Lillehammer bibliotek & litteraturhus

«Å sikre gode leseferdigheter handler om alt fra demokrati til fantasi: Uten gode leseferdigheter er det vanskelig å delta aktivt i samfunnet. Og uten å lese skjønnlitterære tekster, korte eller lange, blir det vanskeligere å utvikle fantasi og leve seg inn i andres liv og tanker.»
– Statsminister Jonas Gahr Støre, august 2023

Høy lesekompetanse øker sjansen for et godt liv, både på individnivå og samfunnsnivå. Å bidra til leselyst og til at flest mulig blir gode lesere er målet for aktørene bak Leseløft Lillehammer.

Leseløft Lillehammer er utviklet i samarbeid mellom Lillehammer-skolen, Lillehammer bibliotek og Norsk Litteraturfestival og ble politisk vedtatt 16. mai 2024.

Samarbeidet inkluderer også World Expression Forum, Innlandet fylkesbibliotek, Den kulturelle skolesekken m.fl. og er forankret i Lillehammer kommunes nylig vedtatte kommunedelplan kultur 2024-35, hvor målet om et opplyst fellesskap er satt høyt.

Det generelle bildet: Nedgang i leseferdigheter

Leseløft Lillehammer anerkjenner at arbeidet med å øke særlig barn og unges leselyst og lesekompetanse er et kontinuerlig arbeid. Det er dessuten et arbeid i motvind:

• En studie gjennomført av forskere ved Lesesenteret i 2023 viser at foreldre leser mindre for barna sine; én av tre foreldre leser ingen eller få bøker for sine barn.
• Leserundersøkelsen 2024 viser samme tendens; færre foreldre leser høyt for barna sine, samtidig som de som gjør det leser for dem oftere enn før. Forskjellen mellom barn er med andre ord økende.
• PIRLS-undersøkelsen fra 2023 viser at norske 10-åringer leser betydelig dårligere enn i 2016. Norske elever har i tillegg lavest leseglede blant alle de 65 landene i undersøkelsen.
• PISA-undersøkelsen fra 2023 viser at norske 15-åringer leser dårligere enn de gjorde for 5 år siden.Nedgangen i leseferdigheter nasjonalt og internasjonalt betyr at vi ikke bare må bli bedre, men vi må også snu en nedadgående trend.

Til sammen utgjør disse utfordringene en bekymringsfull utvikling som må bekjempes med leseløft.

Leseløft som forutsetning for demokrati

At vi styrker innsatsen for å fremme lesing er en absolutt forutsetning for å ta vare på demokratiet. The Ljubljana Reading Manifesto: Why higher-level reading is important understreker at lesing må defineres i videste forstand og inkludere ferdigheter som lesing, tolkning og evaluering, samt forståelse av kildekritikk. Målet er ikke bare at man leser, men også at man er i stand til å finne informasjon, kunnskap, ideer og verdifulle refleksjoner.

I mars 2024 gikk fem av de største internasjonale bransjeorganisasjonene på litteraturfeltet sammen om en erklæring kalt “International Statement On the Freedom of Expression, and the Freedoms to Publish and Read”. Her løftes lesefrihet fram som en av flere viktige utfordringer i årene som kommer. Lesefrihet betyr i denne sammenhengen å ha tilgang til en størst mulig bredde av bøker og ideer.

Lillehammer-skolen med gode resultater

Lillehammer-skolen kan vise til en positiv utvikling i elevenes leseferdigheter på de nasjonale prøvene, blant annet på 5. trinn. Prøvene gir viktig informasjon om kvaliteten på opplæringen, og det legges stor vekt på at flest mulig av elevene skal gjennomføre. Lillehammer har en høy gjennomføringsprosent i forhold til nasjonalt snitt, og det er svært få elever som fritas fra å ta prøvene. Dette er noe som påvirker resultatene, men det gir et mer reelt bilde av hvordan Lillehammer-skolen ligger an. Vi vil peke på flere faktorer som vi mener har bidratt til de gode resultatene:

• målrettet arbeid fra barnehage- og skolekontor. God og kunnskapsbasert pedagogisk praksis, og motiverte og dyktige ansatte i barnehager og skoler i Lillehammer.
• at Lillehammer bibliotek gjør bøkene tilgjengelig og sørger for at de finner fram til de rette unge leserne.
• at Norsk Litteraturfestival og Pegasus tilbyr omfattende og gratis litteraturformidlingstilbud til skoler og barnehager året rundt.
• World Expression Forums satsning på ytringsfrihetsprosjekter for ungdom.
• Ytterligere formidlingstilbud fra fylkesbibliotek, skolebibliotek, Den kulturelle skolesekken, SFO og andre.

Leseløft Lillehammer henter inspirasjon fra beste praksis nasjonalt og internasjonalt og har ambisjoner om å utvikle tilbudet ytterligere. 

For å dokumentere effekten av og forstå sammenheng mellom tiltak og resultater søker vi i tiden som kommer samarbeid med aktuelle forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt.

Langsiktig, koordinert og forskningsbasert
På bakgrunn av studier gjennomført av nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer vet vi mye om hva som skaper gode lesere. Leseløft Lillehammer praktiserer ulik tilnærming på ulike stadier i barn og unges utviklingsløp. Tiltakene er koordinert slik at de spiller på lag og styrker hverandre. Det viktigste arbeidet gjøres i skolen, i den daglige leseundervisningen, som styrkes og tilføres ekstra kraft gjennom tilbud fra aktørene rundt.  

Leseløft Lillehammer har tre særlige innsatsområder og tilnærminger:

1) Overgang skole/barnehage: lekbasert tilnærming
Det arbeides godt og systematisk med sammenhengen og kontinuiteten mellom barnehage og skole på Lillehammer, der språk og lekbasert tilnærming i et inkluderende fellesskap har et stort fokus, se Plan for overgang og sammenheng mellom barnehage og skole

Et sentralt leselysttiltak er Boklek som 90 % av alle skolestartere i Innlandet er med på våren før de begynner i 1. klasse og som er ett av flere overgangsobjekter i 1. klasse. Prosjektet er basert på lek og er godt koordinert mot skolens arbeidshverdag. Vi har mer enn 10 års erfaring og vet at Boklek virker og gir energi til å fortsette det langvarige og krevende arbeidet det er å lære å lese.

Alle elever på 1. trinn besøker Lillehammer bibliotek hvor de blir tatt imot med et faglig tilpasset DKS-opplegg og bøker og boktips tilpasset den enkelte elev.

2) Mellomtrinnet: varierte lesestrategier og kritisk refleksjon
Lillehammer-skolens metode tar utgangspunkt i at elevene på mellomtrinnet har opparbeidet en viss lesekompetanse og er klare til å utfordres til kritisk refleksjon. Det er også av stor betydning at elevene i denne fasen beholder leselyst og leseglede. God lese- og skriveopplæring krever strukturert og systematisk opplæring. Alle lærere har ansvar for å støtte elevene til å utvikle gode ferdigheter i lesing og skriving og til å bidra til at elevene opplever lese- og skriveglede. For skolene i Lillehammer er arbeidet med språk-, lese- og skriveferdigheter en del av den overordnede målsettingen om å øke læringsutbyttet for den enkelte elev. Å ha funksjonell lese- og skrivedyktighet er dessuten viktig for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnet på en kritisk og reflektert måte. Den videre lese- og skriveopplæringen på mellomtrinnet viderefører flere læringsaktiviteter fra begynneropplæringen, som læringsstrategier, høytlesing og bruk av biblioteket.

Alle elever på 4. trinn får gjennom DKS-avtalen et Reserleser-besøk på Lillehammer bibliotek med bokprat og forfatterbesøk. Leselysttiltak som Lesebingo, Lillehammer leser junior og Sommerles motiverer til lesing på fritiden, og fungerer takket være god, lokal samhandling mellom skole, bibliotek, festival og hjem.

Et sentralt leselystprosjekt er Barnebokbad som innebærer høytlesning i klasserommet før elevene jobber med spørsmål. Prosjektet ender i et Barnebokbad hvor elevrepresentanter intervjuer forfatteren mens resten av elevene er publikum.

3) Ungdom: Like muligheter og ytringsfrihet

På ungdomsskolen kan elevene lese og skal motiveres til å lese og være engasjerte samfunnsborgere gjennom å trenes i kritisk tenkning og ytringsfrihet. Målet er at den neste generasjonen skal være opplyste, deltakende borgere. Gjennom ulike læringslaboratorier utvikler vi verktøy og plattformer for å lette deltakelsen for ungdom.
Sentrale leselystprosjekt er «Like muligheter», «Wexfo Young Voices» og «Uprisen».

Volum og kvalitet
Mens norske elever i gjennomsnitt deltar på 3-4 litteraturarrangementer i løpet av skoleløpet får elver i Lillehammerskolen 20. Omfanget og kvaliteten på tiltakene gir effekt i form av leselyst og bedre leseferdigheter.

Når skolens leseopplæring flettes sammen med det leseløftets øvrige aktører bidrar med blir resultatet bedre enn summen av bestanddelene.

Ambisjonen er at arbeidet skal fortsette og styrkes. Prioriterte satsninger fremover:

Skolebibliotek som en viktig arena

Skolen og folkebiblioteket samarbeider om å styrke skolebibliotekene slik at disse blir sentrale arenaer for læring og leselyst gjennom hele skoleløpet. Vi vil arbeide for et skolebibliotekløft lokalt.

Å få hjemmet på banen

Barn som vokser opp i et lesende miljø har bedre forutsetninger for å selv bli aktive lesere. Leserundersøkelsen 2024 viser at stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Leseløft Lillehammer vil styrke foreldrestøtten knyttet til lesing – fra første barneår og gjennom hele oppveksten – bl.a. gjennom tettere samarbeid med Helsestasjonen, barnehagene og foreldreutvalgene.

Leseløft Lillehammer skal

• Styrke samhandlingen lokalt
• Øke kvaliteten på leseopplæring og leseresultater i skolen
• Samarbeide med aktuelle forskningsmiljøer
• Være en modell for leselystarbeid nasjonalt og internasjonalt