har fått evner de ikke hadde før. Barna bestemmer seg for sammen å finne ut av hva som har skjedd, og de kaller seg Faregjengen

Lån boka av oss her!

Tannfeen og hoggtennene – av Arne Svingen og Henry Bronken

Tine opplever at det første oppdraget som tannfe er mye vanskeligere enn hun trodde. Det høres jo så lett ut å hente en tann, legge en mynt i glasset og ikke bli oppdaget.

Lån boka av oss her!

Max og de arme ridderne – av Lincoln Peirce
; oversatt av Nina Aspen

Max drømmer om å bli ridder. Men sannsynligheten for det er svært liten, ikke er han venn med en ildsprutende drage heller. En dag blir onkel Gotfred kidnappet av den onde kong Grufus. Da må Max handle raskt. Sammen med de arme ridderne som består av en gjeng eventyrere, legger han ut på en reise for å redde onkel Gotfred og kongeriket Vegudia. Dette er en humoristisk fortelling som er en blanding av fortelling og tegneserie.

Lån boka av oss her!

Vi sees på biblioteket!

Les mer →

Bli med på vår sommerbokbingo!

Skrivi av Aktiviteter

Sommeren er endelig her, og det er vår sommerbokbingo også! Kom innom biblioteket og hent deg et spillebrett, eller last det ned her.
Fyll inn forfatter og tittel i rutene etterhvert som du leser, eller lytter!

Vi har satt opp utstillinger med gode lesetips, men spør gjerne oss som jobber på huset også. Alle som får bingo er med i trekningen av gavekort fra Norli Storgata 61, og klarer du alle rutene kan du vinne gratis inngang på hele høstprogrammet til Litteraturhus Lillehammer. Vi trekker to vinnere!

Konkurransen er for alle våre lesere over 13 år, og varer frem til 31. august. For å være med i trekningen leverer du bare heftet på biblioteket (husk å fylle ut kontaktinfo). Du kan også ta bilde og sende til oss på mail, eller publiser på instagram med #lhmrbib

Lykke til og god lesesommer!

Les mer →

‘Hans sang – en annen sitt barndomsminne’ av Borgny Svalastog

Skrivi av Aktiviteter

Torsdag 19. mai, kunne fylkesordfører i Innlandet Even Aleksander Hagen og ordfører i Lillehammer Ingunn Trosholmen, avduke verket Hans sang – en annen sitt barndomsminne i foajeen i Lillehammer bibliotek og litteraturhus.

Kunstverket er inspirert av Bjørnstjerne Bjørnsons novelle Et stygt barndomsminde, og er kjøpt inn av Innlandet Fylkeskommune. Fylkesordfører Even Aleksander Hagen talte under avdukingen om kunsten lange linjer, og hvordan den fyller livene våre daglig med glede, alvor, tristhet og humor. Hvordan den utfordrer oss og behager oss, og hvordan livene våre blir rikere når vi får ta del i dens univers. Og et sted skal disse verdiene realiseres, og kunsten må møte menneskers blikk. Det ar kunstnerens eget ønske at verket skal stilles ut på Lillehammer bibliotek, hvor den får gjøre nettopp det. Fylkesbiblioteket i Innlandet skal jobbe for å styrke de kommunale folkebibliotekene slik at de blir lokalsamfunnets sentrale arena for demokrati og dannelse, og det er fylkesordførerens ønske at verket Hans sang – en annens barndomsminne skal bli et bidrag til nettopp dette. 

Ordfører Ingunn Trosholmen fortalte at det er kommunens ønske at verket skal bli sett og diskutert av kommunens innbyggere og besøkende. Lillehammer biblioteket og litteraturhuset er kommunens sentrale arena for demokrati og dannelsen, det er gratis og åpent for alle, og det er også den best besøkte kulturinstitusjonen i Lillehammer kommune. Hit kommer lillehamringer av alle slag, i tillegg til turister og hyttefolk. I tillegg til å være litteraturbyen, er Lillehammer også kjent som kunstnerbyen, og Borgny Svalastog er en av våre aller ypperste samtidskunstnere. Ordføreren meldte at det er en stor glede å kunne takke ja til å være visningsrom for et så stort og betydningsfullt verk.

Etter avdukningen fulgte en samtale med kunstner Borgny Svalastog, bibliotekssjef Birgithe Schumann-Olsen og daglig leder for Oppland Kunstsenter Vilde Andrea Brun. Borgny Svalastog har i samarbeid med Vilde Andrea Brun laget en verksbeskrivelse, som vi gjengir under:

Verket Hans sang – en annen sitt barndomsminne av Borgny Svslastog er et innrammetveggmontert verk der 8 monotypier omkranser et speil. Arbeidet skimrer i farger som beveger seg mellom gull, rødtoner, blåtoner, rosa og ulike sjatteringer av lilla der det røde og blå blandes. Som i alle Svalastog sine arbeider befinner det seg et flettverk av historier vevet inn i en kraftfull større enhet. Hver av de 9 delene har samme størrelse, og måler 63,5 x 93,5 cm. Arbeidet startet i 2010 og ble fullført i desember 2021.

De 9 bildeflatene har sine egne individuelle betydninger, og er knyttet opp mot Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling Et stygt barndomsminne fra 1889. (Samlede verker, Gyldendal Norsk forlag 1932). I historien beskriver Bjørnson sin opplevelse da han som 7åring overvar halshuggingen av en ung mann; kulden, angsten og lammelsen han følte, og uretten som lå bak henrettelsen. Historien utspiller seg i Nesset (som i dag ligger i Molde kommune) der både Bjørnson og Svalastog er oppvokst. Kunstneren har derfor et nært forhold til denne fortellingen og har flere ganger vært på retterstedet.

Verket kan leses som en tekst fra øverste bilde til venstre og mot høyre, der speilet i midten er siste del, avslutningen:

1: Skimrer i gull rosa og rødt, og representerer den lyse forelskelsen, sanselig berusende kjærlighet, sommeren som folder seg ut." Det var midt på vakreste sommeren i fullt solskinn og full glede på gården".
2: En kald skygge har beveget seg inn i sommervarmen "Jeg husker hvordan det som lysningen sank, ansigterne stanset, fjorden blev matt, skogen og bygden krøp sammen i skyggen av hverandre" … "Især kvinderne var lamslået, de kjente sig selv truet". Her finnes en bevissthet om at noe grusomt har skjedd, men ingen vet helt hva det er. Svalastog trekker paralleller til vår egen nære historie, sommerdagen 22. juli, der det dypeste mørke i et menneske så plutselig overskygget oss.
3: Likåklet. "Livets glæde var stoppet som viseren på en urskive ved bestemt klokkeslæt". Det er ingen vei utenom, gutten skal halshogges og forlate livet. "Den svarte fjorden, det urolige skydrev, truslen av morgendagen, luen og larmen".

"..vi vidste hvem det var hans mor vilde Per skulde gifte sig med; vi kunde Hagbøfolket ut og in, og deres slægt langt bakover"

"Men ut på kvællen kom Pers søster på gården, og hun var sammen med ham hele den nat; de hørtes hviske og gråte og aldrig slutte. Om morgenen var Per blek og taus; for retten tok han alt på sig"

"Langs veien stod folk som vilde se ham".

"Det var åpenbart at kammeraterne hadde godhed for ham; jeg så også mange unge kvinner som gråt og ikke la an på at skjule det".
4: Henrettelsen og øksehugget. Men også en lys avklarethet, som en transe. Gutten, Per, var ikke redd for å dø, han visste at han ville komme til Gud. Han mister ikke sin kjærlighet ved å dø, men gjenforenes med den. "Det var altså for sin mor han gik i døden, og det var dette søsteren hadde fåt ham til".
5: Sjokket, det avhogde hodet. Døden.
6,7, og 8: Bergveggene i Romsdalen. Dråper av blod, spor av det som har skjedd.
"Det var vinterstid han skulde henrettes"…. "Selv gik jeg derifra så hjertesyk, ja så forkommen av frygt, som skulde jeg være den næste der henrettedes".
9: Speilet, som er farget av blod, og representerer gjengjeldelsen, og erobringen. "De som representerte gjægjællelsen, statens hevn på kongens vegne, denne dag må jeg nevne – ikke ved navn, men ved karakter".

Verkets kompositoriske oppdeling henspeiler på gamle kinesiske skrifttegn for “brønn” og “åker”. Filosofen Mencius (374-289) beskriver et jordfordelingssystem der hvert stykke jord var nøye inndelt i 9 like store deler. Jorden ble skjøtet av åtte familier som i tillegg til å skjøte hvert sitt jorde samarbeidet om å dyrke den niende åkerlappen. Feltet i midten var det allmenne, der avlingen tilfalt fyrsten, og der brønnen var plassert. Dette midtre feltet representerer de som har makten i et samfunn og refererer til historien om han som blir straffet. Brønnen, kilden, speilet, reflekterer alt, både det som er godt og det som er ondt. (Lindquist, Cecilia: Tecknenes Rike, 1989).

I Svalastog sitt verk er det allmenne feltet i midten et speil. Vi er alle medskyldige i alt, vi henger sammen. Vi må velge mellom godt og ondt hvert sekund. Svalastog ønsker å få oss til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre. Har noen rette til å bestemme over en annen sitt liv? Har ikke alle rett til å vokse opp og bli seg selv? Betrakterens blikk og speilbilde innlemmes i helheten, slik at den som ser Hans sang – en annen sitt barndomsminne er med å forme kunstverkets betydning gjennom sin egen fortolkning.

Foto: Borgny Svalastog

Borgny Svalastog er utdannet ved Vestlandske Kunstakademi, og har en omfattende utstillingspraksis både i Norge og internasjonalt, og er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Videre er hun er kjent som en av Norges fremste kunstnere innen kirkekunst. Arbeidene hennes viser en stor kompleksitet både i innhold, materialitet, kunst- og kulturhistorisk forståelse og utførelse. Hun arbeider innen stadig nye teknikker og materialer, blant annet tekstil, grafikk,
tegning, pastell, skulptur og installasjon. Hennes siste utstillinger omfatter Telemarksgalleriet, Silkeborg Bad og Museo Das Peregrinacions, Santiago de Compostela, og hun er en del av Nasjonalmuseets åpningsutstilling med åpning 11.6.2022. Svalastog er representert i en rekke samlinger ved blant annet Nasjonalmuseet, Drammen Museum, Norsk kulturråd, Oslo kommune og Innlandet fylkeskommune. Hun har laget utsmykninger og kirketekstiler til kirker i hele landet, blant annet Bispekåpe til Agder bispedømme, bispekåpe til Hamar bispedømme, og utsmykninger i Gulset kirke, Lillehammer kirke, Rollag stavkirke, Holmenkollen kapell, korskirken i Bergen med fler.

Les mer →

Den nye barneavdelingen er åpen!

Skrivi av Aktiviteter, Tjenester

Lørdag 23. april gikk Barnas store bibliotekfest av stabelen, og vi kunne endelig slippe dere inn i vår nye barneavdeling. Og for en fest det ble! Vi er så utrolig lykkelige, takknemlige og inspirerte, ja helt slått i bakken av hvor mange som besøkte oss på nyåpningen, og den fine dagen vi hadde sammen. Bare se hvor fint vi har fått det, og hvor gøy vi hadde det!

TUSEN TUSEN TAKK for besøket!

Vi gleder oss til å se dere igjen, alle sammen. Barneavdelingen åpen, og vi vil veldig gjerne ha dere på besøk!

Hvordan har vi jobbet med den nye barneavdelingen?

Mellom mandag 7. juni og torsdag 10. juni, var alle bibliotekets ansatte på workshop med arkitekt Aat Vos og hans team. De har spesialisert seg i design av det tredje rommet, og hvordan vi kan gjøre samfunnet til et bedre sted å være, ved å skape et sted som er alles, hvor vi kan være og oppleve sammen.

Sammen med Aat Vos kom vi frem til tanker og diskusjoner om hva Lillehammer bibliotek og litteraturhus er i dag, men også om hva vi skal være om ti år. Vi vil være et imøtekommende, inspirerende og inkluderende rom hvor du kan møte byen og ta del i en verden av fortellinger og ideer. Men, hvordan kan vi speile dette gjennom det fysisk rommet? Her fikk vi lov til å drømme uten begrensninger om hva biblioteket vårt skal romme, og arbeide oss frem til en plan som kan realiseres.

Aat Vos hjalp oss å samle tankene, ideene og drømmene, og viste oss hvilke muligheter som lå i planløsningen vår. Men alle farger, materialer, møbler og innhold, har våre engasjerte og dyktige barne- og ungdomsbibliotekarer bestemt selv. Vi har lekt oss med både moderne og mer tradisjonelle uttrykk, slik arkitekturen vår gjør, for å kunne beholde Lillehammer biblioteks identitet, selv om vi pusset opp alt! Vi har brukt masse tid på å lage et varmt, spennende, inspirerende, trygt og givende rom for barna, og vi håper dere vil trives her like mye som vi gjør!


I prosessen har vi brukt metoder for medvirkning og samskapning, og siden det er barne- og ungdomsavdelingen som skulle fornyes, har vi snakka litt med barna først! Da alle fjerdetrinnselevene var hos oss på DKS i mars, ble de invitert til å være med på et lite tegneverksted, hvor de skulle tegne sitt favorittsted. Etterpå skrev de ned noen fine ord som de tenkte på da de satt og tegnet. Metoden har vi hentet fra DOGA. Her kom det mange morsomme, spennende og interessante steder og opplevelser som barna har beskrevet i tegning og ord. Vi tok med oss alt sammen i videre planlegging av ombyggingen, og både håper og tror at vi klarte å fange de viktigste elementene for å skape et nytt favorittsted!


I januar holdt bibliotekets ansatte fagdag, hvor en fremdriftsplan for ombyggingen av barne -og ungdomsavdelingen ble lagt.

Hvorfor?

Biblioteket flyttet inn i Meierigården i februar 2000. Vi har vært heldige og blitt huset av et bygg som har tålt tidens tann, men slitasje følger etter mange års bruk, og spesielt gulvene våre bærer spor av de hundretusenvis av føtter som har besøkt oss. I tillegg har bibliotekets roller og oppgaver endret seg betydelig på tjue år, noe som også stiller andre krav til bibliotekrommet. Her skal være rom for vår bok- og mediesamling, men også for samtaler – både arrangert av oss, pluss de som finner sted under tilfeldige møter. Her skal være plass for å nyte stillhet, å ha et rom for å trekke seg tilbake og fordype seg i det man måtte ønske, alene, men også sammen med andre. Her skal aviser, tidsskrifter, filmer, lydbøker, bøker, pc-er, arrangement og aktiviteter være tilgjengelig for alle. Biblioteket er mye for mange, og for at vi skal kunne være alt dette enda bedre, jobber vi nå med å få huset vårt til å spille enda mer på lag med alt som skjer her inne!

Vi har fikk investeringsmidler fra kommunen og støtte fra Sparebankstiftelsen til å ruste opp barne- og ungdomsavdelingen vår. Tusen takk for gaven, og for tilliten til og troen på arbeidet vårt!

Barn og unge er fremtiden, og noe av det viktigste vi gjør er å jobbe for leseglede, gode leseopplevelser og gi rom for de viktige samtalene. For å lese og lære seg ordene til å beskrive følelser, tanker og meninger er ikke bare skikkelig gøy, det er også skikkelig viktig! Tidlig innsats på lesefronten lønner seg, spesielt i vårt tekstorientert samfunn. At barnet behersker lesing og skriving har stor betydning for videre utdanning, yrkesliv, samfunnsdeltakelse og sosiale relasjoner. Biblioteket har en helt avgjørende betydning for å skape gode lesere, lesere som synes det er givende og gøy å lese, og til syvende og sist – engasjerte, reflekterte og omsorgsfulle samfunnsborgere.

Så nettopp derfor er vi svært glade for at vi fikk sette første spadetak akkurat her, slik at vi kunne gi barna og ungdommen vår et rom som er enda mer deres, hvor de kan være med venner, gjøre lekser, henge, skape, lese bøkene, magasinene og tegneseriene våre, låne med seg hjem filmer, eller være alene, senke skuldrene og trekke seg litt unna hverdagens mas og forventninger. Biblioteket skal være deres sted og rom, et hjem utenfor hjemme, et sted til å finne svar på spørsmålene som kommer, være nysgjerrig, ha gode samtaler, og bare være seg litt.

Hva jobber vi for?

Lillehammer bibliotek har som satsingsområde å være møteplassen for inspirasjon og samtale. Målet vårt er at innbyggerne skal oppleve biblioteket som hjertet for engasjement, energi og begeistring.

Biblioteket et av de viktigste og mest effektive verktøyene vi har i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og digitale skiller. Vi er god samfunnsøkonomi, fellesskap, folkehelse, integrering, demokrati og lik mulighet til å delta i den offentlige samtalen. Vi sikrer alle Lillehammers borgere fri og lik tilgang til informasjon, kunnskap, forskning, samtaler, debatter, møter og litteratur. Vi sikrer fri og lik tilgang til et sted å være, treffes, inspireres og utfordres, og vi gir innbyggere lik mulighet til å holde seg oppdatert og engasjert, nysgjerrig og reflektert.

Vårt mål, er at Lillehammer bibliotek og litteraturhus skal være hjertet for engasjement, energi og begeistring i Litteraturbyen. Vi skal være en møteplass for inspirasjon, samtale og medskaping, med en tydelig stemme som våger å sette dagsorden, formidle historien og peke framover på samfunnet som vi skal skape sammen. Våre besøkende skal oppleve oss som en åpen og inkluderende arena for kunnskap og erkjennelse, med aktiviteter som bidrar til den enkeltes mestringsopplevelse, livsglede og tilhørighet til huset og byen. Og ikke minst, så skal enda flere barn og unge oppdage at det er rom for deltakelse, opplevelse og aktivitet for dem på Lillehammer bibliotek og litteraturhus.

Les, lær, lytt og lev – Lillehammer bibliotek og litteraturhus er for deg, og alle.

Velkommen til oss!

Les mer →

Kan du stole på alt du ser og leser?

Skrivi av Tjenester

For å si det enkelt og brutalt, nei det kan du ikke. Mengden av falsk, feil og utdatert informasjon på internett er både uhåndterlig og til tider vanskelig å skille fra det som faktisk stemmer. Heldigvis finnes det verktøy som gjør det litt enklere å navigere gjennom infotåka.

Bibliotekets ansatte har en sterk fagkompetanse innen informasjonssøking og kildekritikk, og for noen år siden, laget IFLA (den Internasjonale bibliotekorganisasjonen) en sjekkliste for å gjøre det lettere å oppdage falske nyheter. Den er like aktuell i dag:

Informasjonsplakaten er oversatt til norsk av Norsk bibliotekforening.

Kildekritikk handler om å vurdere hvilken informasjon du kan stole på, og vi er spesielt sårbare for å bite på agnet på sosiale medier. Ved å ha disse sjekkpunktene fra Faktisk i bakhodet, blir du litt vanskeligere å lure:

Faktisk gir også god info om hvordan du kan avsløre falsk informasjon og propaganda som spres i forbindelse med krigen i Ukraina, og hvordan vi kan forholde oss til kritisk videoer som spres i rekordfart på Tiktok, eller annet innhold på sosiale medier.

Les mer →

Plikt, kjærlighet og ensomhet

Skrivi av Lesetips, Voksne

Når er du voksen? Da han sitter i kirka under begravelsen til faren sin, tenker eg i Marianne Clementine Håheims Plikt, at det er når du forstår at foreldra dine er mennesker. Da jeg leste dette, så tenkte jeg at dette gjelder like mye besteforeldrene dine, og at du blir voksen den dagen du skjønner at verken de eller foreldra dine er superhelter som kan trosse naturlovene og leve evig. Og da du skjønner dette, blir livet brått mer alvor.

Det kommer overraskende mange i begravelsen, synes han. Han visste ikke at Pappa Jon hadde hatt tid til å bety så mye for så mange, enda han ble 73 år. Fra prekestolen sier presten at Jon var en pålitelig og hardtarbeidende mann, helt til det siste. I de tunge, rolige og beherska ansiktene til de andre mennene på kirkebenkene, kjenner sønnen igjen faren sin. Mennene nikker til ordene presten sier. Samtykkende på en måte, som stille punktum.

Eg skal ikkje feire far min med musikk eller poesi. Eg skal gå på jobb.

Sønnen har ikke helt visst hvordan han skulle hedre faren sin, men nå tror han at han vet. For selv om kroppen til faren skal bli til jord, så finnes farens innsats og kunnskap fremdeles i jorda han har dyrka og vedlikeholdt, i dyra han har sluppet ut og henta hjem igjen, i bygningene på gården som han har sikra mot vær og vind.

Bok for dagen, 5. november 2021. Foto: Cathrine Strøm

Sønnen har mista begge foreldra sine. Han har ingen partner, barn eller søsken. Men gården er et håndfast bevis på den familien som har vært, på at de har arbeidet, spist og vært sammen. Sønnen flytter ikke hjem for å overta gården fordi han vil. Han er ikke ferdig med byen. Men faren hans er død, og han flytter hjem og tar over gården fordi han føler at det er det han burde ville.

Han flytter hjem til huset som står som det alltid har gjort, til furugulvet som knirker trygt velkommen, jakkene til pappa som fremdeles henger på knaggen, sofagruppa som har stått i stua siden han var liten og som de samla seg i alle tre på lørdagskveldene. Nå går han inn døra hit, og tar på seg fjøsdressen som han fikk med hjem fra sykehuset. Nå blir han sauebonde. Nå går han på jobb.

Pappa Jon var eldst av seks søsken, og født til å bli bonde. Han overtok gårdsdrifta allerede som ung mann, og så seg aldri tilbake. Han hørte hjemme her på gården, var en del av landskapet og årstidene der, lik ei grein på et gammalt tre. Sønnen på sin side, flytta til byen for å studere. Han har ikke vokst opp til å bli bonde, men nå har han flytta hjem og tilbake i tid, bare at ingenting er som det var før.

Vi får bli med på den ferske bondens dager sammen med sauene. Vi skjønner fort at han har en enorm omsorg for dyra sine, det har han hatt siden han var liten gutt og den dagen slakterbilen kom var den verste han visste om. Vi får bli med på alt som må gjøres, alt det praktiske og alle de sidene ved jobben som han aldri så. Og etter hvert som dagene går og han blir kjent med rutinene til faren sin, tenker han ofte på hvor sterk han må ha vært. Så bekymra han må ha vært. Så vondt han må ha hatt.

Det er godt å være to. Ein må nesten det her omkring.

For det er lange dager med tungt og intenst arbeid, og fra å være en del av en familie og en venneflokk, er sønnen plutselig alene. På butikken møter han gamle venner av foreldrene, eller sin gamle fotballtrener, og han blir nødt til å småprate litt. Og alle spør de om han ikke tok med seg ei kjerring over fjellet? Og han svarer som sant er, at så langt har han ikke kommet enda. Og de blir stille litt, før de sier at det er jo godt å være to. Ja, det må man nesten være.

For vi møter etter hvert en ung bonde som våkner, som ser klokka der viserne beveger seg nådeløst mot morgen, men som håper at den aldri kommer. Etter morgenforinga sitter han ved kjøkkenbordet og venter på avisa. Så snart han hører det knase i grusen ved postkassa, vet han at alt er som det skal. Den røde bilen og postmannen er symbolet på at det har gått enda en dag, men også ofte den eneste andre han ser, og da han en dag plutselig må til legen, innser han hvor lenge det er siden sist han hørte seg selv snakke.

Eg tenkjer på vedlikehald, ordet vi bruker om forhold, vennskap, bygninger, ferdigheter og kroppene våre.

Sakte, mens historien fortelles, så værer vi en ensomhet som kanskje ikke kan bæres, en motløshet som kanskje ikke kan lettes, og vi skjønner at dette ikke bare er en historie om å miste foreldrene sine og derfra finne ut av hvor du skal gå. Hvordan du skal orientere deg i landskapet mellom arv og identitet, og finne av hvem de var, hvem dere var og hvem du er.

Det er også historien om den sorgen og kanskje ofte rådvillheten som slår en ned da en mister det fotfestet som foreldra er, og søken etter å gjøre dem stolte og hedre det de og dere var og slik på en måte holde dem i live. Så skal en samtidig huske å se seg selv oppe i det hele.

Så er det også en historie om det ansvaret vi har for å ta vare på hverandre, og huske på at ingen kan klare alt alene. Det er en historie som konfronterer oss med spørsmålet om hvem hver enkelt av oss, og vi som by, bygd og samfunn skal være.

Er holdninga vår at du skal passe din egen sak, eller rekker vi derimot ut en hånd da vi skjønner at noen har det tøft?

Denne teksten er basert på en anbefaling fra Bok for dagen 5. november 2021.

Les mer →

Spør en slektsgransker

Skrivi av Tjenester

Onsdager kl. 16-18 har Slekt og data Oppland veiledning for å finne slektninger, arkiver, slektsprogram osv. i lokalsamlinga i 2. etg.

Gjelder fra 12. januar til 27. april.

Kom innom for en prat!

Les mer →

Hva leser du i romjula?

Skrivi av Lesetips, Tema, Voksne

Når melstøvet har lagt seg, alle pakkene er åpna og freden omsider senker seg – hvilke bøker gleder vi oss til å sette oss ned med?

Bibliotekarene og husvenner deler gladelig sine leseplaner med dere – og det beste av alt er at om du ikke rekker innom biblioteket før jul, så kan du låne (nesten alle) disse og mer til som ebøker i Bookbites, når som helst og uansett hvor du er!

Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!

Jeg er vilt begeistret for Suzanne Brøgger, og har spart på denne lenge. I løpet av julens late dager skal jeg bli enda bedre kjent med henne gjennom Alf van der Hagens Samtalememoarer! Gleder meg!

Camilla S – Lillehammer bibliotek

Alf van der Hagen – Suzanne Brøgger : Samtalememoarer

I denne boka møter vi Susanne Brøgger i samtale med forfatteren. Hun forteller om arbeid og privatliv og sitt syn på diktning, politikk, feminisme, metafysikk og litteraturens plass i et stadig mer kulturfiendtlig samfunn. Hun har kommet styrket gjennom livskriser med sin sterke ja-vilje. Susanne Brøgger har virkeliggjort 70-tallets slagord «det private er politikk» gjennom 45 år.

Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les eboka i Bookbites!


Årstidskvartetten er fire rike og vakre romaner, som tar utgangspunkt i et England etter Brexit, preget av angst, fremmedfrykt, nihilisme, korrupsjon, fremmedgjøring, forfall og sviktende offentlige institusjoner. Men på tross av mørket som skildres og den nådeløse utleveringen av politikere og den britiske stats brutale fremferd, fyller romanen(e) leseren med håp. Gjennom skildringer av enkeltskjebner, flettet sammen med skildringer av kunst, litteratur og humaniora lykkes Smith i å vise oss et alternativ som løfter frem betydningen av menneskelig fellesskap, på tvers av klasse, alder og etnisitet.

Dette er intet mindre enn stor romankunst! Bøker det er godt å være i, fordi de gjennom fortellingens kraft, understreker (skrive)kunstens betydning for våre liv. Jeg leste årstidskvartetten i høst og skal lese den igjen i jula. Anbefales på det varmeste!

Gunnar Klinge – forfatter, idéhistoriker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet.

Ali Smith; oversatt av Merete Alfsen – Årstidskvartetten

Høst: Elisabeth, som er født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia ligger i ruiner, kjærligheten har vunnet, kjærligheten har tapt. Håpet går hånd i hånd med håpløsheten. Årstidene går sin gang, som alltid. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.

Vinter: Fire personer samles for å feire jul på et stort pensjonat i Cornwall, men vil det likevel være rom nok for dem alle? I denne romanen, som er en del av Ali Smiths sesongkvartett, blir vi bedre kjent med den kalde og mørke tiden på året. Det er årstiden som lærer oss om overlevelse. Her kommer vinteren.

Vår: Hva forener Katherine Mansfield, Charlie Chaplin, Shakespeare, Rilke, Beethoven, Brexit, nåtid, fortid, nord, sør, øst, vest, en mann som sørger over tiden som er gått tapt og en kvinne som er fanget i vår tid? Våren.

Sommer: Seksten år gamle Sacha bor i Brighton og er fullstendig klar over at kloden er i alvorlig trøbbel. Det er februar 2020. I Australia herjer det voldsomme branner, og i Kina har det blitt oppdaget et mystisk virus. Samtidig som omverdenen er i ferd med å bryte sammen, er heller ikke alt som det skal være i de nære relasjonene. Lillebroren hennes, Robert, byr bare på problemer. Moren og faren har gått fra hverandre, og nå har faren og den nye, unge kjæresten flyttet inn vegg i vegg. Alt er i endring, og det ser ikke spesielt lyst ut, synes Sacha. Sommer er en roman om en mørk tid der likevel ikke alt er håpløst. Det er også en roman om mennesker som er i familie. Om de forventningene man har til hva en familie skal være, om det å tro at man kjenner noen uten egentlig å gjøre det, og om det å ha mer til felles enn man kanskje selv ser.

Omtaler ved forlaget. Lån papirbøkene av oss, eller les/lytt til eboka i Bookbites!


I jula skal jeg prøve meg på en sjanger jeg ellers ikke leser, Sci-fi. Kniven av Patrick Ness er akkurat blitt oversatt til norsk. Det er første bok i en serie som har blitt veldig populær i England.
Handlingen utspiller seg i en tid der mennesker har forlatt jorden og bosatt seg andre steder. Hovedpersonen Todd bor i en by med bare menn, kvinnene er blitt borte. Men en dag han er ute og går finner han et romskip som har kræsjet, og i romskipet er en jente. Dette er en ungdomsbok, som jeg har hørt rykter om at også kan leses av voksne. Gleder meg!

Camilla B – Lillehammer bibliotek

Patrick Ness; oversatt av John Erik Frydenlund – Kniven

Todd Hewitt er den eneste gutten i byen Prentiss, en by med bare menn. Alle kvinnene er døde av virus. Todd kan høre alt mennene tenker i en strøm av bilder, ord og lyder, kalt Støy. Problemet er at også mennene kan høre hva han tenker. Snart skjønner han at de andre har holdt hemmeligheter skjult for ham, hemmeligheter om hvordan det er å bli voksen. Det er bare noen måneder til Todds bursdag, og etter den dagen vil han bli regnet som en mann. Ved en tilfeldighet snubler Todd plutselig over et område der stillheten er absolutt. Ingen ord. Ingen Støy. Noe som ikke er mulig. Todd skjønner at han må legge på flukt om han skal holde seg i live.

Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les/lytt til eboka i Bookbites!

Stueland har tidligere skrevet om Eilert Sundt, og i Pandemiarkivene dukker han opp, og dessuten har jeg lært mye jeg ikke visste om Daniel Defoe. Og det er fascinerende å lese om hvordan pandemier har blitt håndtert og skrevet om tidligere. Likner til forveksling våre dager, vil jeg si.

Christin Kramprud – Norli Storgata 61

Jeg skal, forhåpentligvis, lese ferdig de tre bøkene jeg allerede har begynt på! Pandemiarkivene av Espen Stueland, Lucias siste reise av Vetle Lid Larsen og The tower of fools av Andrzej Sapkowski. Som man kan se er jeg muligens noe over gjennomsnittet historisk interessert… Alle disse forfatterne har jeg lest og likt tidligere, og jeg koser meg stort og lærer rett som det er noe nytt. Nå må det sies at Sapkowskis versjon av Husitter-opprør/krigene vel er litt preget av at han skriver fantasy, men noe fakta roter seg jo inn der også. Lenge siden en roman av Vetle Lid Larsen, og en bok om Lucia som starter med hennes død er jo forlokkende.

Espen Stueland – Pandemiarkivene

Pandemien som inntraff i 2020 ble for mange et varsel om hvor nært menneskekroppen er knyttet til resten av naturen, og dermed hvor påvirkelig den er, selv fra noe så lite som et virus. Men historien har vist at denne situasjonen på ingen måter er ny. Massedød og forsøk på å forhindre dette har pågått i uminnelige tider. I denne boken ser forfatter Espen Stueland på hvordan mesterverk fra skjønnlitteraturen har skildret enkeltmenneskene og samfunnets møte med pandemier. Innskrenking av bevegelsesfriheten, smittefrykt og ensom avskjed med kjære man ikke kan komme nær. Men Stueland benytter også skjønnlitteraturen som prisme for å vise frem hvordan legevitenskap og helsepolitikk møter biologiske utfordringer samfunnet stilles overfor.

Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les eboka i Bookbites!


Kvifor i alle dagar har eg ikkje lese noko av Gunnhild Øyehaug enno? Sidan Vente, blinke kom i 2008 har interessen vore der, og opp gjennom har eg fått jublande tilrådingar av fleire av bøkene hennar. Eg har inga god forklaring – men kalde, mørke romjulskveldar skal setjast av til Presens maskin. Eg trur ein roman om språk, eksistens og parallelle verder er nett det eg treng for å halde hjerna i gang i den døsige romjula.

Sissel – Lillehammer bibliotek

Gunnhild Øyehaug – Presens maskin

Anna og Laura er mor og dotter. Då verda, ei gong på 90-tallet, splittast i to parallelle univers, vert dei fanga i kvar sin del. 25 år seinare har livet gått vidare som om ingen ting hende, men i liva til både mor og dotter kjennast det som om noko er heilt gale. Romanen handlar djupast sett om den eksistensielle einsemda som aldri kan bøtast for godt, og om kjærleiken som heller ikkje kan det.

Omtale ved forlaget. Boka kan lånas på papir av oss her, og som ebok i Bookbites!


Jeg har funnet fram noveller av Hemingway som jeg har tenkt å lese i jula. Den første blir The snows of Kilimanjaro. Jeg leste en del Hemingway som tenåring og var begeistret for det, men jeg har ikke lest det som voksen. Ble nysgjerrig på det igjen nå etter å ha sett dokumentarserien om Ernest Hemingway på NRK i høst.

Kjell Marius Mathisen – Stiftelsen Lillehammer museum

Ernest Hemingway – The snows of Kilimanjaro

Etter manges mening er det nettopp i novellen Ernest Hemingway når høyest. Hans berømte stil – i sin usentimentale knapphet så full av dirrende følsomhet og bunden varme – er som skapt for den korte, pregnante fortellingen, der det står like mye mellom linjene som på dem. Derfor opplever man at selv den minste av disse historiene rommer mer stoff enn mang en roman.

Omtale ved forlaget. Vi har mye av Hemingway på papir som du kan låne av oss her, men det finnes også mang en ebok i Bookbites!


Boka jeg skal lese i romjula er 304 dager av Simon Stranger. Den handler blant annet om Nicholas som sliter med PTSD etter å ha deltatt i krigshandlinger i Afghanistan. Han var nær ved å ta livet sitt, men kom på at noen måtte ta seg av Bulljo, hunden hans. Han ringte moren sin for å spørre om hun kunne passe han, men det ble i stedet en lang prat. Sammen lagde de en annerledes selvmordspakt – at Nicholas holder ut en jul til og den kommer om 304 dager.

Elisabeth – Lillehammer bibliotek

Simon Stranger – 304 dager

Romanen 304 dager består av 304 fragmenter som forteller to historier som viser hvordan livene våre er og har vært vevd sammen i årtusener. Den ene fortellingen handler om soldaten Nicholas som dro til Afghanistan med håp om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Nå er han tilbake fra krigen, og den har satt dype spor i ham. Det er mars 2015, det er 304 dager igjen til jul, og Nicholas har tenkt å ta livet sitt i skogen bak huset. Men han klarer ikke å gjennomføre planen før han har tatt avskjed med familien, og moren overtaler ham til å utsette selvmordet og bli med på julefeiringen. Den andre fortellingen handler om afghanske Arman som bare var tre år gammel da Sovjet invaderte Afghanistan. Han blir som voksen med i Taliban for å bekjempe dem som invaderer landet. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les denne og andre bøker av Stranger som ebok i Bookbites!


Boken omhandler forfatterens undercoveraksjon i noen av Storbritannias mest utmattede jobber. Felles for disse stillingene er en stor grad av usikkerhet og uforutsigbarhet, manglende rettigheter og en konstant kamp for å tjene nok til livets opphold. Men selv om den tar utgangspunktet i britisk historie og politikk, er utviklingen innen økonomi, arbeidsmarked, -liv og -rettigheter relevant også langt utenfor Storbritannias grenser. Boken stiller viktige og betimelige spørsmål om hvilket samfunn vi er i ferd med å bli og hvilket framtidig arbeidsmarked vi går i møte, i det stadig flere arbeidere erstattes av maskiner, mange lever under konstant økonomisk usikkerhet og kravet om økt effektivitet og produktivitet eskalerer

Hilde Granum – Lillehammer UNESCO litteraturby-koordinator

James Bloodworth; oversatt av Rune R. Moen – Innleid og underbetalt

James Bloodworth gikk undercover i noen av Storbritannias dårligst betalte og mest krevende jobber. I denne boken beskriver han livet som løsarbeider på et Amazon-lager, som «selvstendig næringsdrivende» Über-sjåfør, som telefonselger og som vernepleier på nulltimers-kontrakt. Hverdagen er så tung at junk food og alkohol er alt han orker til kvelds. Pengene strekker så vidt til. Men Bloodworth trekker også lange linjer, tilbake til Thatchers tid som statsminister, og startskuddet for den villede, politiske angrepet på fagforeninger, rettigheter for lønnsmottagere og arbeiderklassen. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!


Denne har jeg gledet meg til LENGE. Derfor gir jeg den til meg selv som julepresang.
Den legendariske meksikanske forfatteren Elena Poniatowska skrev denne boka i 1969, og nå – over femti år senere – tar det lille, kvalitetsbevisste forlaget Fanfare ansvar og gir den ut på norsk. Og når oversetteren heter Signe Prøis er boka garantert også god på norsk.

Cathrine – Lillehammer bibliotek

Det ser ut til å bli tid til lesing denne jula også, og jeg gleder meg også til å lese: Mordet på Henrik Ibsen av Erlend O. Nødtvedt, Jordverv av Simen Hagerup, Hesteguttene av Johan Ehn (oversatt av Morten Hansen) og Naboplanter av Sofie Isager Dahl (gjendiktet av Tora Sanden Døskeland).

Elena Poniatowska; oversatt av Signe Prøis – Denne er for deg, Jesusa!

Denne er for deg, Jesusa! er en roman basert på livet til en hardbarket arbeiderklassekvinne som levde gjennom flere vendepunkter i Mexicos historie. Oppdratt på den fattige landsbygda i Oaxaca tidlig på nittenhundretallet, er Jesusa en stri og umedgjørlig guttejente som liker å slåss. Alt en kvinne ikke skal være. Femten år gammel blir hun dratt inn i den meksikanske revolusjonen, og giftet bort til en voldelig offiser. Når ektemannen blir drept tre år senere, drar Jesusa til Mexico by, hvor hun tar ulike jobber – hushjelp, fabrikkarbeider – for å forsørge seg selv. Hun avviser det moderne livet, kommer på kant med loven og finner trøst i sin egen eksentriske religion. Fordi det ikke var mulig å spille inn kvinnen bak hovedpersonen på bånd, noterte forfatter Elena Poniatowska historien hennes for hånd. Selv om boka utkom i Mexico allerede i 1969, er det fremdeles så man kan høre stemmen på papiret. Resultatet er et mesterverk i den dokumentariske skjønnlitteraturen.»

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!


Jeg gleder meg til å lese Stargate av Ingvild H. Rishøi, en julefortelling om Ronja, storesøsteren Melissa og faren. De bor på Tøyen, faren har mistet enda en jobb og nå må Ronja og Melissa skaffe seg jobber for å tjene penger til jul. Jeg har et håp om at selv om fortellingen er trist, så vil den også gi meg mye glede!

Henriette – Lillehammer bibliotek

Jeg gleder meg også til å lese Julegrisen av J. K. Rowling, den har jeg ventet lenge på! ! En julefortelling om Jack og hans kosegris Gisse Gris. GG har alltidvært der for han, men så forsvinner han plutselig en julekveld. Jack og julegrisen legger ut på en eventyrlig reise og de får hjelp av både en snakkende matboks, og et modig kompass!

Jeg har også gleda meg veldig til Cybjørg, av Ida Therese Klungland. Cybjørg er halvt menneske, halvt maskin og i matboksen har hun både batterier og brødskiver!

Ingvild H. Rishøi – Stargate: en julefortelling

«Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen.

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!


Jeg skal lese Eit anna blikk av Erlend Skjetne. Jeg likte veldig godt debutromanen hans, Kleda er gjennomvåte, og er veldig spent på den siste boka hans, som for øvrig fikk Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok.

Håvard Nervik – Den kulturelle skolesekken, Innlandet fylkeskommune

Erlend Skjetne – Eit anna blikk

Ein roman med handling frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg. Her bur atten afghanske gutar. Anwar er opptatt av bøker og språk. Walid er ein opprørsk sjarmør og ein glimrande fotballspelar. Om vennskap, kvardag på eit flyktningmottak, og korleis det er å leve med ein så uviss framtid.

Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses som ebok i Bookbites!


I jula skal jeg lese Shuggie Bain: Skotsk sosialrealisme om «white trash» i Storbritannia. Boka skal ha et billedsterkt språk og sterke portretter av enkeltmenneskene i fortelling.

Håper også jeg rekker å lese Paradis av Abdulrazak Gurnah. Årets nobelprisvinner som også kommer til Lillehammer i mai. Fortellingen foregår 100 år tilbake i tid i det østlige Afrika, hvor stammekulturer, arabiske og indiske handelsfolk og vestlige imperialister kjemper om herredømmet – alt fortalt gjennom Yusufs øyne.

Birgithe – Lillehammer bibliotek

Douglas Stuart; oversatt av Hilde Stubhaug – Shuggie Bain

Hugh «Shuggie» Bain er en elskverdig ung gutt som gjør sitt beste for å leve et normalt liv i Thatcher-æraens Glasgow. Shuggie bor i en kommunal bolig med moren og søsknene sine. Moren Agnes er Shuggies helt og store glede, men hun er på vei ned en farlig sti. Hun drømmer om et hus med en egen dør mens hun blar gjennom kataloger og bestiller hva som helst som kan lyse opp den grå hverdagen, og mye av trygdepengene, det eneste de har å leve av, går med til øl som hun gjemmer i håndvesker og tekopper. Hun bevarer stoltheten ved å ta vare på utseendet sitt, og sminken og de perlehvite falske tennene gir et inntrykk av en glamorøs og elegant dame. Men bak fasaden er alt på vei nedover. Shuggie gjør sitt beste for å passe inn, men alle har bestemt seg for at en gutt som ham bare er trøbbel. Agnes støtter ham så godt hun kan, men hun er i ferd med å ødelegge alle rundt seg, inkludert sin elskede Shuggie.

Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes hos oss her, eller leses som ebok i Bookbites!


I jula skal jeg lese Høst, som er første bok i Ali Smiths årstidskvartett. Dette er en bok som har stått på leselista mi lenge, og nå som det har blitt kjent at Smith kommer til Norsk Litteraturfestival i mai, har den blitt flyttet til toppen av lista. Jeg har bare lest et par kapitler så langt, men hvis boka fortsetter som den begynner, følger nok de andre bøkene i kvartetten ganske raskt etter.

Mia Christine Granum – Norsk litteraturfestival

Ali Smith; oversatt av Merete Alfsen – Høst

Elisabeth, som er født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia ligger i ruiner, kjærligheten har vunnet, kjærligheten har tapt. Håpet går hånd i hånd med håpløsheten. Årstidene går sin gang, som alltid. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.

Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses som ebok i Bookbites!


I jula skal jeg prøve å lese Ulvene i evighetens skog, en mastodont av en bok. Fordi jeg anmeldte Morgenstjernen for Vinduet, og var ganske ambivalent til denne “nye begynnelsen” i Knausgårds forfatterskap, har jeg vært spent på om jeg kommer til å like retningen han nå har tatt fortellingen i. Knausgård er alltid frustrerende, men det er deilig at han tenker så stort, og på sitt beste er han jo også mer enn verdt innsatsen, synes jeg. Tid til å lese tjukke bøker bare fordi man har lyst er utvilsomt det aller beste med romjula!

Marius Emanuelsen – Nansenskolen

Karl Ove Knausgård – Ulvene fra evighetens skog

«Ulvene fra evighetens skog» åpner i 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. En natt drømmer han om sin døde far. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han begynner å undersøke det som ligger igjen etter faren. Sporene leder til Sovjetunionen. Romanens andre del foregår i Russland i vår tid. Vi møter biologen Alevtina som en helg drar til Samara sammen med sin sønn for å feire farens åttiårsdag. Som ung stilte Alevtina de helt store spørsmålene, som hvor livet kommer fra og hva det egentlig er. Disse dagene har hun mer enn nok med sitt eget liv – forholdet til sønnen, og til faren, som hun alltid har vært nært knyttet til. Vi møter også hennes venninne Vasilisa, en poet som skriver en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på evig liv. «Ulvene fra evighetens skog» er en suggestiv og dypt engasjerende roman som utvider utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen som ble beskrevet i Karl Ove Knausgårds forrige roman, «Morgenstjernen».

Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller les denne og flere andre bøker av Knausgård som ebok i Bookbites!


De tre dagene 17.-19. januar er datoene for den egentlige jula 2021/2022, så da tenker jeg det passer å hente fram en klassiker fra magasinet, skrivi av en av våre folklorister, Lily Weiser-Aal.

Vegard – Lillehammer bibliotek

Lily Weiser-Aall- Julenissen og julegeita i Norge

Noen steder kom skikken med julenissen samtidig som juletreet, men i de fleste tilfeller kom den først inn etter 1900, til dels etter første verdenskrig, og for alvor på 40-tallet. Julebukken, og fremfor alt jolegjeiti var det mye tale om før jol og i joli.
Om du vil vite mer om julenissen og julegeita, kan boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses digitalt hos Nasjonalbiblioteket!


Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!

Les mer →

Hva betyr budsjettkuttet for deg?

Skrivi av Tema, Tjenester

Lillehammer kommunes budsjettdokumenter er tilgjengelig her.

Hva bruker biblioteket penger på?

Våre midler går til alle bøkene, filmene, lydbøkene, arrangementene, tidsskriftene og avisene som fyller biblioteket vårt, leie av huset og lønn til de 9 årsverkene som gjør alt dette tilgjengelig for dere.

Hva kutter vi?

Lillehammer bibliotek må redusere 10% stilling og kutte i innkjøp av bøker, tidsskrift og andre medier. Vi på biblioteket har i 2021 jobbet hardt for å redusere i småkostnader for å verne som mediebudsjettet så godt som mulig, men kuttet var likevel dessverre ikke til å unngå.

Hva betyr det for deg?

Som låner og besøkende av Lillehammer bibliotek vil du merke budsjettkuttet på følgende måte:

  • Det vil bli kjøpt inn færre titler innen skjønnlitteratur, poesi og sakprosa til samlingen vår i voksenavdelingen.
  • Det vil bli lengre ventelister.
  • Vi halverer antallet tidsskrift og aviser.

Hva betyr det for bibliotekets arbeid?

Lillehammer bibliotek har som satsingsområde å være møteplassen for inspirasjon og samtale. Målet vårt er at innbyggerne skal oppleve biblioteket som hjertet for engasjement, energi og begeistring.

Biblioteket et av de viktigste og mest effektive verktøyene vi har i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og digitale skiller. Vi er god samfunnsøkonomi, fellesskap, folkehelse, integrering, demokrati og lik mulighet til å delta i den offentlige samtalen.

Vi sikrer alle Lillehammers borgere fri og lik tilgang til informasjon, kunnskap, forskning, samtaler, debatter, møter og litteratur. Vi sikrer fri og lik tilgang til et sted å være, treffes, inspireres og utfordres, og vi gir innbyggere lik mulighet til å holde seg oppdatert og engasjert, nysgjerrig og reflektert.

Det skal vi fortsette å jobbe for.

Les mer →