Stem på din favoritt til Bibliotekets litteraturpris 2024!

Skrivi av Aktiviteter, Lesetips, Voksne

Bibliotekets litteraturpris – en bokpris lesere og bibliotekansatte stemmer fram sammen.

Prisen skal gå til en bok for voksne som er utgitt på norsk de siste fem årene. Det er bibliotekarer fra landets åtte største folkebibliotek som i en lang nominasjonsprosess kommet fram til en kortliste på ti bøker.

Prisen, en statuett utformet av Kjell Erik Killi-Olsen, deles ut 15. oktober på Deichman Bjørvika.

Lånerne våre er landets fremste lesere. Nå får de muligheten til å stemme fram den beste litteraturen på norsk

Merete Lie, direktør ved Deichman Bjørvika

Les de 10 nominerte bøkene og stem på dine tre favoritter innen 22. september.

DEN DAGEN NILS VIK DØDE av Frode Grytten

Livet til båtførar Nils Vik skal snart ta slutt. Ein heil dag følgjer vi han på den siste reisa hans, der han møter igjen folk han gjennom åra har frakta med båten sin. Slik vert livet hans og passasjerane sine liv vevd saman til éi historie. Vi møter kvinna han elska, den einaste, barna hans og folk som bur og har budd rundt fjorden.

I eit poetisk og stillfare språk hyllar boka vestlandsk natur, det vanlege mennesket og ikkje minst kjærleiken.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

SOMMEREN MED BALDER av Øyvind Berg

Det er mai 2022, og nyhetene handler om krig i Ukraina. Samtidig spretter knoppene her hjemme, og nytt liv kryper frem overalt. Oversetter og forfatter Øyvind Berg skriver dagbok.

Sommeren med Balder tilbringer vi tre måneder sammen med Øyvind, Dina og ikke minst den digre gjeterhunden deres, Balder. Berg skriver konkret og underfundig, kunnskapsrikt og sprelsk, alltid med et vennlig blikk på verden, på menneskene og især på naturen.

Gjennom utallige referanser til haikudikting, litteratur, filosofi og mytologi tar vi del i Bergs takknemlighet over å være et levende menneske i denne verden.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

MORSMELK av Nora Ikstena; oversatt av Snorre Karkonen Svensson

En kvinne føder en datter bare for å forsvinne i flere dager etterpå. Hun er redd for å forgifte den nyfødte datteren med morsmelken sin. Samtidig er hun en sylskarp og nyskapende fertilitetslege som utfordrer reglene for mødre i sovjetrepublikken Latvia.

Morsmelk tar opp komplekse og utfordrende temaer på en nøktern måte. Historien fortelles vekslende av mor og datter. Det er en roman om å bli, være og løsrive seg som sovjetrepublikk. Det er en roman om mødre og døtre.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

PIRANESI av Susanna Clarke; oversatt av Kirsti Vogt

Piranesi befinner seg i et storslått hus av marmor. Han er helt alene, bortsett fra Den Andre. Huset er fylt med gigantiske klassiske statuer, store labyrintiske saler og et helt hav er fanget i Huset. Han har lært seg å leve der, men hukommelsen svikter, og han må føre dagbok for å holde oversikt. Men er han selv en pålitelig forteller?

Piranesi er en filosofisk fantasifortelling som byr på både spenning, myter og eventyr. Historien er skrevet på et originalt, underfundig og varmt språk.

Lån boka av biblioteket her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

SKINNENDE DØDE av Mazdak Shafieian

Denne debutromanen er en gripende barndomserindring som beveger seg sømløst mellom nåtid og fortid.

Den voksne fortelleren bor i Oslo og ser tilbake på barndommen i Iran mot slutten av åttitallet. Krigen med Irak herjer, og samtidig pågår revolusjonen på nært hold. Foreldrene er kommunister og mister jobbene sine på universitetet. Faren må brenne sin elskede boksamling. Boken skildrer krigstraumer, små og store, men også kjærlighet, samhold og lys i en familie.

Shafieian skriver med et sanselig og vakkert språk som vekker begravde minner til live på uforglemmelig vis.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

TALLBOY av Therese Bakkevoll

Kvar går grensa mellom å hjelpe og å krenke?

Tallboy møter vi T som jobbar som miljøterapeut på eit psykiatrisk sjukehus. Ho er dedikert i jobben sin, men privat vaklar det. Det eskalerer kraftig når ho fell hovudstups for ein pasient. Therese Bakkevoll si debutbok er ein usedvanleg rik roman frå innsida av psykiatrien. Boka er både ei byvandring i Tromsø si historie, ei medrivande kjærleiksforteljing og ei undersøking av menneskelegeeksistensvilkår.

Tallboy er ein mangefasettert roman som inviterer lesaren inn i djupe etiske dilemma på ein måte som lev vidare i oss i lang tid.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

KOKE BJØRN av Mikael Niemi; oversatt av Erik Krogstad

Koke bjørn er en underholdende og eventyrlig roman som skildrer miljøet og kulturen under vekkelsen av den samiske befolkningen i Nord-Sveriges Lappland for 150 år siden.

Samfunnet mistenker slagbjørn når flere unge kvinner forsvinner. I klassisk Sherlock Holmes-stil starter prosten Lars Levi Læstadius sin egen etterforskning sammen med hittebarnet Jussi.

På en rå og kontrastfylt måte skildres fattigdom, diskriminering og klasseforskjeller, med et rikt og kreativt språk og en humoristisk undertone.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du gi din stemme her.

NERVØSE TILSTANDER av Tsitsi Dangaremgba; oversatt av  Merete Alfsen

«Jeg var ikke lei meg da broren min døde.»

Slik begynner denne fortellingen om oppvekst, identitet og en ung jentes kamp mot undertrykkelse i britisk Rhodesia i 1968. Handlingen kretser rundt Tambudzai, en jente på tretten år som forsøker å unnslippe begrensningene som samfunnet og familiens tradisjoner legger på henne. Det er broren hennes som får lov til å gå på misjonærskolen, men det er hun som er den smarteste i familien.

Gjennom en vittig og engasjerende fortellerstemme utforsker Dangarembga temaer som kjønnsroller og kolonialisme i årene like før frigjøringskrigen.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du stemme på den her.

ALT SOM SKRANGLAR av Erlend Skjetne

“Ettersom eg aldri vil kunne sitere deg, må eg byrja med stilla di.”

Med denne nøkterne og elegante setninga opnar Alt som skranglar, Erlend Skjetne si andre diktsamling.

Gjennom korte, presise dikt skildrast kvardagen og kjenslene rundt det å ha eit annleis barn – eit barn som aldri sjølv vil kunne ha språk eller eit normalt liv. Skildringane av foreldreskapet, skuffelsane og fortvilinga når forventningane ikkje vert oppfylt er såre, men også menneskelege og universelle.

‘Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du stemme på den her.

JEG VIL VÅKNE TIL VERDEN av Karoline Brændjord

Hvordan kan en bok om døden være så full av liv og lys?

Jeg vil våkne til verden følger vi en jeg-forteller som har mistet sin mor til selvmord. Diktene skildrer barndom og oppvekst og undersøker hvordan man skal finnes i verden i skyggen av et slikt tap. Brændjord skriver korte, gripende dikt som er sanselige og rike på naturskildringer. Til sammen maler de fram en verden som er både vond og vakker.

Denne lyse, melankolske og nærmest livsbejaende boken er Brændjords debut.

Lån boka av oss her, eller om den allerede er din favoritt, kan du stemme på den her.

Initiativet til Bibliotekets litteraturpris kommer fra folkebibliotekene Deichman (Oslo)Bergen offentlige bibliotekSølvberget (Stavanger)Trondheim folkebibliotekKristiansand folkebibliotekTromsø bibliotekDrammensbibliotekene og Bærum bibliotek. Prisen ble delt ut for første gang i 2022, og deles ut årlig.

Les mer →

Bli med på vår sommerbokbingo!

Skrivi av Aktiviteter

Sommeren er endelig her, og det er vår sommerbokbingo også! Kom innom biblioteket og hent deg et spillebrett, eller last det ned her.
Fyll inn forfatter og tittel i rutene etter hvert som du leser, eller lytter!

Vi har satt opp utstillinger med gode lesetips, men spør gjerne oss som jobber på huset også. Alle som får bingo er med i trekningen av gavekort fra Anton & James bokhandel. Klarer du alle rutene kan du vinne gratis inngang til hele programmet på Lillehammer bibliotek og litteraturhus, ut høstsesongen 2024. Vi trekker to vinnere!

Konkurransen er for alle våre lesere, og varer frem til 31. oktober. For å være med i trekningen leverer du bare heftet på biblioteket (husk å fylle ut kontaktinfo). Du kan også ta bilde og sende til oss på mail, eller publiser på instagram med #lillehammerbiblitt

Lykke til og god lesesommer!

Les mer →

Leseløft Lillehammer – lokal, langsiktig og forskningsbasert

Skrivi av Informasjon, Leseløft Lillehammer

«Å sikre gode leseferdigheter handler om alt fra demokrati til fantasi: Uten gode leseferdigheter er det vanskelig å delta aktivt i samfunnet. Og uten å lese skjønnlitterære tekster, korte eller lange, blir det vanskeligere å utvikle fantasi og leve seg inn i andres liv og tanker.»
– Statsminister Jonas Gahr Støre, august 2023

Høy lesekompetanse øker sjansen for et godt liv, både på individnivå og samfunnsnivå. Å bidra til leselyst og til at flest mulig blir gode lesere er målet for aktørene bak Leseløft Lillehammer.

Leseløft Lillehammer er utviklet i samarbeid mellom Lillehammer-skolen, Lillehammer bibliotek og Norsk Litteraturfestival og ble politisk vedtatt 16. mai 2024.

Samarbeidet inkluderer også World Expression Forum, Innlandet fylkesbibliotek, Den kulturelle skolesekken m.fl. og er forankret i Lillehammer kommunes nylig vedtatte kommunedelplan kultur 2024-35, hvor målet om et opplyst fellesskap er satt høyt.

Det generelle bildet: Nedgang i leseferdigheter

Leseløft Lillehammer anerkjenner at arbeidet med å øke særlig barn og unges leselyst og lesekompetanse er et kontinuerlig arbeid. Det er dessuten et arbeid i motvind:

  • En studie gjennomført av forskere ved Lesesenteret i 2023 viser at foreldre leser mindre for barna sine; én av tre foreldre leser ingen eller få bøker for sine barn.
  • Leserundersøkelsen 2024 viser samme tendens; færre foreldre leser høyt for barna sine, samtidig som de som gjør det leser for dem oftere enn før. Forskjellen mellom barn er med andre ord økende.
  • PIRLS-undersøkelsen fra 2023 viser at norske 10-åringer leser betydelig dårligere enn i 2016. Norske elever har i tillegg lavest leseglede blant alle de 65 landene i undersøkelsen.
  • PISA-undersøkelsen fra 2023 viser at norske 15-åringer leser dårligere enn de gjorde for 5 år siden.Nedgangen i leseferdigheter nasjonalt og internasjonalt betyr at vi ikke bare må bli bedre, men vi må også snu en nedadgående trend.

Til sammen utgjør disse utfordringene en bekymringsfull utvikling som må bekjempes med leseløft.

Leseløft som forutsetning for demokrati

At vi styrker innsatsen for å fremme lesing er en absolutt forutsetning for å ta vare på demokratiet. The Ljubljana Reading Manifesto: Why higher-level reading is important understreker at lesing må defineres i videste forstand og inkludere ferdigheter som lesing, tolkning og evaluering, samt forståelse av kildekritikk. Målet er ikke bare at man leser, men også at man er i stand til å finne informasjon, kunnskap, ideer og verdifulle refleksjoner.

I mars 2024 gikk fem av de største internasjonale bransjeorganisasjonene på litteraturfeltet sammen om en erklæring kalt “International Statement On the Freedom of Expression, and the Freedoms to Publish and Read”. Her løftes lesefrihet fram som en av flere viktige utfordringer i årene som kommer. Lesefrihet betyr i denne sammenhengen å ha tilgang til en størst mulig bredde av bøker og ideer.

Lillehammer-skolen med gode resultater

Lillehammer-skolen kan vise til en positiv utvikling i elevenes leseferdigheter på de nasjonale prøvene, blant annet på 5. trinn. Prøvene gir viktig informasjon om kvaliteten på opplæringen, og det legges stor vekt på at flest mulig av elevene skal gjennomføre. Lillehammer har en høy gjennomføringsprosent i forhold til nasjonalt snitt, og det er svært få elever som fritas fra å ta prøvene. Dette er noe som påvirker resultatene, men det gir et mer reelt bilde av hvordan Lillehammer-skolen ligger an. Vi vil peke på flere faktorer som vi mener har bidratt til de gode resultatene:

  • målrettet arbeid fra barnehage- og skolekontor. God og kunnskapsbasert pedagogisk praksis, og motiverte og dyktige ansatte i barnehager og skoler i Lillehammer.
  • at Lillehammer bibliotek gjør bøkene tilgjengelig og sørger for at de finner fram til de rette unge leserne.
  • at Norsk Litteraturfestival og Pegasus tilbyr omfattende og gratis litteraturformidlingstilbud til skoler og barnehager året rundt.
  • World Expression Forums satsning på ytringsfrihetsprosjekter for ungdom.
  • Ytterligere formidlingstilbud fra fylkesbibliotek, skolebibliotek, Den kulturelle skolesekken, SFO og andre.

Leseløft Lillehammer henter inspirasjon fra beste praksis nasjonalt og internasjonalt og har ambisjoner om å utvikle tilbudet ytterligere. 

For å dokumentere effekten av og forstå sammenheng mellom tiltak og resultater søker vi i tiden som kommer samarbeid med aktuelle forskningsmiljøer, nasjonalt og internasjonalt.

Langsiktig, koordinert og forskningsbasert
På bakgrunn av studier gjennomført av nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer vet vi mye om hva som skaper gode lesere. Leseløft Lillehammer praktiserer ulik tilnærming på ulike stadier i barn og unges utviklingsløp. Tiltakene er koordinert slik at de spiller på lag og styrker hverandre. Det viktigste arbeidet gjøres i skolen, i den daglige leseundervisningen, som styrkes og tilføres ekstra kraft gjennom tilbud fra aktørene rundt.  

Leseløft Lillehammer har tre særlige innsatsområder og tilnærminger:

1) Overgang skole/barnehage: lekbasert tilnærming
Det arbeides godt og systematisk med sammenhengen og kontinuiteten mellom barnehage og skole på Lillehammer, der språk og lekbasert tilnærming i et inkluderende fellesskap har et stort fokus, se Plan for overgang og sammenheng mellom barnehage og skole

Et sentralt leselysttiltak er Boklek som 90 % av alle skolestartere i Innlandet er med på våren før de begynner i 1. klasse og som er ett av flere overgangsobjekter i 1. klasse. Prosjektet er basert på lek og er godt koordinert mot skolens arbeidshverdag. Vi har mer enn 10 års erfaring og vet at Boklek virker og gir energi til å fortsette det langvarige og krevende arbeidet det er å lære å lese.

Alle elever på 1. trinn besøker Lillehammer bibliotek hvor de blir tatt imot med et faglig tilpasset DKS-opplegg og bøker og boktips tilpasset den enkelte elev.

2) Mellomtrinnet: varierte lesestrategier og kritisk refleksjon
Lillehammer-skolens metode tar utgangspunkt i at elevene på mellomtrinnet har opparbeidet en viss lesekompetanse og er klare til å utfordres til kritisk refleksjon. Det er også av stor betydning at elevene i denne fasen beholder leselyst og leseglede. God lese- og skriveopplæring krever strukturert og systematisk opplæring. Alle lærere har ansvar for å støtte elevene til å utvikle gode ferdigheter i lesing og skriving og til å bidra til at elevene opplever lese- og skriveglede. For skolene i Lillehammer er arbeidet med språk-, lese- og skriveferdigheter en del av den overordnede målsettingen om å øke læringsutbyttet for den enkelte elev. Å ha funksjonell lese- og skrivedyktighet er dessuten viktig for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnet på en kritisk og reflektert måte. Den videre lese- og skriveopplæringen på mellomtrinnet viderefører flere læringsaktiviteter fra begynneropplæringen, som læringsstrategier, høytlesing og bruk av biblioteket.

Alle elever på 4. trinn får gjennom DKS-avtalen et Reserleser-besøk på Lillehammer bibliotek med bokprat og forfatterbesøk. Leselysttiltak som Lesebingo, Lillehammer leser junior og Sommerles motiverer til lesing på fritiden, og fungerer takket være god, lokal samhandling mellom skole, bibliotek, festival og hjem.

Et sentralt leselystprosjekt er Barnebokbad som innebærer høytlesning i klasserommet før elevene jobber med spørsmål. Prosjektet ender i et Barnebokbad hvor elevrepresentanter intervjuer forfatteren mens resten av elevene er publikum.

3) Ungdom: Like muligheter og ytringsfrihet

På ungdomsskolen kan elevene lese og skal motiveres til å lese og være engasjerte samfunnsborgere gjennom å trenes i kritisk tenkning og ytringsfrihet. Målet er at den neste generasjonen skal være opplyste, deltakende borgere. Gjennom ulike læringslaboratorier utvikler vi verktøy og plattformer for å lette deltakelsen for ungdom.
Sentrale leselystprosjekt er «Like muligheter», «Wexfo Young Voices» og «Uprisen».

Volum og kvalitet
Mens norske elever i gjennomsnitt deltar på 3-4 litteraturarrangementer i løpet av skoleløpet får elver i Lillehammerskolen 20. Omfanget og kvaliteten på tiltakene gir effekt i form av leselyst og bedre leseferdigheter.

Når skolens leseopplæring flettes sammen med det leseløftets øvrige aktører bidrar med blir resultatet bedre enn summen av bestanddelene.

Ambisjonen er at arbeidet skal fortsette og styrkes. Prioriterte satsninger fremover:

Skolebibliotek som en viktig arena

Skolen og folkebiblioteket samarbeider om å styrke skolebibliotekene slik at disse blir sentrale arenaer for læring og leselyst gjennom hele skoleløpet. Vi vil arbeide for et skolebibliotekløft lokalt.

Å få hjemmet på banen

Barn som vokser opp i et lesende miljø har bedre forutsetninger for å selv bli aktive lesere. Leserundersøkelsen 2024 viser at stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Leseløft Lillehammer vil styrke foreldrestøtten knyttet til lesing – fra første barneår og gjennom hele oppveksten – bl.a. gjennom tettere samarbeid med Helsestasjonen, barnehagene og foreldreutvalgene.

Leseløft Lillehammer skal

  • Styrke samhandlingen lokalt
  • Øke kvaliteten på leseopplæring og leseresultater i skolen
  • Samarbeide med aktuelle forskningsmiljøer
  • Være en modell for leselystarbeid nasjonalt og internasjonalt

Les mer →

Lihkku sámi álbmotbeivviin!

Skrivi av Tema

Læhkoe saemiej åålmegebiejjine!
Vuorbbe sámij álmmukbiejvijn!
Gratulerer med samenes nasjonaldag!

Fra 6. til 9. februar 1917 ble det første samiske landsmøtet holdt i Trondheim, etter en idé av Else Laula Renberg (lån biografi om henne her). Til møtet kom rundt 150 representanter fra både Norge og Sverige. Renberg var møteformann, og la i åpningstalen vekt på samenes felles interesser over landegrensene. De viktigste sakene var samisk organisering og representasjon, beskyttelse av reindrifta og fornorskingen i skolen. Det er dette møtet som markeres med den samiske nasjonaldagen, som feires i alle land der Sápmi ligger; Norge, Sverige, Finland og Russland. 6. februar er offisiell flaggdag, og det samiske flagget er felles for alle samer, uavhengig av land.
Her finner du oversikt over våre bøker og filmer om samisk historie og kultur.

Kilder: https://sametinget.no/om-sametinget/nasjonaldag-og-nasjonale-symboler/ , https://snl.no/Elsa_Laula_Renberg , https://snl.no/Samenes_nasjonaldag


BOK- OG FILMTIPS

Hege Merete Somby, førsteamanuensis i pedagogikk ved HINN og Samisk høgskole anbefaler

portrett svart-hvitt av Hege Merete Somby

Lappjævel / Kathrine Nedrejord
Boka forteller om Samuels opplevelser med internatskolen og gir gode innblikk i hvordan den norske skolen kan se ut for en liten samisk gutt. Han har blant annet noen betrakninger om hvor fattig det norske språket er, noe som kan gi gode refleksjoner om normalitet fra ulike sider. Lån den her.

Ellos eatnu – La elva leve / Ole Giæver (regissør)
Ellos eatnu – La elva leve er et drama med dype konflikter, om et ungt menneskes mot i kampen for samiske rettigheter i en av de viktigste begivenhetene i samisk og norsk historie (omtale ved Filmoteket) Se den her. (Les mer om Filmoteket.)


Barnebokforfatter fra Vingrom

Rita Helmi Toivisdatter Laakso vokste opp på Vingrom, er leder i Innlandet sameforening, og bor nå i Lom der hun driver en håndverksvirksomhet. I 2021 ga hun ut ei bok for barn; Lilleprinsen og runebomma. Boka et oversatt til både nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk. Hos oss kan du låne den med parallelltekst på nordsamisk og bokmål, eller på sørsamisk og bokmål.
Her kan du lese mer om Rita og boka.

Bibliotekar Vegard anbefaler

Arvid Sveen / Mytisk landskap
Svarthvit fotobok over samiske helligsteder. Her er det bare å drømme seg bort i animistens landskap.

Forlaget skriver: 170 fotografier viser samiske offerplasser, hellige steiner, klipper og fjell, hellige elver, sjøer og skoger og andre steder knytta til samisk mytologi. Boka forteller om vel 100 slike steder i Finnmark og Troms i Norge, i Norrbotten og Västerbotten i Sverige, i Lapplands Län i Finland, og også noen i Russland. Tekstene er basert på over 200 skriftlige og muntlige kilder fra 1500-tallet og fram til i dag.
Lån den her.

Bibliotekar Sissel anbefaler

Elin Anna Labba / Herrene sendte oss hit : om tvangsflyttingen av samene
Da grensa mellom Norge og Sverige ble stengt med Reinbeitekonvensjonen av 1919, ble mange samer som befant seg på svensk side tvangsflytta sørover. Familiemedlemmer som var igjen på norsk side måtte bli værende. Samtidig mista de også tilgangen på sommerbeitet som lå på norsk side. Labba forteller hvordan dette var for de som ble berørt, gjennom intervjuer, utdrag fra dokumenter og avisartikler, men også ved å ta oss med inn i naturen, og gjennom vare skildringer av hverdag, natur, dyr og mennesker. Boka gjorde djupt inntrykk på meg.
Lån den her.

Ella Marie Hætta Isaksen / Derfor må du vite at jeg er same
Hætta Isaksens bok er personlig, hun skriver blant anna om oppvekst og familie, og om hvordan hun etter deltagelsen i Stjernekamp opplevde å bli en slags omsorgsperson for mange mennesker som har gått gjennom livet prega av skam og traumer. Samtidig gir hun oss et innblikk i den rike samiske kulturen, og snakker om hvordan fornorsking og andre overgrep har festa seg i både kollektiv og individ. Hun ønsker også å inspirere andre unge samer til å utforske det samiske universet. Artisten og klimaaktivisten har blitt en ambassadør for sin generasjon samer, samtidig forstår hun historie og samtid også ut fra de eldres, og sine forfedres, perspektiv.  
Lån den her.

Filmbib – gratis strømmetjeneste

Alle med nasjonalt lånekort kan se kort- og dokumentarfilm gratis gjennom Filmbib. Du logger deg inn med lånernummer og PIN-kode som du får på biblioteket. Alle filmene du finner her er kjøpt inn gjennom den nasjonale innkjøpsordningen for film. Her finnes et utvalg filmer om samisk kultur, identitet eller historie.


Sanghefte
og Revungen
På Sámediggi – Sametingets nettsider finnes flere ressurser som ligger gratis tilgjengelig, blant anna kan du lese og se boka Riebančivga / Riebijtjivgga / Riepientjovke med samisk tekst for de minste, og laste ned sangheftet “Snakk samisk med barnet“.

Bøker på samisk hos oss
Bøker for voksne finner du i 2. etasje, innerst ved de store vinduene mot Wieses gate (og kinoen). Bøker på samisk for barn finner du innerst på barneavdelinga, på hylla merka “Språk”. De fleste bøkene er på nordsamisk, noen på sørsamisk og lulesamisk. Flere av bøkene har parallelltekst, for eksempel på nordsamisk og bokmål.
Her er en oversikt over alle bøkene:

Les mer →

Nordisk lesefest på seinvinteren

Skrivi av Lesetips, Uten kategori, Voksne

Denne seinvinteren kjem det omsetjingar frå mange sterke, nordiske forfattarnamn, mellom anna Mikael Niemi, Helle Helle og Audur Ólafsdóttir. Svenske Faysa Idle og danske Amina Elmi er spennande debutantar, sistnemnde kjem til byen under Norsk Litteraturfestival. Eg gler meg til Ann-Helén Laestadius´ Straff, etter å ha lese den gode Stjålet i fjor. I det følgjande finn du noko av det som kjem framover.

Mikael Niemi / STEIN I SILKE 
(Forlaget Oktober, omsett av Erik Krogstad, januar)
Niemis nye bok omtalast som ein nybyggjarroman med fantasy-innslag. Yukiko Duke, programsjef i Norsk litteraturfestival, er begeistra: En av de finaste böckerna jag har läst på länge.

Faysa Idle / ET ORD FOR BLOD (Gyldendal, omsett av Ann Høydalsnes, februar)
Idle skriv om eigen oppvekst i eit kriminelt miljø i Tensta, ein bydel i Stockholm. Ho opplevde å miste bror sin og ein nær barndomsven, og at ho sjølv og syskena vart eit mål i den pågåande mykje omtala svenske gjengkrigen.

Audur Ólafsdóttir / EDEN (Pax, omsett av Tone Myklebost, januar)
Eden er den sjuande boka av den prisbeløna forfattaren og professoren i kunsthistorie som vert omsett til norsk. I denne klimaromanen får lingvisten Alba for seg at ho skal plante 5600 tre, som er det antal som tilsvararar CO2 -utsleppet hennar flyreiser til trua språkområder rundt i verda.

Glenn Bech / JEG ANERKJENNER IKKE LENGER DERES AUTORITET (Aschehoug, omsett av Kyrre Andreassen, januar)
Bech debuterte med ein sjølvbiografisk roman om oppveksten etter at faren tok sitt eige liv; Farskibet (vi har ho på dansk). Andreboka er eit rasande oppgjer med det danske klassesamfunnet, og fekk gode omtalar og skapte debatt i Danmark.

Amina Elmi / BARBAR [TAUSHETENS OBJEKT] (Bonnier, omsett av Tina Åmodt. mars)
Danske Amina Elmi si debutbok skildrast som ei diktsamling om brutalitet, sorg, sinne, fortviling, kjærleik og sakn. Ho kjem på Litteraturfestivalen i mai, der ho mellom anna skal på scena saman med Oliver Lovrenski. 

Helle Helle / HAFNI FORTELLER (Forlaget Oktober, omsett av Trude Marstein, februar)
Helle har vorte nominert til Nordisk Råds litteraturpris tre gonger, sist for de i 2019. Hennar forrige roman BOB vart møtt med begeistring hos nokre, skuffelse hos andre. Eg er spent på korleis denne er!

Jonas Hassen Khemiri / SØSTRENE (Gyldendal, oversett av Andreas E. Østby, januar)
Søstrene er eit stort og rikt familiedrama, som blir hylla av både svenske og norske kritikarar. Boka vekslar mellom kapittel der ‘Jonas’ i førsteperson fortel om eigen oppvekst, og kapittel som i tredjeperson fortel om livet til dei tre halvsøstrene hans. Utanforskap, identitet og røter er viktige tema.

Therese Bohman / ANDROMEDA (Cappelen Damm, omsett av Monica Aasprong, januar)
Svenske Bohman skriv om den unge praktikanten Sofie, som blir vald ut av sjefen Gunnar til å arbeide med forlagets viktigaste serie. Ho vert straks mistenkeleggjort av kollegaene.
Her kan du lese kollega Camillas tilråding av Bohmans Den andre kvinnen frå 2017.

Jenny Lund Madsen / TRETTI DAGARS MØRKE (omsett av Maren Barlien) kom ut i desember. Samlaget skriv på sine nettsider: “Madsen er dansk filmvitar og manusforfattar for film og tv. Ho debuterte med Tretti dagars mørke i 2020 til strålande kritikkar og vart tildelt Harald Mogensen-prisen for beste danske kriminalroman same år.”


Danskane Asta Olivia Nordenhof, Thomas Korsgaard og Solvej Balle følgjer opp med nye bøker i kvar sin serie. Samiske Ann-Helen Laestadius og finsk-svenske Susanna Alakoski kjem begge med bok to i sin trilogi og kvartett, høvesvis.

  • Solvej Balle fekk Nordisk Råds litteraturpris for dei tre første delane av romanserien Om utregning av omfang. No er den fjerde boka av sju (Press, omsett av Trude Marstein) ute.
  • Mange ser fram til Thomas Korsgaard si tredje og siste bok om Tue; En måtte nok ha vært der (Bonnier, omsett av Hilde Rød-Larsen, januar). Vi har óg hele trilogien samla i ei bok på originalspråket.
  • Ann-Helén Laestadius er forfattar og journalist frå Kiruna. Straff (Aschehoug, omsett av Magne Tørring, februar) er oppfølgjar til Stjålet / Suoladeapmi. Romanen skildrar korleis samiske barn vart skilde frå familiane sine og tvungne til å gå på nomadeskular, og deira møte med rasisme og undertrykking.
  • Londonjenta (Samlaget, oversett av Runa Kvalsund, februar) er andre del i romankvartetten “Bomullsfabrikken” frå 1900-talets Finland og Sverige. Susanna Alakoski skildrar kvinners liv, der arbeid, kjærleik, vennskap og verdspolitikk er viktige element.
  • Djevelboka (Forlaget Oktober, omsett av Trude Marstein, mars) er bok to av sju i Asta Olivia Nordenhof sin romanføljetong “Scandinavian Star”. Forlaget skildrar boka som ein erotisk grøssar og ein roman om kjærleik i kapitalismens tid.
Les mer →

Sammen for Leseløft Lillehammer

Skrivi av Informasjon, Lillehammer leser

«Sammen for Leseløft Lillehammer! Kommunens skoler, barnehager og bibliotek samarbeider med Norsk Litteraturfestival og World Expression Forum for å øke lesegleden og -ferdighetene blant barn i Lillehammer. Nylig møttes vi for å dele erfaringer og innsikt og videre planlegge vårt forskningsbaserte, koordinerte og langsiktige arbeid for et leseløft for barn.

I flere år har pilene pekt i feil retning når det gjelder lesing blant barn og unge; tester viser at norske 10- og 15-åringer leser dårligere enn før, elevene scorer lavt på leseglede og stadig færre foreldre leser for barna sine. Da er det veldig motiverende å se at arbeidet vårt gir resultater! Elever i Lillehammer leser bedre nå enn for noen år siden, og flere barn og unge låner bøker på biblioteket.

Lesing er nøkkelen til kunnskap og en forutsetning for demokratiet vårt. Vi ser frem til å fortsette arbeidet for Leseløft Lillehammer gjennom blant annet lekbasert tilnærming til lesing, kritisk refleksjon og fokus på ytringsfrihet!»

Foto: Andreas Gjone

Les mer →

Stor økning i utlån og besøk i 2023

Skrivi av Informasjon

Selv om det nye året allerede er godt i gang, er det verdt å dvele litt ved året som har gått. Her på Lillehammer bibliotek og litteraturhus har vi hatt et virkelig godt år med stor aktivitet og formidabel økning i både besøkstall og utlånstall fra året før.

Høyt aktivitetsnivå hele året

Publikum har strømmet til biblioteket for å delta på arrangementer, lesesirkler, verksteder, veiledning og bare for å lese, studere, møte andre eller bare være her – alene sammen. Vi har hatt et stort antall skoleklasser og barnehager på besøk for lesestunder og forfattermøter, både i vår egen regi og i samarbeid med Pegasus – Norsk litteraturfestival og andre.

Vi har gjennomført 123 arrangementer for voksne, og 126 for barn og unge i 2023. I tillegg kommer møter og arrangementer i regi av andre.

Et rekordstort antall barn og voksne har deltatt på ulike lesekampanjer som Sommerles, Bokbingo og Lillehammer leser. Sistnevnte var en nysatsning av året og er blitt godt mottatt, særlig av unge voksne.

Vi har også startet flere andre nye, populære tilbud, slik som Frøbiblioteket – med utlån/deling av frø, Digihjelp – digital veiledning for eldre, og vi har fått skikkelig fart på samarbeidet med Lillehammer-skolene om et løft for skolebibliotekene i kommunen. For å nevne noe.

Stor økning i besøk – særlig på sommeren

Selv om vi hadde trøbbel med meråpent-systemet på vårparten 2023, og fikk noen dagers kuldestengt på slutten av året, ser besøkstallene ut til å vise en betydelig økning fra året før: Hele 13,2% flere besøkende!

2023: 267.098

2022: 236.062

Det er særlig sommermånedene som har opplevd økning i besøk. I juli 2023 var besøksøkningen på hele 38%, sammenliknet med året før, mye takket være økt oppslutning for Sommerles-kampanjen for barn og den nye, attraktive barneavdelingen som trekker mye folk, både fastboende og tilreisende, ikke minst i ustabilt sommervær. Med sommeråpningstider og lavere bemanning betyr det skikkelig trøkk!

Den nyoppussede barne- og ungdomsavdelingen, som åpnet i 2022, har ført til at flere barn og barnefamilier besøker oss oftere og blir værende lenger for hvert besøk. I tillegg låner de med seg flere bøker hjem!

Utlånet av fysiske bøker øker

Vi kan nemlig glede oss over en skikkelig økning i utlånstallene, med så mye som 10,6% økning!

2023: 132.185

2022: 119.526

Det er særlig utlån blant barn og unge som øker. Ser vi på de siste ti årene har utlånstallene på barneavdelingen økt med hele 145%!

Tallene viser at papirboka fremdeles er viktig for folk, og at de finner frem til en større bredde av samlingen vår, da et stramt innkjøpsbudsjett har gjort at vi bl.a. kjøper færre eksemplarer av populære bøker enn før.

Les mer om hvilke bøker som er på utlånstoppen for barn og utlånstoppen for voksne her.

Takk til alle som bidrar til et levende bibliotek!

Vi vil takke alle som har besøkt oss i løpet av året, alle som har lånt noe eller lest aviser og vært innom på meråpent bibliotek; alle som har deltatt på Lillehammer leser, Digihjelp eller Bok for dagen; alle barnefamilier som bruker oss flittig, alle barnehager, skoleklasser og studenter!

Og en ekstra stor takk til alle forfattere, frivillige og samarbeidspartnere som har bidratt til kulturopplevelser og folkeopplysning i biblioteket i form av høytlesning, verksteder, foredrag og samtaler.

Vi gleder oss til et nytt og godt bibliotekår i 2024. Vi har som målsetninger at Lillehammer bibliotek og litteraturhus skal være en åpen og inkluderende arena for alle – og selve hjertet for engasjement og begeistring i Litteraturbyen!

Les mer →

Utlånstoppen 2023 – Voksen

Skrivi av Informasjon

Utlånstallene på voksenavdelingen viser en økning på 8% fra fjoråret og vi kan nok si at vi endelig er kommet ordentlig over kneiken etter “korona-årene”! Sammenlignet med økningen barneavdelingen har hatt de siste årene, ser vi dog en lavere vekst.

Det solide kuttet i innkjøpsbudsjettet på voksenavdelingen, som ble innført i 2021, er nok dessverre noe som bremser veksten – det er spesielt synlig på de mest populære titlene, hvor det er blitt vanlig med ventetider på mange måneder, og godt over 100 personer i kø. Takk for tålmodigheten dere viser! Og det at utlånstallene allikevel øker, viser kanskje hvor allsidige våre lånere er. En bred og allsidig samling, vil nok også alltid være å foretrekke fremfor stabel på stabel med bestselgere!

Mest utlånt

Mest ettertraktet (flest reserveringer)

Faglitteratur

Skjønnlitteratur

Krim

Dikt

Tegneserier

Les mer →

Utlånstoppen 2023 – Barn

Skrivi av Informasjon

På barneavdelingen har vi i 2023 hatt en utlånsøkning på nesten 20% fra fjoråret!

Byens barn har lånt hele 62 420 bøker og filmer. Sammenligner vi med utlånstallene fra 2015 har utlånet økt med utrolige 145%! Det er tydelig at den nyoppussede barneavdelingen som åpnet i april 2022 har blitt tatt godt imot av byens barn og unge.

Nedenfor ser dere topplistene for året som har gått.

Mest utlånt

I år finner vi bare skjønnlitterære tegneserier blant topp 10!

Sakprosa

Billedbøker

Krim

Fantasy

Les mer →

Lillehammer leser – på biblioteket!

Skrivi av Aktiviteter, Lillehammer leser

Synes du det er vanskelig å finne lesemotivasjonen? Går for mye tid til skjermen? Har du lyst til å begynne å lese eller lese mer enn du gjør, men synes det er vanskelig å finne tid til å sette deg ned?

Du er ikke alene!

Derfor ordner vi både lesetid og lesested for deg, og inviterer til Lillehammer leser – på biblioteket! Alt du trenger å gjøre er å ta med boka di og stemple deg inn, så leser vi alene sammen hver mandag fra klokka 18.00–19.00.

I tillegg til ei god bok, anbefaler vi å ta med termos, pledd og/eller ullsokker for å holde energi-, komfort- og kosenivå på topp!

Lesersesongen våren 2024 går fra 8. januar til 13. mai, men vi håper du finner lesetid utenom sesongen også!

Hvert stempel teller som ett lodd, og om du leverer stempelkortet ditt på Lillehammer bibliotek innen 18. mai 2024, er du med i trekningen av frakke premier! Stempelkort kan du hente på biblioteket, eller laste det ned her.

Jo mer leseaktiv du er, jo flere stempler får du!

Du kan stemple kortet ditt når:

  • Du er med på Lillehammer leser
  • Du tar med en venn!
  • Deler en leseopplevelse med emneknaggen #lillehammerleser
  • Er med på Omvendt lesesirkel
  • Går på Sitt & lytt
  • Er leseaktiv 3 mandager på rad
  • Leser ut en bok

Bibliotekets ansatte er til stede i oppsatt lesetid, men om du har meråpent-tilgang og vil sitte lenger, er du veldig velkommen til å gjøre det!

Les mer →

Vil du bli litt mer digital?

Skrivi av Tjenester

Det er aldri for sent å lære! Delta på Digihjelpen.

Hverdagen blir stadig mer digital, og for at alle skal ha mulighet til å delta i samfunnet tilbyr Lillehammer kommune opplæring i bruk av digitale løsninger.

Digihjelpen er et gratis veiledningstilbud til deg som ønsker å lære mer om å bruke data, smarttelefon og nettbrett. Målet er at flest mulig skal være selvhjulpne på internett, og ha tilgang til kommunens og andre digitale tjenester.

Fra 15. august 2023 kan du få individuell veiledning på Lillehammer bibliotek hver tirsdag og torsdag kl. 10.00. Du kan enten bestille en time i forkant, eller «drop-in» ved ledig time. Du kan benytte tjenesten flere ganger om du ønsker.

For å bestille time: ​

  • Ring kommunens servicetorg på tlf. 61 10 77 00 i åpningstid kl. 08.00-15.00, eller
  • Henvend deg i skranken på Lillehammer bibliotek i vår åpningstid som du finner her på vår nettside.
Eksempel på temaer du kan få hjelp til hos oss
  • Kommunens tjenester på nett 
  • Hjelp til trygg og sikker bruk av digitale verktøy
  • Digitale postkasser​
  • Enkel veiledning i smarttelefon, nettbrett og data ​
  • Praktiske apper i hverdagen (feks. digitale billetter for transport, eller digitale bibliotektjenester)​

Ta med eget utstyr (mobil, nettbrett eller PC) hvis du har.

Når du bestiller time hos oss vil vi lagre kontaktinformasjonen din. Denne slettes 1 år etter at siste time var gjennomført. Du kan når som helst kontakte Lillehammer bibliotek v/Digihjelpen for å få slettet opplysningene dine. Opplysninger om bruk av tjenesten vil også brukes til å utarbeide en anonymisert statistikk. Disse opplysningene vil ikke slettes, men opplysningene vil ikke være knyttet til enkeltpersoner.

Vi ønsker deg velkommen til Digihjelpen!

*

Flere tilbud i Lillehammer:

Det finnes også flere tilbud fra frivillige organisasjoner i Lillehammer for deg som ønsker å lære om data og skaffe deg digital kompetanse:

  • Røde kors: Digital senior – Trygt å trykke
  • Lillehammer frivilligsentral: Individuell veiledningstjeneste
  • Lillehammer Seniornett: Åpne datatreff

Se oversikt over tilbudene her.

Les mer →

Spør en slektsgransker

Skrivi av Tjenester

Har du lyst til å vite mer om slekta di, men vet ikke helt hvor du skal starte og lete? Eller har du kommet godt i gang, men står fast?

Slekt og Data er Norges største organisasjon for slektsforskere. Fra onsdag 10. januar til og med onsdag 24. april, mellom klokken 16 og 18, kan du møte en slektsforsker i vår lokalhistorieavdeling, hvor de sitter klare til å hjelpe deg.

Kom innom for en prat!

Les mer →