Litteraturbyen Lillehammer

Høsten 2017 ble Lillehammer Skandinavias første UNESCO-litteraturby, en status vi deler med metropoler som Baghdad, Edinburgh, Milano, Reyjavík, Québec og Barcelona.

En UNESCO-status gis til byer som vektlegger kultur i planleggingen av morgendagens samfunn. Det handler med andre ord like mye om hva vi vil bli, som hva vi faktisk har. Men at Lillehammer allerede har mye er det heller ikke tvil om, og statusen understreker og befester byens langvarige posisjon i norsk litteratur.

Lillehammers historie som fortellingenes by går helt tilbake til 1870-årene, da de første koloniene av kunstmalere begynte å etablere seg i byen. På samme tid flyttet nobelprisvinner Bjørnstjerne Bjørnson inn på Aulestad, der han ble boende i nesten 40 år, og i 1919 tok Sigrid Undset med seg barna og slo seg ned på Bjerkebæk, der hun skrev sin nobelprisbelønte trilogi om Kristin Lavransdatter. Siden har utallige norske forfattere bodd og arbeidet i byen, ikke minst som følge av at en av landets høyest ansette forfatterutdanninger ligger nettopp her. For på tampen av mellomkrigstiden ble Nansenskolen etablert på Lillehammer – et kraftsentrum for både for debatt, filosofi og skrivekunst.

I dag er Lillehammer ikke bare en UNESCO-litteraturby og friby for forfulgte forfattere, men også sete for Den norske filmskolen, Amandusfestivalen, og Norsk Litteraturfestival Sigrid Undset-dagene – den største litteraturfestivalen i hele Norden.

Åpningsfest for Lillehammer UNESCO-litteraturby, under Litteraturfestivalen 2018. Foto: Mette Banken

The UNESCO Creative Cities Network ble etablert i 2004 og teller nå over to hundre byer over hele verden. Felles for dem alle, er at de har unike posisjoner på kulturfeltet og at de har et særlig fokus på kreative næringer når de skal forme sin framtid. Gjennom samarbeid og utveksling skal byene arbeide mot en felles forståelse av kulturelt mangfold og bærekraftig urban utvikling, hvor de bruker statusen og sin nye kunnskap til å satse på kreative næringer og kulturturisme.

Lillehammer kommunes kulturstrategi (2014-2027) slår fast at «Kultur skal være fundament i utviklingen av Lillehammer». På samme måte har fylkestinget vedtatt en videreutvikling av litteraturfylket Oppland som et særlig satsningsområde, blant annet gjennom tung tilstedeværelse på bokmessen i Frankfurt i 2019.

Enkelt sagt, handler Lillehammers rolle som UNESCO-by i stor grad om byutvikling. Hvordan skal vi bo og leve i 2040? Hvem skal byen være til for? Hva skal vi leve av? Målet med statusen er altså ikke bare å løfte litteraturen, men å utvikle det UNESCO kaller «Sustainable Urban Development», skriver kultursjef Olav Brostrup Müller i innlegget Første kapittel for litteraturbyen Lillehammer.

Er du nysgjerrig på hvilke prosjekter Litteraturbyen jobber med, hvem som jobber der eller hva de jobber mot? Sjekk ut Litteraturbyens hjemmeside, stikk innom Litteraturbykontoret i Meierigården, og hør gjerne Litteraturbypodden – en podcast med samtaler om bøker, historiefortelling og byutvikling – i, fra og om Skandinavias første litteraturby!

Sist endra: 23. mars 2021