Noen leseopplevelser slipper aldri taket. Selv glemmer jeg aldri en junidag i studietiden. Jeg satt på en benk utenfor Deichmanske bibliotek på Hammersborg, solen skinte, og jeg leste de siste kapitlene av Karel Čapeks Salamanderkrigen.
Karel ble født i Østerrike-Ungarn i 1890, som yngste sønn av en lege, men både Karel og den eldre broren Josef skulle ende opp som kunstnere. Karel virket i hovedsak som forfatter, Josef også som billedkunstner. Brødrene skulle bli viktige og toneangivende i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia. Karels interesse for litteratur favnet svært vidt, og han skrev tekster i mange ulike sjangre, fra skuespill og kriminalfortellinger til journalistiske tekster og reiseskildringer. Salamanderkrigen fra 1936 regnes som hans hovedverk.
En god historie
Handlingen starter et sted tidlig på 1900-tallet, og vi møter i hovedsak tre sentrale karakterer. Kaptein Van Toch er en stereotypisk sjømann – alkoholisert, rappkjeftet og dypt rasistisk. Han er på oppdrag for å dykke etter perler. Når dette ikke går særlig godt havner han på kanten av loven med noen innfødte. Dermed får han høre om djevelvika og “djevlene” som ferdes der. Her lykkes Van Toch med å få salamandrene til å hente perler, i bytte mot kniver og andre redskaper. Slik blir han besatt av ideen om salamanderdrift.
En slik spinnvill forretning tiltrekker selvfølgelig ikke mange seriøse investorer. Likevel slipper Van Toch inn på herr G.H. Bundy sitt kontor. Bundy er byens rikeste, en skruppeløs kapitalist, og han blir på merkelig vis overbevist av Van Tochs ide. Det viser seg raskt at salamandrene kan mer enn å hente perler, de har en nesten menneskelig evne til å tilegne seg nye ferdigheter. Først og fremst er de naturlig begavet til arbeid i vann, spesielt konstruksjonsarbeid. Slik begynner industrialiseringen av salamanderdriften, med avl, opplæring og eksport.
Herr Povondra, Bundys portier og tjener, priser seg lykkelig over å ha sluppet kapteinen inn til sin herre. Han tar sin del av æren for den økonomiske vekst og teknologiske utvikling som følger. Han begynner å samle på utklipp og artikler som forteller om salamandrenes historie og utbredelse. En ting er sikkert – verden vil ikke bli den samme igjen.
Fortellerkunst
Vi skjønner raskt at det vil gå ille for menneskene – så hvorfor er dette godt lesestoff? Boken er et fantastisk fortellerhåndverk, der handling og korte tekster sys sammen til en utrolig beretning. Dette gjelder særlig bokens andre del, som i stor grad er fortalt gjennom utklippene til herr Povondra. Vi får lese referater av hemmelige møter og vitenskapelige konferanser, journalistiske tekster og nyhetsutklipp. Her får vi tydelig se at Čapek mestrer mange ulike sjangre, ikke minst vekslingen mellom disse. Det er i det hele et fantastisk driv i fortellingen.
Humor står sentralt, boken er full av ville påfunn og skarp satire. Journalister, statsledere, rikfolk, arbeidsfolk og vitenskapsmenn, mange får gjennomgå. I boken diskuteres flere universelle tema, som krig, urettferdighet og jordens begrensede ressurser. Det trekkes også paralleller til slavehandel og klassekamp. Den tydeligste parallellen må likevel sies å være fremveksten av den nazistiske trussel i mellomkrigstidens Europa.
Det blir alvor
Mot slutten av boken ødelegges stadig større deler av menneskets verden. Povondra er blitt en gammel mann, og stadig større deler av verden rases i sjøen for å opprettholde salamandrenes uhemmede vekst. Povondra innser det var uheldig å slippe Van Toch inn på Bundys kontor, men nekter å se trusselen som står for døren. Tsjekkoslovakia har ingen grenser til noe hav, og noen må da lage utstyret salamandrene bruker. Dessuten er de nøytrale i krigen. Salamandrene ville da ikke våge å rasere landet deres?
I bokens siste kapittel stiller forfatteren spørsmålet – måtte det ende slik? Her diskuterer han, med seg selv som sparringspartner, menneskets dragning mot selvdestruksjon. Karel var utdannet filosof, og her får vi innsikt hans tanker rundt bokens innhold og dens uunngåelige slutt. Står det virkelig så ille til? Vil det ikke, til slutt, helst gå godt? Slik avsluttes boken med et lite håp i håpløsheten, en forsiktig optimisme.
Karel fikk selv se deler av hjemlandet bli revet vekk etter krigshandlinger i 1938. Tross advarsler og råd om å flykte, ble brødrene Čapek værende i Tsjekkia etter dette. Etter en tids sykdom døde Karel av lungebetennelse første juledag samme året. Broren Josef ble antatt død i Bergen-Belsen konsentrasjonsleir våren 1945.
Salamanderkrigen argumenter for at verden ikke vil gå under med et brak, men ved at vi tillater farlige krefter og ideer å virke i samfunnet uhindret og uimotsagt. Måtte det aldri skje igjen.
Denne teksten er basert på en anbefaling fra Bok for dagen 12. februar. Boken kan lånes på papir eller høres som lydbok i Bookbites. Den kan også høres som hørespill i NRKs nettradio.
Karel Čapek skrev rundt 40 verk, flere av disse er oversatt til norsk. Brødrene Čapek er ellers kjent for å ha vært de første til å bruke begrepet “robot”, i skuespillet Rossums Universelle Roboter, først utgitt 1920.
Sist endra: 10. mars 2021