Verdens bokdag 2021
En islandsk Bok for dagen
Bok for dagen ble formidlet av tidligere biblioteksjef Grethe Borgen.
«Det ligger en 80 år gammel dame som skal dø i en garasje litt øst for Reykjavik, 2009.
Kvinnen heter Herbjörg Maria Björnsson, og hun har installert seg med sykeseng, surstoffapparat og laptop. Mens hun venter på å få tid til kremasjonen sin, kommuniserer Herbjörg med menn fra hele verden via internett.
Kvinnen ved 1000 grader av Hallgrimur Helgason er humoristisk og bygger til en viss grad på historiske hendelser, men er en oppdiktet roman.»
Grethe gleder seg til en annen bok av samme forfatter; Håndbok i husstell for leiemordere.
Vi gleder oss til årets litteraturfestival
Årets litteraturfestival skjer fysisk på arenaer rundt om i Lillehammer, og man kan også følge med over nett, med et eget digitalt festivalpass. Datoene er 29.-30. mai.
I fjor ble programmet utelukkende sendt av NRK fra Marienlyst, men i år er festivalen tilbake på Lillehammer.
Svein Nyhus, Erlend Loe, Line Halsnes er noen av hovednavnene på lørdagens barneprogram. Stian Hole og Jenny Jordal er blant de andre forfattere du kan møte i løpet av festivalukas Pegasusprogram.
Årets festival har nordisk fokus
Nordiske forfattere som skal reflektere rundt hverandres litteratur. For eksempel møtes Per Petterson og danske Helle Helle i samtale om hva som inspirerer dem. Det samme gjør Michael Niemi og Erlend Loe, blant en rekke andre nordiske Mestermøter.
Norrøn kulturarv, nordiske traumer og nordisk visetradisjon er andre gjennomgående temaer for festivalen.
Fredag kveld blir det nordisk språksjov med Linda Eide. Under parolen nordisk er sjov! Gyver Linda Eide løs på vårt nordiske språkfelleskap. Det vi forstår, det vi misforstår, det vi ler av, det vi knabber, det som skiller oss og det som forener oss.
Klikk deg inn på Norsk litteraturfestival sitt mangfoldige program for å se hva du kan lese deg opp på før festivalen i mai.
Bjørnsonprisen 2021 til Sara Omar
Bjørnsonprisen 2021 ble på verdens bokdag tildelt Sara Omar for det bidraget hun har gitt gjennom sitt litterære virke til å løfte et viktig samfunnsproblem inn i den offentlige samtalen, med betydning langt utover det nordiske.
Vi har skrevet en egen sak om Sara Omars egne uttalelser i forbindelse med prisen, der hun dedikerer sin pris til barn og unge over hele verden, som kjemper for et bedre liv. Omar sier: Jeg er barn av verden, jeg er barn av universet og har sett mange ulike skjebner og hvordan mennesker utøver makt overfor de svake.
Gode bøker til lesepåsken!
Vi går nok en rar og annerledes påske i møte, og for de fleste av oss blir heller ikke denne helt som planlagt, slik den pleier å være, eller slik vi ønsket at den skulle bli.
Men heldigvis er det mange tradisjoner som kan holdes i hevd likevel! Påskeegg med ditt favorittgodteri, brettspill, kryssord, en god film eller vår favoritt – ei god bok!
Til deg som vil ha hyttefølelsen, uten å være på hytta:
Hytta og fjellet er kjær for mange av oss, og kanskje spesielt i påska. Men, med ei god bok kan du gå i både fjellet og skogen, direkte fra din egen stue eller veranda! Hva med å gi noen av disse et forsøk:
Folkelesnad – av Agnes Ravatn
På frekt, observant og morosamt vis avslører Agnes Ravatn skuggesidene ved samfunnet vårt og oss sjølve. Norske vekeblad har enorme opplagstal og dermed også ei ufatteleg mengd lesarar. Men kva er det eigentleg som står i boligblada, kjendisblada, babyblada, dei åndelege blada, pornoblada, jaktblada og jenteblada? Er det ein spegel av verda vår og liva våre? Eller er det snakk om ei verd som ikkje eksisterer andre stader enn på dei glossy bladsidene? Om denne boka ikkje gir deg konkrete svar på spørsmåla, så får du deg i det minste ein god latter!
Essay om vekeblad! Ravatns skarpe blikk og treffande snert er alltid god lesning, og denne er intet unntak. Hysterisk morosam og skikkeleg på kornet – denne gongen om ein ofte kjær følgesven på hytta…
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boka hos oss her, og om ikkje akkurat denne, så ligg det mange bøker av Agnes Ravatn i Bookbites!
Sauebonden Heida – av Steinunn Sigurdardottir
oversatt av Barbro Elisabeth Lundberg
Heida er en enslig bonde med en saueflokk som består av fem hundre dyr, i et ugjestmildt område som grenser til Islands høyland. Området er så øde at det blir kalt «Verdens ende». En av de nærmeste naboene er Islands mest beryktede vulkan, Katla. Helt siden folk bosatte seg der for å drive gårdsdrift på 1100-tallet har den med jevne mellomrom drevet Ljótarstadirs innbyggere på flukt. Det er et annerledes gjeterliv, der man må være på vakt mot farer som jordskjelv og isbreer, eller hente de siste sauene ned fra de høyeste fjellsidene med firehjuling før vinterens livsfarlige snøstormer slår inn. Heida forlot en karriere som modell for å ta over familiegården, og i denne beretningen får vi vite hvorfor. Steinunn Sigurdardottirs levende beskrivelser av dyra og gårdslivet, sammen med Heidas tørrvittige dikt og fellesskapsfølelse, danner et uforglemmelig bilde av et liv i pakt med naturen.
En helt uforglemmelig historie, som ikke bare fanger den ville islandske naturen, men tar deg med inn så du nesten kjenner snøen piske deg i ansiktet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille papirboka hos oss her, eller les den i Bookbites!
Til deg som vil reise tilbake til mørkere tider:
Finner du trøst i at ting tross alt har vært verre før, eller for den saks skyld, kunne ha vært verre enn de er nå? Da burde du gi en av disse bøkene en sjanse:
Hard er mitt lands lov – av Tore Kvæven
Historia om ei skjebnesvanger reise, og om Ulfr og hans nådelause gudar, som seglar skipet til kjende og ukjende strender. Dei kryssar opne hav og til sist blir det rodd opp ei veldig flod og inn i ei ny verd. Der skal det visa seg at Ulfr si historie rommar langt meir enn det han har fortalt, og at mennene ikkje aner kva dei har gjeve seg ut på.
Ein episk roman av dei sjeldne! Kvæven byr på rik kunnskap om både islendingsogene og vikingtoktene, og tek lesaren rakt med attende til den brutale, men fengslande vikingtida.
Omtale ved forlaget. Bestill papirboka hos oss her, eller les den i Bookbites!
Mannen fra middelalderen : historikeren og morderen Tormod Torfæus
av Bergsveinn Birgisson
Den unge islendingen Tormod Torfæus får i oppdrag av danskekongen å finne ut mest mulig om Danmark-Norges eldste historie. Han blir ansatt ved hoffet. Snart blir han sendt til Island for å samle alt han kommer over av gamle sagahåndskrifter. Vi blir med Torfæus, da han rir gjennom barndommens daler på jakt etter gamle manuskripter, da han forliser ved Skagen og etterpå dreper en reisekamerat med kårde, og inn på gården hans på Karmøy hvor han sitter og holder minnet om den gamle norske storhetstiden levende. Med manuskriptene som inneholder så godt som alt vi vet om vikingtiden, i potetkjelleren, skriver han den første sammenhengende norgeshistorien.
I tillegg til sjølve norgeshistorien, byr Birgisson på begjær, trolldom, mord, hekseri og forførelse. Et skikkelig besettende tidsbilde!
Omtale ved forlaget. Du kan bestille papirboka hos oss her, men du kan og lese den (og mange flere av Bergsveinn Birgisson) i Bookbites!
Til deg som vil reise utenlands, uten å forlate sofakroken hjemme:
Med en god roman kan du komme langt fra din egen stue! Frister USA, eller Italia? Da er kanskje disse bøkene noe for deg:
Rett vest : Cape Cod til Big Sur – av Morten A. Strøksnes
Morten A. Strøksnes – ein av landets leiande sakprosaforfattarar – kryssa i 2008 det veldige nordamerikanske kontinentet frå Cape Cod i aust til Big Sur i vest. Han oppsøkte den fortapte bilindustrien i Detroit, spelte poker i Deadwood og gjekk i antikrigsdemonstrasjon i mormonbyen Salt Lake City. Samstundes gjer møtet med den episke naturen, dei gjestfrie folka og den harde amerikanske individualismen noko med forfatteren. Reisa vestover blir òg eit oppgjer med våre mytar om Amerika. Det er ei djupt original og velskreven skildring av eit USA i krise – der Strøksnes blandar historie, politikk og cowboymytologi med ei lang rekke portrett av vanlege amerikanarar.
Eg veit ikkje om nokon forfattar som skriv så levande og treffande om verkelegheita (både den vi kjenner og ikkje kjenner, men får bli kjend med) slik som Strøksnes gjer. No har eg aldri vore i USA, men gjennom denne boka har eg fått reist litt likevel, og det er ei formidabel kjensle.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille papirboka hos oss her, og i Bookbites finn du både Havboka og Tequiladagbøkene!
En middag i Roma : Verdenshistorien i et måltid
av Andreas Viestad
Du kan studere et måltid slik en arkeolog leser bueganger fra svunnen tid. Det er nettopp dette Andreas Viested gjør her, hvor han bruker maten som en inngangsportal til historien. Det handler om hvordan liten landsby ble verdens største imperium, om smaken som gjorde oss til mennesker, om den milde rusen fra en halv flaske vin, om den syrlige smaken av mafia og slaveri og om jakten på den opprinnelige pasta carbonara.
Hva med et aldri så lite festmåltid av en bok? En annerledes og morsom vri på historiefortelling, og jeg slukte den hel!
Omtale ved forlaget. Bestill papirboka hos oss her, eller lån boka i Bookbites!
God lesepåske!
hjertelig hilsen oss på Lillehammer bibliotek
Dødsbra påskekrim til alle!
For mange hører krimbøkene påskekosen til, og heldigvis kan denne tradisjonen holdes i hevd uansett hvor du måtte befinne deg denne påsken! Vi har samla noen av våre beste krimbøker for lesere i alle aldre, og det er ingen grunn til fortvilelse om du ikke rekker innom oss før påskeferien, (nesten) alle er tilgjengelig fra vår ebokapp, Bookbites!
Kunstkuppet – av Jens Lapidus og Gustaf Lord
oversatt av Audhild A. Solberg
Jonathan har ingen venner der han bor, og aller helst vil mekke på oppfinnelsene sine alene, men mamma maser at han må finne seg noen venner. Så en dag kommer det en ny gutt i klassen, Zasha, og han flytter også inn i samme hus som Jonathan. De starter Dillstad-banden, som er en tyvebande i de godes tjeneste; de stjeler viskelær fra jenta i klassen som plager dem, og de stjeler mat som skal kastes, for å gi til Sofia, en uteligger de har blitt kjent med.
(Psst! Bok to i serien; Juvelkuppet har også kommet ut!)
Bestill papirboka av oss her, eller lån den som ebok i Bookbites!
Pokaltyven – av Lars Mæhle og Jens A. Larsen Aas
Kalle skal begynne på ny skole, og han gruer seg veldig, han er veldig sjenert og redd for å ikke få noen venner. Men før han har dratt til skolen, ringer det på døra, naboen Eskil går i samme klasse som Kalle og han vil veldig gjerne være vennen hans. Eskil vil også at de skal starte en detektivklubb sammen. Når de så kommer til skolen, oppdager de at noen har stjålet en pokal som klassen har vunnet i slåball!
Bestill papirboka av oss her, eller les / hør den som ebok i Bookbites!
Den usynlige hunden – av Samuel Bjørk og Ingvild Th. Kristiansen
Kim, Pølsa Aryan og Heidi går i sjette klasse og de har startet et detektivbyrå. I denne historien er det en hund som forsvinner fra bygården de bor i, og så viser det seg at det har forsvunnet flere hunder i det siste. Detektivene på Torshov tar saken!
Dette er den andre boken i serien, så om du ikke har lest Det forsvunne perlekjedet enda, så anbefaler vi å ta med den til påskeferien også!
Lån papirboka av oss her, eller les / hør den som ebok i Bookbites!
Ned i dypet – av Hans Jørgen Sandnes
Her møter vi Ophelia som flytter til en liten kystby, for å bo med sin nye forsterfamilie. Familien hun flytter til er veldig sporty, Ophelia vil mye heller diskutere kryptozoologi. Hun blir kjent med naboen, Bernard som er fisker, og han er også veldig interessert i undersjøiske vesener. Ophelia oppdager at det skjuler seg noe mystisk i havet, også får hun vite at en gutt har forsvunnet i havet.
Lån papirboka av oss her! Og du! Andre bok to i serien; Orkanen, har også kommet ut, og vi anbefaler å ta med begge to på påskeferie!
De drepte – av Thomas Enger
Dette er oppfølgeren til De bortførte, første bok i serien Enkebyen. Stella har bestemt seg for å bli med i Kvinnelegionen, hun vil kjempe mot Janus-mennene. Det er ikke alltid like enkelt, Stella savner familien og vennene sine. Hun må også gjennom store og umenneskelige prøver; er alt lov i krig? Er det greit å drepe uskyldige for å få tak i de skyldige? Etter hvert oppdager Stella at det ikke bare er Janus-mennene som kan være farlige, det dukker også opp trusler inne i Kvinnelegionen.
Bestill papirboka av oss her, eller les / hør den som ebok i Bookbites!
Ljå – av Neal Shusterman
oversatt av Morten Hansen
I en perfekt verden der alle sykdommer er utryddet, er det bare Ljåene som holder overbefolkningen i sjakk. De velger hvem som skal leve – og hvem som skal dø. Ungdommene Citra og Rowan blir motvillig lærlinger hos Ljåen Faraday og de må lære seg drapshåndverket. Men Ljåens organisasjon er i ferd med å slå sprekker, og Citra og Rowan blir dratt inn i et dramatisk komplott hvor den som blir tatt opp i Ljåens krets, må drepe den andre.
Bestill papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
Psst! Andre bok i serien; Tordenskyen har også kommet ut (også som ebok), og vi anbefaler begge til påskeferien!
Andre guder – av Jørgen Brekke
Jonny er nyforelsket, og blir med Linda på et møte i en vekkelsesmenighet styrt av den karismatiske predikanten Peter Isaksen. Snart flytter Linda inn til Jonny, men sakte begynner tvilen å gnage. Linda er stadig ute på hemmelige ærender. Er det noe mer mellom henne og Isaksen? Denne spenningsromanen om grådighet, sjalusi og hevnlyst er den første boken i serien «De ti bud» hvor ti forfattere har skrevet en historie med utgangspunkt i et av de ti budene. «Andre guder» er inspirert av det første budet: Du skal ikke ha andre guder enn meg.
Bestill papirboka av oss her, eller les / hør den som ebok i Bookbites!
Datter savnet – av Harlan Coben
oversatt av Sissel Busk
Simon har mistet tenåringsdatteren sin Paige til rus og en kjæreste som mishandler henne. Han vet ikke hvor hun er og er desperat etter å finne henne. En dag han går i Central Park oppdager han plutselig at hun står der og spiller gitar. Hun ser ikke ut som seg selv – håret henger i tjafser, kinnbeina er uthulet og hun ser livredd ut. Når han prøver å snakke med henne, løper hun vekk fra han. Han følger etter, og hun leder han inn i en mørk, livsfarlig verden, og før han aner det, er både han og familien i fare.
Du kan bestille papirboken hos oss her, eller lån den som ebok i Bookbites!
God lesepåske!
fra alle oss på Lillehammer bibliotek
Inn i poesien med Terje Thorsen
Vi markerer Verdens poesidag med en tur innom Lesekiosken i Kirkegata – og videre inn i poesien med poet og bokhandler Terje Thorsen!
Har du besøkt Lesekiosken i Kirkegata ennå? Den restaurerte telefonkiosken ble åpnet som landets Lesekiosk nummer 20 i juni 2020, der prinsippet er «gi en bok, ta en bok». På veggen inne i den gamle telefonkiosken henger en plakett med diktet «jeg måtte også begynne et sted (fritt etter TC)» skrevet av Terje Thorsen.
Terje Thorsen (f. 1965) er lillehamringen som ble innehaver av Tronsmo bokhandel i Oslo, en av verdens beste bokhandler, ifølge legender som Allen Ginsberg og Neil Gaiman. Thorsen debuterte i 2009 med diktsamlingen Dikt fra ei nonne, som sammen med Samtaler med en sauebonde og Lensmann fra ni til fem utgjør dikttrilogien LHMR. Han har siden gitt ut to andre diktsamlinger, senest Ned mot null. Thorsen er også krimanmelder, og sammen med NRKs Leif Ekle har han drevet Krimvakta, som for et par år siden listet opp 11 av beste krimbøkene som noensinne er skrevet.
Etter tiår som bokpusher på Tronsmo Bokhandel, er det få som er bedre enn Terje Thorsen på bokanbefalinger, så vi så vårt snitt til å spørre om noen gode lesetips i forbindelse med Verdens poesidag 21. mars.
Aller først må vi få spørre deg om diktet i Lesekiosken, som er skrevet «fritt etter TC». Hvem skjuler seg bak de initialene?
Tom Clark (1941-2018) var en amerikansk poet, tiårig diktredaktør for Paris Review, debuterte som dikter i bokform på tampen av sekstitallet, utga mange bøker på legendariske Black Sparrow Press hvor han også skrev plenty katalogtekster opp gjennom åra.
«My heart, then, though small, was full» har Tom Clark skrevet og dette enkle, men nydelige, verset representerer Tom Clarks poetikk: en dyp empati og humanistisk innstilling til poesien. Det lille hjertet som fylles opp.
Tom Clark er en av mine favorittdiktere og jeg har rappa fra han både her og der.
Hvordan starta det? Hvem eller hva førte deg inn i poesien?
Alt begynte jo sjølsagt med Jan Erik Vold. Jeg hørte han lese på tv og muttern sa at jeg herma og kverna på i dagesvis. Og det har jeg ikke helt slutta med nå heller. Og senere, gjennom JEV oppdaga jeg mange poeter som har vært viktige for meg. Kate Næss, Sigurd Bodvar, Robert Bly og ikke minst Richard Brautigan! Hans dikt «The Winos on Potrero Hill» er mer populært enn Beatles!
På åttitallet bodde jeg i blokka over t-banestasjonen på Stovner og kjøpte store mengder diktbøker for 10 kr stk i senterbokhandelen og da oppdaga jeg den norske dikteren som har vært den aller viktigste for meg, Øyvind Berg. To dager uten brød og kaffe, javel, men to dager uten Bergs bøker Retninger, Barn er et hardt språk, Kjærlighetc og Blindedikt? Aldri!!! Å høre han lese om fyllesjuke finner på bokmessa på Sjølyst på nittitallet var skjellsettende!
Og å lese hans gjendiktninger av Hamlet og Werner Schwabs Folkeutrydning, eller Leveren min er meningsløs er langt fra det verste man kan gjøre for tida.
Ellers er Frank O’Hara og Ted Berrigan helt nødvendige i livet mitt.
«Du har sardiner i bildet?» «Ja, det måtte være noe»! låter det hos O’Hara i Volds norske språkdrakt.
Anne Sexton er et must! Og Rune Christiansen! Gjennom Rune fant jeg en annen av mine store, Yves Martin! Han er så bra at jeg nesten aldri nevner han i håp om å få beholde han for meg sjøl.
Kenneth Patchen såklart! Sonja Åkesson! Raymond Chandler, en av de fineste poetene! Barry Gifford har vært en viktig poet, Gene Dalby, Nils Yttri må aldri glemmes, Turister i nattens lugar og Bokserens blod er fabelaktige bøker. Linda Klakken må med!
Kan ikke hoppe over Dan Turell og Bruno K Öijer, oppdaga begge da jeg
bodde på Stovner, der hadde jeg Sky Channel og svensk tv, mine vinduer mot verden
og SvT sendte en dokumentar om Bruno og jeg var solgt!
Det var i samme periode jeg ble helt hekta på Märta Tikkanen OG Charles Bukowski,
dynamisk kombo! Jeg pleide å sitte på biblioteket på Stovner og lese, akkurat som jeg
hadde gjort hjemme på LHMR, da helst på en benk på HH-plassen hvis været tillot det.
Jeg leste min andre bok fra voksenavdelingen der, Bokseren av Jack London i ett jafs
etter at jeg noe slukøret hadde kapitulert og levert tilbake mitt første lån etter opprykket;
Krig og fred! Klassisk overvurdering av egne evner… Men Jack London var en trøkk
seksten i sola på benken!
Tre diktbøker du anbefaler å lese i vår?
Tre diktbøker jeg anbefaler i vår – tre??? Bare tre!!! – er Ted Granlund: Spor mot vannet, haiku-Børli med helt eget anslag, Fatemeh Ekhtesari: Vi overlever ikke (gjendikta av Nina Zandjani), som viste meg en helt annen verden, en skikkelig re-up av klassiske versemål brukt for å skildre politikk og hverdagsliv på en vital måte. En mer vidtfavnenede Sonja Åkesson for vår tid?
Dødsdikt. Samlet av Anne Østgaard, livsbejaende dikt om døden, vi går mot lysere tider. Og jeg ber alle jeg har glemt om unnskyldning! Dere vet hvem dere er!
*
Verdens poesidag er en FN-dag som markeres den 21. mars hvert år, etter at den ble innført av UNESCO i 1999. Formålet med dagen er å skape oppmerksomhet rundt lesing, skriving, publisering og læring av poesi over hele verden. Les mer her.
Lesekiosken i Kirkegata 45 er en av hundre vernede telefonkiosker over hele landet. Du finner den ca 25 meter nord for Kulturhuset Banken, i Lillehammer UNESCO-Litteraturby.
En real fortellerfest
Noen leseopplevelser slipper aldri taket. Selv glemmer jeg aldri en junidag i studietiden. Jeg satt på en benk utenfor Deichmanske bibliotek på Hammersborg, solen skinte, og jeg leste de siste kapitlene av Karel Čapeks Salamanderkrigen.
Karel ble født i Østerrike-Ungarn i 1890, som yngste sønn av en lege, men både Karel og den eldre broren Josef skulle ende opp som kunstnere. Karel virket i hovedsak som forfatter, Josef også som billedkunstner. Brødrene skulle bli viktige og toneangivende i mellomkrigstidens Tsjekkoslovakia. Karels interesse for litteratur favnet svært vidt, og han skrev tekster i mange ulike sjangre, fra skuespill og kriminalfortellinger til journalistiske tekster og reiseskildringer. Salamanderkrigen fra 1936 regnes som hans hovedverk.
En god historie
Handlingen starter et sted tidlig på 1900-tallet, og vi møter i hovedsak tre sentrale karakterer. Kaptein Van Toch er en stereotypisk sjømann – alkoholisert, rappkjeftet og dypt rasistisk. Han er på oppdrag for å dykke etter perler. Når dette ikke går særlig godt havner han på kanten av loven med noen innfødte. Dermed får han høre om djevelvika og “djevlene” som ferdes der. Her lykkes Van Toch med å få salamandrene til å hente perler, i bytte mot kniver og andre redskaper. Slik blir han besatt av ideen om salamanderdrift.
En slik spinnvill forretning tiltrekker selvfølgelig ikke mange seriøse investorer. Likevel slipper Van Toch inn på herr G.H. Bundy sitt kontor. Bundy er byens rikeste, en skruppeløs kapitalist, og han blir på merkelig vis overbevist av Van Tochs ide. Det viser seg raskt at salamandrene kan mer enn å hente perler, de har en nesten menneskelig evne til å tilegne seg nye ferdigheter. Først og fremst er de naturlig begavet til arbeid i vann, spesielt konstruksjonsarbeid. Slik begynner industrialiseringen av salamanderdriften, med avl, opplæring og eksport.
Herr Povondra, Bundys portier og tjener, priser seg lykkelig over å ha sluppet kapteinen inn til sin herre. Han tar sin del av æren for den økonomiske vekst og teknologiske utvikling som følger. Han begynner å samle på utklipp og artikler som forteller om salamandrenes historie og utbredelse. En ting er sikkert – verden vil ikke bli den samme igjen.
Fortellerkunst
Vi skjønner raskt at det vil gå ille for menneskene – så hvorfor er dette godt lesestoff? Boken er et fantastisk fortellerhåndverk, der handling og korte tekster sys sammen til en utrolig beretning. Dette gjelder særlig bokens andre del, som i stor grad er fortalt gjennom utklippene til herr Povondra. Vi får lese referater av hemmelige møter og vitenskapelige konferanser, journalistiske tekster og nyhetsutklipp. Her får vi tydelig se at Čapek mestrer mange ulike sjangre, ikke minst vekslingen mellom disse. Det er i det hele et fantastisk driv i fortellingen.
Humor står sentralt, boken er full av ville påfunn og skarp satire. Journalister, statsledere, rikfolk, arbeidsfolk og vitenskapsmenn, mange får gjennomgå. I boken diskuteres flere universelle tema, som krig, urettferdighet og jordens begrensede ressurser. Det trekkes også paralleller til slavehandel og klassekamp. Den tydeligste parallellen må likevel sies å være fremveksten av den nazistiske trussel i mellomkrigstidens Europa.
Det blir alvor
Mot slutten av boken ødelegges stadig større deler av menneskets verden. Povondra er blitt en gammel mann, og stadig større deler av verden rases i sjøen for å opprettholde salamandrenes uhemmede vekst. Povondra innser det var uheldig å slippe Van Toch inn på Bundys kontor, men nekter å se trusselen som står for døren. Tsjekkoslovakia har ingen grenser til noe hav, og noen må da lage utstyret salamandrene bruker. Dessuten er de nøytrale i krigen. Salamandrene ville da ikke våge å rasere landet deres?
I bokens siste kapittel stiller forfatteren spørsmålet – måtte det ende slik? Her diskuterer han, med seg selv som sparringspartner, menneskets dragning mot selvdestruksjon. Karel var utdannet filosof, og her får vi innsikt hans tanker rundt bokens innhold og dens uunngåelige slutt. Står det virkelig så ille til? Vil det ikke, til slutt, helst gå godt? Slik avsluttes boken med et lite håp i håpløsheten, en forsiktig optimisme.
Karel fikk selv se deler av hjemlandet bli revet vekk etter krigshandlinger i 1938. Tross advarsler og råd om å flykte, ble brødrene Čapek værende i Tsjekkia etter dette. Etter en tids sykdom døde Karel av lungebetennelse første juledag samme året. Broren Josef ble antatt død i Bergen-Belsen konsentrasjonsleir våren 1945.
Salamanderkrigen argumenter for at verden ikke vil gå under med et brak, men ved at vi tillater farlige krefter og ideer å virke i samfunnet uhindret og uimotsagt. Måtte det aldri skje igjen.
Denne teksten er basert på en anbefaling fra Bok for dagen 12. februar. Boken kan lånes på papir eller høres som lydbok i Bookbites. Den kan også høres som hørespill i NRKs nettradio.
Karel Čapek skrev rundt 40 verk, flere av disse er oversatt til norsk. Brødrene Čapek er ellers kjent for å ha vært de første til å bruke begrepet «robot», i skuespillet Rossums Universelle Roboter, først utgitt 1920.
Biblioteket i koronaens tid
13. mars 2020 stengte Lillehammer bibliotek dørene for første gang siden 1810. Hvordan har det vært å drive bibliotek i koronaens tid, hvordan jobba vi for å gjøre samlingen vår tilgjengelig gjennom stengte dører, hvordan har det gått og hva har det lært oss?
Vi tar et tilbakeblikk på annerledesåret 2020, mens vi ser frem mot et bedre 2021!
Stengte dører for første gang
Faaberg Laanebibliotehek hadde sin spede begynnelse i 1810, i stuene til odelsbonde og senere lensmann Niels Fliflet, på Nedre Smestad gård på Fåberg. Lillehammer by skulle først få sitt eget bibliotek i 1857 1, og frem til 17. desember 1934 levde de to folkeboksamlingene ganske parallelle liv (i samme gate til og med!), med sine opp -og nedturer, omorganiseringer og flytting av lokaler. Da slås de to sammen, og det faktisk hele 30 år før selve kommunesammenslåingen av Lillehammer og Fåberg 2.
Dette gjør trolig Faaberg Laanebibliotehek, som vi i dag kjenner som Lillehammer bibliotek, til det folkebiblioteket som har vært lengst i kontinuerlig drift i Norge 3. Med unntak av noen uker til å kjøre og bære flyttelass mellom nye og gamle lokaler, ferieavvikling og installering av nytt biblioteksystem, har våre dører vært åpne siden Niels Fliflet lånte ut den første boka den 1. januar 1810. Selv under de fem krigsårene, holdt hovedbiblioteket i Storgata åpent, til tross for at store deler av boksamlingen ble beslaglagt, og Brunlaugsavdelingen som holdt til i Misjonshuset på Fåberg ble okkupert og holdt stengt 4.
Så kom fredag 13. mars 2020. Norsk regjering innførte de strengeste og mest inngripende tiltakene landet vårt har hatt i fredstid, med formål om å begrense den stadig økende smitten av covid-19. Lillehammer bibliotek måtte for første gang stenge dørene helt, uten å vite når de kunne åpnes igjen.
Blant personalet rådet usikkerheten og fortvilelsen over at en av byens viktigste steder for samtaler, møter, informasjon, kunnskap og inspirasjon nå ble utilgjengelig i en tid hvor det kanskje var nettopp alt dette folk trengte mest.
Til trøst og selskap i krisetid
Bibliotekene er enda viktigere i krisetider, uttalte kultur -og likestillingsminister Abid Raja til Sunnmørsposten 23. mars 2020 5, i forbindelse med regjeringens bevilgning av krisepakken på 20 millioner kroner – ment utelukkende til innkjøp av e-bøker. Men hvorfor søker vi til litteraturen og kunsten da krisen rammer?
Vi mennesker har godt av å gjøre det vi har gjort siden tidenes morgen: samles rundt leirbålet og lytte til historier.
Tore Renberg
I krisetider føler vi på ensomhet, uvisshet og håpløshet. Ordene våre kommer plutselig til kort, og vi søker nye til å beskrive følelsene vi sitter inne med i en fremmed tid. Litteraturen og kunsten blir en naturlig alliert i søken etter trøst, håp, flukt, nye perspektiver og refleksjoner6. I litteraturen finnes bekreftelse på at vi ikke er alene om å ha det slik vi har det akkurat nå, et slags fellesskap i isolasjonen. Pesten av Albert Camus fra 1947 klatret på bestselgerlistene verden over i april 2020, for brått så var ‘det er ikke lenger oseaner mellom oss og dem som er innesperret i den pestrammede landsbyen på kysten av Algerie’7.
Brått så var dette en virkelighet vi altfor godt kunne kjenne oss igjen i.
Gjennom litteraturen og kunsten får vi språket til å snakke med hverandre om krisen vi står i, og om de eksistensielle spørsmålene den fører med seg. Om frykten for å miste de vi er glade i, og for selv å dø, om hva isolasjon og utrygghet med oss som menneske, og hvordan påvirker det våre sosiale relasjoner og livet slik vi kjente det. I litteraturen finner vi både forståelse og ord til samtalene det er så viktig at vi tar8.
Heldigvis har vi nok litteratur til hele byen og mer til her på huset, og selv ikke stengte dører kunne stoppe oss fra å dele den med dere. Våre e-bøker kunne enkelt lånes gjennom appen Bookbites, nye titler ble kjøpt inn så fort råd var, og vi delte våre favoritter for både store og små fra egen samling og andre digitale skattekister.
Mens Norge var stengt åpnet bibliotekene enda mer, og responsen lot ikke vente på seg. Nasjonalbiblioteket kunne melde at aldri før hadde så mange brukt deres digitale tilbud, og i september sa tallenes tale sitt – Lillehammer bibliotek hadde lånt ut hele 17 000 ebøker så langt i 2020, og lå med det på tredjeplass over norske kommuner med høyest utlån – uavhengig av innbyggertall 9! Dette synes vi selvfølgelig er utrolig stas å melde, men æren er jo deres, våre flotte, leseglade lånere! Det gleder oss stort å se at litteraturen vår finner veien ut til dere, selv fra bak fysisk stengte dører.
Lillehammer bakgårdsbibliotek
Påsken rykket stadig nærmere, og med hytteforbud og ingen lettelser på tiltakene i sikte, var det ikke annet å gjøre enn å forberede seg på en annerledespåske hjemme i egen by. Etter strømmen av henvendelser til biblioteket og baksiden av GD uken før å dømme, var det ingen tvil om at lengselen etter åpne dører og tilgang på påskelektyre var like stor, om ikke større enn vanlig, nå som påsken måtte tilbringes hjemme. Vi delte våre beste e-tips til barn og unge, voksne og dødsgod krim til lesere i alle aldre, men rekordutlån av e-bøker til tross, det er tydelig at det er lite som slår en bok mellom to permer når alt kommer til alt.
Så, tirsdag 7. april åpnet vi til stor glede for de boksultne vårt bakgårdsbibliotek, der kunne alle som ville bestille det de måtte ønske trygt hjemmefra, for så å komme innom oss på baksiden av Meierigården og hente poser fulle. Og Lillehammer, jo dere svarte med å låne 785 bøker på en dag!
LitteraTUR
Litt over en måned ut i nedstengningen hadde de fleste av oss fått merke tyngden av isolasjon og mangel på sosiale sammenkomster på både kropp og hode. Heldigvis er det flere aktiviteter som hjelper en med å beholde både vett og forstand i krisetid – lesing og turgåing for eksempel, og på selveste Verdens bokdag lanserte Litteraturhus Lillehammer en kombinasjon av nettopp de to!
Den litterære turløypen LitteraTUR tok ivrige turgåere og lesere rundt om i litteraturbyen. Løypa bestod av 14 poster rundt omkring i kommunen, og på hver post var det et sitat fra en bok av en forfatter med en viss tilknytning til Lillehammer, samt to hint for å hjelpe litt på veien. Oppgaven var å finne navn på forfatter og bok, og da svarfristen gikk ut 3. mai, hadde vi mottatt 450 forslag til svar på postene, fra 40 deltakere!
Langt over halvparten hadde funnet frem til nesten alle postene, og mange hadde klart å finne riktig svar attpåtil. Vi er dypt imponert over innsatsen og engasjementet fra turdeltakerne, så lillehamringene skal ikke se bort ifra at det blir mer LitteraTUR fra oss!
Ut(e)lånsbiblioteket
Etter suksessen med bakgårdsbiblioteket før påske, var det åpenbart at vi måtte finne en løsning for å kunne åpne opp, om ikke dørene så i alle fall hyllene våre til byen igjen, og fra 14. april stod vi parat med vårt ut(e)lånsbibliotek utenfor hovedinngangen. Her kunne forbipasserende la seg friste og låne med seg det de måtte ønske hjem, og de mer målbevisste kunne enkelt reservere titler hjemmefra, for så å komme innom oss og hente!
Pågangen fra lånere utenfor døren var jevn og trutt, og det lille tilskuddet i bybildet ble tydelig satt pris på. Hele 3630 titler ble plukket, ekspedert og lånt ut fra vårt ut(e)lånsbibliotek mellom 14. april og 28. mai! For moro skyld, og til sammenligning, kan det jo også nevnes at med et åpent, betjent og meråpent bibliotek i 2019 – var tallene for samme periode 21 022 utlån.
Men, det var jo et spørsmål som gjentok seg hver eneste dag, enten vi stod ute, eller svarte på telefoner og mail bak kulissene – når åpner dere opp dørene for oss igjen?
Mer enn en samling av bøker
28. mai kunne vi endelig dele nyheten så mange ventet på, og tirsdag 2. juni var dagen der! Dørene våre ble forsiktig åpnet opp, og for første gang på 82 dager kunne vi ønske byen velkommen inn i biblioteket igjen! Hverdagen på biblioteket slik vi kjente den både var og er imidlertid fremdeles langt unna, og slik krisetider gjerne gjør, har det å drive bibliotek i koronaens tid lært oss mye og satt ting i perspektiv.
En digital boksamling, og kreative utlånsmuligheter av papirbøker til tross, så rammet stengte bibliotekdører likevel mange. Om du ikke har egen PC hjemme, så sikrer biblioteket tilgang slik at du likevel kan betale regninger i nettbanken, eller sende inn nødvendige søknader og dokumentasjon til offentlige etater. Vi sikrer tilgang til nyheter, på nett og i dagens aviser, og gir alle mulighet til holde seg oppdatert på hva som skjer i verden og Norge – og under lammelsen av en pandemi og usikkerhet er denne tilgangen viktigere enn noen gang.
Biblioteket er et av de viktigste og mest effektive verktøyene vi har i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og digitale skiller ved å sikre alle landets borgere fri og lik tilgang til informasjon, kunnskap, forskning og litteratur. Men ikke minst, så er biblioteket et rom for samtaler på tvers av sosial tilhørighet, nasjonalitet, religion og livssyn. Med nedstengninger, karantene og isolasjon, så fikk vi alle kjenne på betydningen av å se og snakke med et annet menneske i løpet av dagen. Å ikke være helt alene. Uten møteplasser som biblioteket, er svært mange av oss veldig alene og ensomme. Stengte dører har gjort det enda tydeligere at biblioteket er langt mer enn en samling bøker, og bibliotekets samfunnsoppdrag er så mye større enn å låne disse ut.
Nå gleder vi oss til å se fremover og ta fatt på det nye året! Vi gleder oss til hverdagen sakte men sikkert kommer tilbake, til å åpne bibliotekets dører på vidt gap ut mot byen igjen og til å kunne ta imot et fullsatt publikumstorg på Litteraturhus Lillehammer – til samtalene og møtene. Vi gleder oss til å fortsette å være på jobb for Lillehammer og alle dere som bor her, og vi gleder oss til å utvikle biblioteket videre og hele tiden strekke oss mot å bli enda bedre. For dere.
Godt nytt år, kjære Lillehammer!
Kilder
1 Grethe Borgen. Mellom himmel og ord: Lillehammer bibliotek 200 år – 1810-2010. (Lillehammer, 2010), 23.
2 Borgen, Mellom himmel og ord, 40.
3 Borgen, Mellom himmel og ord, 11.
4 Borgen, Mellom himmel og ord, 43-44.
5 NTB. Bibliotekene får digital krisepakke. Sunnmørsposten, oppdatert 23. mars 2020, (oppsøkt 07.09.2020).
6 Lise Vandborg. Litteraturen kan hjælpe os gennem coronakrisen. Litteratursiden. 31. mars 2020
7 Knut Hoem. En kunstnerisk triumf. NRK. 3. april 2020.
8 Vandborg, Litteraturen kan hjælpe os gennem coronakrisen.
9 Marius Græsby. Innlandet i tet på e-bøker. Innlandet fylkeskommune. 24. september 2020
Bøkene vi leser i romjula
Når melstøvet har lagt seg, alle pakkene er åpna og freden omsider senker seg – hvilke bøker gleder vi oss til å sette oss ned med?
Vi er ikke mer gjerrige enn at vi deler leselistene våre med dere – og det beste av alt er at om du ikke rekker innom oss før jul, så kan du låne disse og mer til som ebøker i Bookbites, når som helst og uansett hvor du er!
Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!
(Trikset er å enten ta med mange små, eller ei god og tjukk bok som holder hele jula). I år blir det Marte Spurklands Pappas runer. Om historie, familie, kjærlighet og savn. Akkurat som jula.
Camilla
Marte Spurkland – Pappas runer
I 2017 fikk runeforskeren Terje Spurkland påvist en ondartet hjernesvulst. Ett år etterpå døde han, 70 år gammel. I løpet av dette siste året gikk han og hans datter, Marte Spurkland, gjennom hans siste manuskript om vårt tidligste skriftspråk, skrevet på runer, steiner, beinrester, og kirkevegger. Verket undersøker hva det tidligste skriftspråket kan si om oss. Boken er både en reise i Spurklands forskning om den tidligste norske skriftkulturen og en personlig beretning om kjærlighet, desperasjon og tapet av en far.
Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les eboka i Bookbites!
Ååå det er langt å gå, og hvem vet om vi kommer i mål?
Det trengs mer enn en kubbe for å lage et bål
Så kom og gå sammen med meg
Klovner i kamp – Langt å gå. Bjølsen Lyd (2015).
Rølpen går på milelange gåturer, det blogges om fargerike skalljakker og hårete turmål, det poddes om hvordan lukten av våt skogbunn påvirker vår mentale helse. Å gå er blitt en trend blant folk flest også, det er ingen forskjell mellom Jørgen Hattemaker og Kong Salomo lengre. Vi går i fjellet, i parken eller til jobb.
Å gå er blitt en nødvendighet for mange av oss i 2020. Behovet for å komme seg over covid-19 tåka og senke skuldra. Å få bekreftet at stien fortsatt går der den alltid har ligget i terrenget, selv om det føles som om verden er blitt snudd på hodet.
Professor Shane O`Mara har skrevet denne boken (oversatt av Bodil Engen), med et historisk tilbakeblikk på utvandringen fra Afrika for over 60.000 år siden, hvordan vi ble til et oppreist menneske, hva som egentlig skjer når si rytmisk setter den ene foten foran den andre og ikke minst hvorfor å gå har en så stor betydningen for oss både på individuelt plan og som samfunn. Boken finnes i papir hos oss her, men også som e-bok og e-lydbok i Bookbites!
For en mer filosofisk tilnærming til fotturer bør også Erling Kagges Å gå : ett skritt av gangen, nevnes. Fortvil ikke, denne gangen skriver forlegger og polfarer Kagge om å bevege seg i sakte tempo, for først da klarer du å holde følge med deg. Også denne finnes både i papir, og som ebok og elydbok!
Og pst! Lytt til Olav Stedjes Vi vandrar saman, da du legger ut på gåtur!
– Hege
I jula skal jeg sitte med pus på fanget og kose meg med juleromaner. En av de jeg har tenkt å lese er Julens ni liv av Florence McNicoll. Forlaget sier «En hjertevarm fortelling om ensomhet, kjærlighet og betydningen av pelskledde venner» og jeg svarer JA TAKK!
Elisabeth
Florence McNicoll; oversatt av Veronica Garten – Julens ni liv
Battersea Dogs and Cats Home er et dyrepensjonat som tar seg av de uønskede, forlatte og mishandlede dyrene i London. Nå er det jul, og Laura har satt seg to mål: hun skal finne et hjem til Felicia, en mannevond katt med et hjerte av gull, og hun skal få kjæresten Rob til å like katter. Rob klarer ikke forstå hvorfor Laura tilbringer så mye tid der, men for Laura er dyrene bare jobben hennes, de er livet hennes. I løpet av desember møter Laura ni forskjellige mennesker som trenger litt ekstra kjærlighet i livene sine, noe de kan finne i form av kjæledyr. Alle trenger selskap i julen, og når den kjekke Aaron kommer inn døra, tar han med seg både Felicia og hjertet til Laura.
Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les/lytt til eboka i Bookbites!
Jeg skal høre Menn vi høstet av Jesmyn Ward som lydbok i Bookbites. Tidligere i år leste jeg Wards Syng, gravløse, syng, som var en rystende og glitrende roman. Menn vi høstet, som blant anna handler om hvordan fattigdom og rasisme systematisk påvirker menneskers liv i USA, skal etter sigende være minst like god. Boka kan også lånes som ebok og papirbok.
Sissel
Jesmyn Ward; oversatt av Bente Klinge – Menn vi høstet
Jesmyn Ward trengte å skrive for å bearbeide sorgen over tapet av fem unge menn i sin nærmeste krets- deriblant sin egen bror. «Menn vi høstet» er et forsøk på å besvare det uunngåelige spørsmålet- hvorfor måtte disse unge mennene dø? Svaret ligger i bakgrunnen deres. De kom alle fra områder preget av arbeidsløshet, fattigdom, oppløste familier og narkotikamisbruk. Boken har blitt et tankevekkende vitnesbyrd, der Ward peker på svakhetene i et system som teoretisk gir alle en mulighet til å nå den amerikanske drømmen, men som i praksis fremkaller fattigdom, rasisme og utenforskap.
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les/lytt til eboka i Bookbites!
Her møter vi Lea, som har flyttet på hybel for å gå på videregående. Lea prøver å late som at alt er bra, men sannheten er at hun ikke har venner og hun har ei mor som er psykisk syk. For å få venner later Lea som at hun er Vilde. Vilde er kul og morsom. Vilde har ikke ei mor som lider av depresjon. Vilde er sterk og kan ikke såres. Men så skjer det noe som gjør at Vilde blir borte. Klarer Lea å være seg selv fullt og helt? Ei bok om psykisk sykdom, ensomhet og identitet, denne blir nok sår å lese, men det er et viktig tema som tas opp.
Henriette
Helene Guåker – Høgspenning livsfare
Lea går på vidaregåande og bur aleine på hybel. Ho har ingen vener, og mammaen hennar ligg sjuk i senga heime på garden. Lea gjer alt ho kan, men samme kva ho sier eller gjer står ikkje mamma opp. Lea blir nokon andre. Ho blir til Vilde, som er smart, morosam og kul. Vilde kan greie alt i hele verda: ho kan få seg vener, og ho kan få seg kjærast. Men plutseleg skjer det noko som gjer at Vilde sluttar å eksistere, og Lea klarer ikkje noko anna enn å vere Lea igjen. Dette er ei forteljing om psykisk sjukdom.
Omtale ved forlaget. Boka kan lånas på papir av oss her, og som ebok i Bookbites!
En fantasy for ungdom som jeg har gått glipp av. På 1800-tallet er England befolket av vetter, vesener fra den andre siden. Menneskene lever side om side med vettene, men kontakten mellom dem er preget av hat og mistenksomhet. Vi blir kjent med Barth og søsteren hans Hettie, de er oddinger (avkommet til en vette og et menneske) og disse vesenene vil ingen vite av. Blir de sett, kan det bety døden. Forfatteren var inspirert av J.K. Rowling når han skrev boka, så for en Harry Potter kjenner er det nok mye gjenkjennelig.
Henriette
Stefan Bachmann; oversatt av Torstein Bugge Høverstad – Oddingen
Ikke bli sett, så blir du ikke hengt. Barth og lillesøsteren Hettie lever etter denne regelen i vetteslummen i Bath. De er oddinger, halvt menneske og halvt alv, og hatet av begge. Én del mordmysterium, én del poetisk fantasy og én del steampunkeventyr. Oddingen er Stefan Bachmanns uforglemmelige, originale og helt enkelt fabelaktige debutroman.
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
ENDELIG kommer det mer fra denne fantastiske forfatteren. Hun slo gjennom med Ravneringene-trilogien og handlingen i Jernulven foregår i samme univers. Juva er ei ung jente som stammer fra en slekt av synske, som kalles blodlesere. Juva har derimot vendt tradisjonene ryggen, hun vil heller jage og drepe ulver. Så blir familien truet av Vardari, et samfunn av udødelige og Juva må vende tilbake til familien. Denne ser jeg veldig frem til å få lest!
Henriette
Siri Pettersen – Jernulven
Juva hater blodlesere. De skal kunne se og lese fremtiden, men det er bare juks. Juva vet det fordi hun selv er av deres ætt, men etter en traumatisk opplevelse i barndommen da faren hennes døde vil hun ikke ha noe med dem å gjøre. Men så skjer det noe grusomt og dramatisk, og Juva har ikke lenger noe valg. En spennende og kompleks fantasyroman fra samme univers som Ravneringene-trilogien, første bok i en ny trilogi. Det handler om blod, begjær, avhengighet og angst.
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
Christine Koht er en komiker jeg har likt lenge, og som mange andre har jeg fulgt med på hennes kamp mot uhelbredelig kreft. Kohts bok er skrevet av Joachim Førsund, som også laget en podkast om Christine i 2019. I denne boka snakker Christine ut om fortiden sin, om alle hemmeligheter i både hennes og familien hennes sitt liv. En sterk historie som jeg ser frem til å få lest.
Henriette
Joachim Førsund – Kohts bok
«Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg skulle fortelle om alt sammen. Mye av det jeg skal fortelle er flaut, jeg har skammet meg noe helt forferdelig. Og noe er hemmeligheter. Hemmeligheter vår familie ikke har snakket om. Men nå tenker jeg: Søren heller. Fasaden min er borte.
Hvis det skal være noen vits med denne boken, nå, etter alt jeg har vært igjennom, og mens jeg ennå lever, så kan jeg like gjerne fortelle alt. Alt jeg har vært redd for, alt jeg har skammet meg over, alt jeg har angret på, alt jeg har villet skjule for andre; det blir så smått i møtet med døden.»
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
I jula skal jeg lese biografien om Fridtjof Nansen. Andre bind, Utfordreren, kom nylig, og det første, Oppdageren, har ligget på nattbordet mitt i flere omganger. Nå vil jeg sitte i en myk sofa med pledd og kakao og lese om snø og kulde og enorm drivkraft. Om menn som gikk ute i opp til minus 40 grader, men skinnklær som frøys til is på kroppen, mens de trakk sleder på 100 kg. I tre år var Nansen ute i isødet på nordpol-ferden. Men han ble jo så mye mer enn en polfarer – anerkjent forsker, politiker og fredsprisvinner! Kanskje rekker jeg begge bindene – men jeg må nok en del ut på ski også i jula!
Birgithe
Harald Dag Jølle – Nansen : Utfordreren
Bind nummer to i beretningen om en norsk bauta. «Der falt det største treet i skogen, kjæmpen mellom malmfurene» var Aftenpostens beskrivelse av Fritjof Nansen da han døde 13. mai 1930. Han har blitt stående som en av de mest bemerkelsesverdige nordmennene gjennom tidene. Forsker, polfarer, politiker og høykommissær for flyktninger. Nansen gikk til oppgavene med en veldig kraft. Historiker Harald Dag Jølle går tett på Nansen, og kaster også lys over hans vrangsider. En vanskelig far og krevende ektemann. En nettverksbygger, men en mann med få nære relasjoner. Unionsmotstanderen som gikk inn i arbeidet med norsk løsrivelse fra Sverige. Forsvarsforkjemperen som var tilhenger av nedrustning. Jølle har saumfart kildene og tegner et mangefasettert bilde av den verdenskjente nordmannen.
Omtale ved forlaget. Papirbøkene kan lånes hos oss her, og andre bind kan leses som ebok i Bookbites!
Alf Prøysen passer hele året, men ekstra godt i romjul’n. Tekstene hans har mye varme, men også en passelig dose besk kritikk av samfunn, folk og fe.
Cathrine
Jeg gleder meg til å få lest den splitter nye og kritikerroste boka Almuens opera – Om Trost i taklampa og litterære klasseskiller i Alf Prøysens forfatterskap av Bjørn Ivar Fyksen, men korter gjerne ventetida med høytlesning av Den grønne votten – og da i nyutgaven fra noen år tilbake med Øyvind Torseters fine illustrasjoner. I kveldinga setter jeg meg ved peisen og leser noen Lørdagsstubber, eller en novelle eller to fra Folket i plassgrenda – noveller i utvalg ved Kjell Askildsen.
I sistnevnte (samt i boka Jul med Prøysen) finnes en av julehistoriene jeg setter aller høyest, den om a «Matja Madonna»: Hu Matja kjem itte imot deg og ler og gir deg gaver om julekvelden, hu går framfor deg og tar de tyngste mjølkkrøttera fysstedag.
Du finner et godt utvalg av Prøysen både som papirbøker og lydbøker på CD, og som ebøker i Bookbites. Og når du har litt Prøysen innabords, passer det perfekt å avrunde året med Bjørn Hatteruds fine bok Mjøsa rundt med mor – og den er inne både som papirbok og ebok!
Von Schirach skriver med stødig penn om hvordan opplevelsen av skyld, straff og rettferdighet står i sentrum av det å være menneske. Nydelig novellekunst!
Kjetil
Ferdinand von Schirach; oversatt av Sverre Dahl – Skyld
Som tittelen uttrykker får vi i denne boka innblikk i spørsmål forbundet med skyld. Når er et menneske skyldig? Hvilke former for skyld finnes? Og på hvilken måte gjør en forsvarer seg selv skyldig når han forsvarer en skyldig klient? Historiene tar for seg alt fra det hverdagslige til det helt ekstraordinære, hvor spørsmål om skyld og rettferdighet berøres på ulikt sett. Kan en kone, som har levd år med overgrep fra sin brutale ektemann, fordømmes når hun omsider en natt tar livet av ham?
Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses som ebok i Bookbites!
Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!
De beste julebøkene til barna som venter på julaften!
Advent er ventetid. Vi venter på at pepperkakene skal bli ferdigstekte. Vi venter på julekortene fra gamle tanter. Vi venter i kassakø på den lokale matbutikken. Vi venter på snøen. Vi venter på julebesøket. Vi venter og lengter etter selveste juleaften.
Midt oppe i den utålmodige nedtellingen hos barna, og den altomslukende travelheten hos de voksne, må vi likevel finne et ledig rom sammen, der hvor ingenting annet enn selveste julefortellingen får ta opp plassen. Lange huskelister og rødglødende mobiler må legges til side til fordel for korte tekstutdrag eller den lengre historien. Enten du leser for deg selv eller høyt for andre.
Men hvilken er DEN ultimate julefortellingen? Dette spørsmålet er det like mange svar på som det er julebøker og fortellinger. Opp igjennom årene har det kommet skjønnlitterære bøker samtidig med julekalenderne som ruller og går på tv. På den måten kan man lese boka og se serien parallelt. Andre bøker står på egne ben, hvor vi leser om alt fra kentaurer til hissige gårdsnisser. Bøkene er ofte delt opp i 24 deler eller kapitler, og kan på den måten fint fungere som høytlesningsbok gjennom hele adventstiden. Barne- og ungdomsavdelingen på Lillehammer bibliotek presenterer herved et lite knippe av nyere adventskalenderbøker:
Uansett hva som er din og familiens litterære juletradisjon, ta den frem i desember og skap gode leseopplevelser i førjulstiden. Husk at julestemning er ikke noe man får, det er noe man selv lager.
Historien og illustrasjonene gjør at boka blir like søt som en karamell!
Hege
Ulf Stark og Eva Eriksson – Jul i Storskogen
Dyra i den store skogen venter på jula og på nissen. Men de vet ikke riktig hva jul er eller hvem nissen er. De vet at det noe fint, at det skal være god mat og at det skal henge pene ting i trærne. Kaninfamilien er allerede i full gang med å lage kjøttkaker og nøttekaker, lage sanger og taler, og barna hopper og sprett rundt de voksne og er mest i veien. Men dyra begynner å bli utålmodig og lurer på om jula kommer snart og hvor nissen blir av. Det bor faktisk en nisse i den store skogen. Han heter Frese og er en illsint gammel gårdsnisse, som ikke har noe å gjøre etter at menneskene dyra har flyttet fra gården. Men en dag står de to kaninbarna Nina og Kain utenfor døra hans og ber ham bli med dem. Julekalenderbok for barnehagebarn og småtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan reservere boken hos oss her!
Årets mest rørende julefortelling om tap, ensomhet og sorg.
Hege
Simon Stranger og Shwan Dler Qaradaki – Adventsstjernen
11 år gamle Stella fra Norge og 17 år gamle Yousef fra Palestina lever helt ulike liv. Stella har en pappa som er politi og en mamma som er borte. Yousef er flyktning med avslag på oppholdstillatelsen. En desember dag møtes de i en låve, og innser snart at under stjernehimmelen er de mer like enn de kanskje tror. Dette er en hjertevarm og tankevekkende julekalenderbok med 24 fortellinger om flukt og hjemløshet, men også om vennskapsbånd og det å høre til. Julekalenderbok for mellomtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Dette er en adventsbok full av action, spenning og juleglede!
Hege
Christian Wiik Gjerde og Ingrid Dos Santos – Jul på Bukken hotell
Den første desember sjekkar Fredrik og foreldra inn på Bukken hotell. Men alt er ikkje heilt som det skal vere der. Ein geitebukk går laus på hotellet, oppunder taket flyg det fuglar med nisselue og skjegg, og Fredrik høyrer rare lydar ingen andre kan høyre. Men alt endrar seg den dagen han treffer nissejenta Fryd. Dei får vite at den fråfalne nissen Krampus har kidnappa Erkenissen, og no er dei nødt til å redde jula og hindre at nissane endar i Den evige kvile. Julefortelling for mellomtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Stjernestøv er NRK Supers julekalender 2020, og fungerer minst like bra i bokform!
Hege
Karianne Lund, Ida Sagmo Tvedte og Mateusz Pek – Stjernebarnet
Ni år gamle Jo opplever at foreldrene skal skilles. Sammen med mamma og søsknene flytter han til et nytt sted. Det blir en vanskelig start i julemåneden. I begynnelsen skjærer alt seg for Jo, men så blir han kjent med den sterke og uredde Elly. Hun kommer fra et sted hvor stjernefolket bor. Hun gir ham mot til å håndtere alt det nye som skjer i livet hans. Denne julekalenderhistorien handler om hvordan det er å gå inn i desember når familien og hjemmet er i oppløsning. Julekalenderbok for små- og mellomtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Alternativ julekalender for hele familien!
Hege
Björg Thorhallsdottir og Cade Roster Pitch – Magisk jul
Dette er en alternativ julekalender der hele familien kan samles både om aktiviteter og samtaler. I tillegg inneholder den originale bilder og et nyskrevet juleeventyr. Sakprosa for små- og mellomtrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Morsom og spennende adventsbok for de minste!
Hege
Mats Strandberg og Sofie Falkenhem – Det helt sanne juleeventyret om kentauren som ville hjem
Kentauren Ken har vært borte fra familien sin lenge, og nå vil han hjem igjen til jul. Det er 1. desember, og han galopperer hjemover til kentaurenes rike. Det snør, og veien er lang og kald. Ken føler seg fryktelig ensom. Men på veien møter han en rekke figurer fra eventyrverdenen og lærer at man ikke skal tro alt man leser. Når han prøver å redde en prinsesse som sitter alene i tårnet sitt, finner han for eksempel ut at hun slettes ikke vil reddes allikevel; hun har jo plantet tornebusker for å holde inntrengere ute. Rødhette har tjent seg rik på å spre løgner om bestemora og ulven, og julenissen oppfører seg helt merkelig. Boka har 24 kapitler med fargerike illustrasjoner og spennende avslutninger på hvert kapittel. Illustrert fortelling for førskolebarn-/småskoletrinnet.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Og om ingen av disse falt helt i smak, og du heller vil finne gamle svisker dynket med nostalgi, kan du ta en titt i katalogen vår her! Vi har noe for enhver julefortellingsmak!
Lillehammer bibliotek ønsker dere en gledelig lesejul!
Med kjærleik for språk, litteraturen og biblioteket!
Som gjest hos Lillehammer bibliotek har du heilt sikkert blitt ønskt velkomen på klingande døl av vår Kari Søyland Haugødegård, idet du trør innanfor dørene. Dei siste nitten åra har biblioteket vore hennar arbeidsplass. No ventar pensjonisttida, og Lillehammer bibliotek mistar si ‘førstedame’, ein litteraturformidlar av høgste rang, og ein tilsatt som er omsorgsfull, varm og serviceinnstilt som få. Ho vil bli høgt sakna av både tilsatte og besøkjande, og heldigvis er den kjensla gjensidig!
Vi tok ein prat med Kari før hennar siste arbeidsdag. Kva tenkjer ho er det beste med biblioteket? Kva hugsar ho best, og kva kjem ho til å sakna mest? Og som alltid, blir det nok av gode boktips óg!
Ein av dei tre luraste tinga eg har gjort i mitt liv, var å byrje å jobbe her på biblioteket!
Biblioteket er noko av det finaste som finst, meiner Kari. Her er ingen dørstokk, her er ope for alle. Du kan gå her og låne det du vil, eller du kan berre vere her – åleine, eller saman med andre Her opnar seg ei heilt ny verd og rom for samtaler og deling av litteratur og leseopplevingar! Lillehammer har jo ikkje minst den luksusen å ha bibliotek og Litteraturhus under same tak – det sikrar forfattarmøte og samtalar av høg kvalitet! Mitt beste minne blant mange Litteraturhuskveldar er frå nokre år tilbake då Levi Henriksen gjesta huset for å spille, syngje og prate om den nyaste boka si då. Eg er så glad i han, han er så gjennomført den han er, og bøkene hans viser så godt at livet treng ikkje vera større enn kvardagen.
Leseglede og høgtlesning
Enkelt å kunne bli godt kjent med litteratur er óg noko av det eg har likt best med jobben. Eg er nysgjerrig og har oppdaga mykje som eg truleg ikkje ville ha gjort hadde eg ikkje jobba her. Dessutan får du så mange anbefalinger, både frå lånarane og kollegar. Vi er så ulike alle som jobbar her, både i alder, interesser og personligheit, så vi gjer kvarandre betre heile tida. Men det som er aller mest morosamt, er å få tilbakemeldinger frå dei du har anbefalt bøker til, om at du har klart å treffe riktig. Det er ikkje noko som slår den kjensla! Og det synes eg at lillehamringane er veldig flinke på – å gje tilbakemeldinger og ros. Det har nok mykje med dei engasjerte og dyktige tilsatte her å gjera, trur eg, entusiasme og leseglede er smittande, og gir ein lyst til å dele vidare og attende!
Og er det ein ting Kari er kjend for, så er det å spre leseglede! Vi lurte på om ho ikkje hadde eit tips til å finne og halde på denne lesegleda og lysta, som så mange av oss ønsker å finne, men ikkje alltid heilt klarer å lokalisere. Ja! kjem det raskt frå Kari. Høgtlesing! Det meiner eg bestemt er noko som funkar, og det passar for alle i alle aldrar. Eg las til dømes ofte høgt for klassa mi då eg jobba som lærar på ungdomsskulen, og det hende rett som det var at dei spurte om dei ikkje kunne sleppe friminuttet, slik at dei fekk høyre meir. Så om du har born, anbefalar eg varmt Sue Townsend si Hemmelig dagbok for Adrian Mole 13 3/4 år, og Anders Jacobsson si Berts dagbok, dei er midt i blinken fra 10 år og oppover!
Vi er aldri for gamle til å bli lese for, tenkjer eg. Sjå berre på arrangement som Strikk & Lytt, eller lydboka som medie. Det er ei heilt eiga glede og oppleving å bli fortalt historier for.
Bøkene eg aldri gløymer og nye begeistringar
På spørsmål om kva for ei bok ho aldri kjem til å gløyme, var svaret raskt Arto Paasilinna si Milda makter (høyr den helst på lydbok, den er så godt lese!), her møter vi vår herre der oppe, som er så oppgjeven over menneskeslekta at han måtte ha seg eit sabbatsår. Men kven skal da vere vikar? Erkeengelen Gabriel og St. Peter leitar verda rundt, men det viser seg at både paven og erkebiskopen er syndigare enn dei fleste. Men så, får dei auge på ein kranførar som satt høgt der oppe…
Den boka var altså så morosam, ler Kari, før ho så er snar til å nemne at ho óg anbefaler Kollektivt selvmord, og at ho dessutan er veldig begeistra for Håkan Nesser si Skyggen og regnet. Han skriv mykje krim, men denne handlar meir om folka, relasjonane og årsaka som følgde fram til handlinga, det som er rundt og bak. Og om ho får lov til å nemne ei til, og det får ho sjølvsagt! – så vil ho trekke fram Karin Smirnoff, som er den nyaste begeistringa hennar. Eg er heilt fortapt i universet og språket hennar, men eg anbefaler å lese ho på svensk. Det er nett som med Paul Auster – han er helt klart best på originalspråket (les 4 3 2 1)!
For Kari er både ein dialekt -og nynorskforkjempar, og alle som har fått anbefalt ei bok av Kari, veit at det er spesielt ein faktor som er heilt avgjerande for kor god ho syns boka er – språket.
Litteraturen som samtaleopnar
Kari er kanskje aller mest i sitt ess da ho entrar scenen på Bok for dagen, for å framsnakke ei bok ho synst litt ekstra om. I alt har ho halde heile tjueåtte Bok for dagen, og har ingen planar om å gje seg enno – for sjølv om ho no blir pensjonist, har Kari heldigvis takka ja til å gjeste scena vår med både jamne og ujamne mellomrom. Men er det mulig å velje ei favoritt blant alle desse tjueåtte bøkene?
Jau. Fuglane av Tarjei Vesaas var ei av dei første Bok for dagen eg heldt, fortel Kari, og den er framleis ei av mine favorittar. Eg har alltid vore veldig opptatt av denne boka, og har lest ho mange gonger (Dessuten var Vesaas i likheit med Olav H. Hauge, ein katteperson, og det i seg sjølv er jo eit kvalitetsstempel). Og etter at eg var ferdig med å snakke om boka, rekte ei dame blant publikum opp handa og fortalte med tårer i augo at ho ‘har ein Mattis heime’. Det varma veldig, at boka opna det samtalerommet og ho våga å dele det.
Det er dette litteraturen handler om óg, tenkjer eg: å skape rom for å dele og prate om tankar, liv og erfaringar. Det gjer oss mindre aleine i livet.
Det same gjeld for boka Den merkelige hendelsen med hunden den natten av Mark Haddon. Er det ei bok alle burde lese så er det denne. Ho handler om måten vi møter folk som er annleis enn det vi har sett som norm, slik at dei kan fungere i sosiale relasjonar og ha det bra. Mitt eige eksemplar av boka er heilt utslitt. Eg har anbefalt ho ofte til folk eg veit jobbar med barn og unge, og alle har gitt tilbakemelding på at dette er ei viktig bok. Vi må forstå at folk er forskjellige, og at vi er verdifulle på kvar vår måte.
Det har vore ei gåve å kunne glede seg til å gå på jobb kvar dag.
Men, som pensjonist gler eg meg nok mest til å gjer det eg vil, når eg vil. Å ikkje vere låst til klokke og dato med mindre eg har bestemt det sjølv. Det beste med å få jobbe på Lillehammer bibliotek har vore alle folka eg har fått møte og bli kjend med. Først og fremst fine kollegar sjølvsagt, men óg alle dei nesten 600 som er innom oss kvar dag. Sidan eg står i skranken ved inngangen, får eg si hei til dei fleste, og med åra har det blitt mange faste. Det einaste negative eg kan kome på med denne jobben, er at eg ikkje har hatt tida til å lese alt eg vil, men det gjeld nok alle yrkesaktive, vil eg tru. Og eg allereie byrja å lese av lyst! Den aller første boka eg les som pensjonist fekk eg anbefalt av kollega og med-pensjonist Grethe Borgen – Kvinnen ved 1000 grader : Herbjörg María Björnsson forteller, av Hallgrímur Helgason.
Og heilt til slutt Kari, har du nokre siste boktips til oss, før du blir pensjonist? Og her er Kari aldri vond å be – ja, de skal få ei liste av meg! Og den lista, den deler vi sjølvsagt med alle dykk, med ønskje om mange gode lesaropplevingar frå oss og Kari!
Babels hus av P.C Jersild
Italienske sko av Henning Mankell
Fallvann av Mikael Niemi
How green was my valley av R. Llwellyn (på lydbok!)
Bokknask eller knep?
I kveld er All Hallows Eve – eller allehelgensaften, den innledende kvelden til en tredagers feiring til minne om de vi har mistet. Det sies dessuten, at grensene mellom den virkelige verden og åndeverdenen er litt skjørere i kveld, at de åpnes for de døde slik at de kan vende tilbake til sine jordlige hjem denne ene gangen i året. Med det på minne, er kanskje ikke tanken på kunne møte på ulike former for overnaturlige vesener plutselig så usannsynlig lenger? Og om du er en av de som setter pris på et godt grøss, som vil lese historier hvor grensene mellom verdenene ikke bare er litt utvisket men snarere helt borte, eller som fascineres av alt det vi ikke vet, så vil du nok finne godt selskap i dette litterære knasket!
Vi ønsker dere en fryktelig god allehelgensaften!
Mørkt, eksistensielt og bisart, men også politisk, poetisk og skarp! En hyllest til William Blake, OG et mordmysterium hvor det raskt sås tvil om morderen er menneske eller ikke…
Camilla
Olga Tokarczuk – Før plogen din over de dødes knokler
Særegen roman av Nobelprisvinner i litteratur, Olga Tokarczuk. Nominert til Man Booker International 2019. I en øde polsk landsby finner engelsklæreren og amatørastrologen Janina Duszejko naboen sin død på gulvet i hans hjem. Omstendighetene rundt dødsfallet er mystiske, og Janina legger merke til at det står flere hjorter utenfor vinduet. Kan dyrene ha hatt noe med dødsfallet å gjøre? Når flere landsbyboere blir funnet døde, alle tilknyttet den lokale jaktklubben, engasjerer Janina seg i etterforskningen. Det er det ikke alle som er like begeistret for.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken her, eller låne den gjennom Bookbites!
Uslåelig nervepirrende og paranoid spenning fra dronningen av uhygge!
Camilla
Agatha Christie – And then there were none
Ti gjester er invitert til en øde øy. De er fremmede for hverandre, har tilsynelatende lite til felles, men er alle lokket ut til en villa på en øy utenfor Devons kyst av den mystiske U. N. Owen. Ved middagen spilles det av et opptak, hvor stemmen til den ennå ukjente verten anklager hver av gjestene for å skjule en hemmelighet. Samme kveld blir den tidligere uforsvarlige sjåføren Tony Marston funnet drept av en dødelig dose cyanide, og spenningen eskalerer likt med at det går opp for de gjenlevende at morderen ikke bare er blant dem, men forbereder seg på å slå til igjen og igjen…
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken her, eller låne den norske oversettelsen Og dermed var det ingen i Bookbites!
André Bjerke – Drømmen, draugen og dauingen
Fra bokens forord, kan vi lese at André Bjerke i februar 1973, fikk et hyggelig brev med et uhyggelig oppdrag fra Den norske Bokklubben – å lage en antologi av bokstavelig talt hårreisende historier. Etter å ha gjenoppfrisket alle de grøss han i livets løp hadde opplevd under leselampen, forslo Bjerke å redigere tre slike antologier – nemlig en samling spøkelseshistorier fra alle land hvor det virkelig spøker (det vil si England), en samling av de fantastiske fortellingene som står igjen dersom en ikke tar med science fiction og spøkelseshistorier (også her troner England), og til slutt en samling norske grøssere.
De to førstnevnte samlingene Kaldt nedover ryggen og I himmelen og på jorden kom i 1975 og 1976, og fem år etter brevet fra Bokklubben forelå Drømmen, draugen og dauingen. Bjerke ber leseren om ikke å bli skremt dersom hen hører en rar lyd slå opp fra bladene, det er nemlig bare redaktøren som trekker et lettelsens sukk over at en relativt vrien og krevende antologi nå har kommet til sitt punktum. Hvorfor norske grøssere har vært så vanskelig å samle får du nesten lese Bjerkes redegjørelse for selv, men som leser kan jeg ikke annet enn å være ytterst takknemlig for at han aldri ga opp!
Vi har alle antologiene i vår samling, men de kan også leses på Nasjonalbibliotekets nettbibliotek!
Snikende ubehag på sitt aller beste! Og dessuten mesterlig komponert av Ravatn som (tilsynelatende) uanstrengt fletter inn Bartóks ‘Ridder Blåskjeggs Borg’, Freuds Übertragungsliebe OG den greske tragediens avgjørende peripeti på en høyst tilfredsstillende måte. Jeg er vilt begeistret!
Camilla
Agnes Ravatn – Dei sju dørene
Nina Wisløff er ein vonbroten førsteamanuensis i litteratur ved Universitetet i Bergen. No skal huset ho deler med ektemannen i Birkeveien, den travle helsebyråden Mads, rivast for å gjere plass til den nye traséen til Bybanen. Dei treng ein ny plass å bu, og Nina reiser på synfaring med dottera Ingeborg. Men brått forsvinn leigebuaren deira, åleinemora Mari Nilsen. Etterforskinga blir raskt lukka, og stille tek Nina på seg oppgåva med å finne ut av kva som skjedde. Oppdaginga hennar viser seg å få store konsekvensar for både ho og resten av familien.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken her, eller låne den i Bookbites!
Hele samlingen rommer en indre, snikende mystikk, men om du skal lese kun en novelle i kveld, er Stumme gjester intet annet enn en god, klassisk spøkelseshistorie!
Camilla
William Heinesen – Laterna Magica
William Heinesen står bak rekke en rekke diktsamlinger som plasserer ham blant de fremste i vårt århundres færøyske lyrikk, men det er imidlertid som romanforfatter han har fått internasjonal oppmerksomhet, og brevromanen Det gode håp (1964) sikret ham Nordisk Råds Litteraturpris. William Heinesen skrev også flere betydelige novellesamlinger, og Laterna Magica ble hans siste novelleutgivelse.
Omtale fra Store Norske Leksikon. Samlingen kan du bestille her, eller lese den digitaliserte utgaven i Nasjonalbibliotekets nettbibliotek!
Grøss og gru!
Straks er vi der hvor vi skal grøsse og grue oss i høstmørket. Det er om å gjøre å skremme naboen med knask eller knep og spise godteri til man får mageknip. Gresskaret skal dekoreres og settes ut på trappa. Utkledningsdrakta skal aller helst passe også i år. Men hva skal man fylle tiden med mellom hver gang noen ringer på døra? Jo, nifse historier og skumle filmer!
Biblioteket har laget en liten guide over historier vi vet vil få hårene til å reise seg, og filmene – ja, de har vi sett både en og to ganger (med popcorn og pute!).
Omtalene er hentet fra Biblioteksentralen og omslagene er henter fra de respektive forlagene. Barnebibliotekarene har i tillegg skrevet hvilken alder bøkene og filmene passer for. God halloween!
Ingen andre enn oss av Mari Moen Holsve (Cappelen Damm, 2020)
For to år siden herjet en seriemorder i Skymdal. For ett år siden skremte noe bygdas unge til taushet. Nå skjer det igjen i Norges skumleste bygd. Noen satte fyr på skolen og låste klasseromsdøra fra utsiden. Ungdommene har så vidt vendt seg til hverdagen igjen, og de er lei av å være redde. Hares, Marie, Thale og Calmeyer må samarbeide og trosse autoritetene for å finne ut hvem som prøver å skremme dem bort fra bygda.
Dette er den tredje boka fra den lille bygda Skymdal. Forfatter Mari Moen Holsve vant Bokslukerprisen i 2019 med «Ingen sover trygt i natt». Passer for uredde lesere på mellom- og ungdomstrinnet.
Småbarnsuppe av Bjørn Ousland (Cappelen Damm, 2015)
Mystiske ting har begynt å skje. Små barn forsvinner om natten. Alle foreldre er livredde og passer ekstra godt på når de sier god natt. Foreldrene til småen og søsteren hans er ekstra påpasselige når de legger barna. For barn som blir borte er kidnappet av hekser og trollmenn som skal koke suppe på dem inne i heksegrotten dypt inne i en vulkan.
Tro det eller ei, dette er en billedbok for barn i førskolealderen og de på småtrinnet.
Hjelp, skolen lever! av Max Brallier (Zeppelin forlag, 2020)
Grøsserud grunnskole er en skole helt utenom det vanlige. Sam Graves har nylig fått jobb som vakt i skolegangene, en jobb han ikke er altfor oppspilt på. Men det viser seg snart at ansvarsområdene hans går langt utover å minne vennene sine på å komme til timen i tide, han må jobbe for å holde dem i live.
Ny illustrert lettlestserie fra forfatteren bak suksessen Den siste gjengen på jorda. Passer utmerket for bokslukere på småtrinnet!
Den lille mareritt-butikken og kile-krisen av Magdalena Hai (Fontini, 2020)
Ni år gamle Nina går inn i den lille mareritt-butikken i håp om å få seg jobb. Der blir hun møtt av et merkelig syn, butikkinnehaveren ruller rundt på gulvet i ukontrollerbar latter, som om han blir kilt av en usynlig hånd. Nina får hjelp av et spøkelse ved navn Paddy, og sammen begynner de å lete etter et pulver som kan u-kile innehaveren, men det er ikke lett når innehaverens kjæledyrblekksprut planlegger
verdensherredømme.
Morsom og ufarlig grøss som passer for småtrinnet.
Opptaksprøven av Arne Svingen (Gyldendal, 2020)
David har flyttet til et nytt sted hvor han ikke kjenner noen. Når han møter en guttegjeng på tre som tilbyr ham å være med dem, blir han glad, men det viser seg at denne gjengen absolutt ikke er for pingler. Som en opptaksprøve gir de David i oppgave å ringe på døra til en gammel dame
og spørre henne hvorfor hun ikke blunker. Når David blir invitert inn på småkaker, har han ingen anelse om at han er på vei inn i sitt livs verste mareritt.
Dette er klassisk grøsser-grøss for de beinharde ureddharene på mellomtrinnet.
Mareritt av Linn T. Sunne (Samlaget, 2019)
Mattias bråvaknar av skriket til ei jente. Han har drøymt om røyk og flammer. Det både lukta og høyrdest ut som ekte brann. Det er som om skrekken til jenta set seg i Mattias. Draumane vil ikkje gi seg. Mattias undrar på kven jenta som skrik er, og kva ho vil. Serien «Grøss og gru» utgis i samarbeid med Leser søker bok.
Lettlest grøss for mellom- og ungdomstrinnet som funker!
Glow og grøss : sminketips til Halloween, hverdag og fest av Karolina Maria Griciute (Cappelen Damm, 2020)
I denne sminketipsboka får man profesjonelle triks til å legge den perfekte sminken. Steg-for-steg viser boka hvordan man kan legge en fin og naturlig hverdags-look, glow og glam til fest, eller årets beste Halloween-grøss.
Dette er proft og tøft!
Miss Peregrine`s home for peculiar children (DVD, 2016)
Miss Peregrine’s home for peculiar children er basert på den populæreungdomsboken med samme tittel. Seksten år gamle Jacob havner ved en tilfeldighet på en mystisk øy, der han oppdager de falleferdige ruinene av Miss Peregrine’s School for Peculiar Children. Jakob begynner å
utforske de forlatte soverommene og gangene, og oppdager at de forsvunne beboerne var langt mer enn særegne; de hadde overnaturlige krefter. Så viser det seg at de underlige barna så visst ikke er borte fra øya likevel.
Tim Burton er regissør, trenger jeg å si noe mer? Aldersgrense 12 år.
Zombiejegerne av Annika Widholm (Omnipax, 2020)
Malva og Hanna er på kjøpesenteret sammen. Malva har lyst til å gå og se i butikker, men Hanna har mer lyst til å jakte på zombier. Malva sier at zombier bare finnes på film, men så ser hun en skapning med blek hud som sleper beina etter seg. Og skapningen kommer rett mot dem. Malva og
Hanna må løpe alt de kan, men det er ikke enkelt å komme seg unna sinte zombier.
Det finnes flere bøker om Malva og Hanna. Denne gjennomillustrert zombiefortelling passer for for små- og mellomtrinnet.
Heksene av Roald Dahl; illustrert av Pénélope Bagieu
Det handler om hekser. Ikke slik de er i eventyrene, men virkelige hekser som ser ut som damer. Slike hekser er nemlig svært farlige, særlig for barn. Den vesle gutten som kommer i klørne på selveste Storheksa blir forvandlet til en mus. Av bestemor har han lært det meste om hekser, ikke minst hva som kjennetegner en heks. Men da han forviller seg inn på heksenes årsmøte, er slaget tapt.
Dette er en ny tegneserieutgave av «Heksene» som passer for de som lader opp til filmen som har norgespremiere 11. desember. Husk at hekser finnes og de er overalt!
Ingrid og Ivar på spøkelsesjakt av Katerina Janouch (Cappelen Damm, 2016)
Månen lyser inn gjennom vinduet og Ingrid og Ivar sitter i sengen og leser spøkelsesfortellinger. For å være på den sikre siden går de opp på loftet for å sjekke at det ikke finnes spøkelser der.
Dette er en passe skummel billedbok for de minste.
Halloweenhuset av Arne Svingen (Gyldendal, 2014)
Stian og Magnus er seint ute på knask eller knep. De har nesten ikke fått noe godteri da Magnus bestemmer seg for å gå til det huset der absolutt ingen barn noensinne har turt å ringe på. Stian blir stående utenfor. Da opplever han noe rart: det ene barnet etter det andre går mot huset. Er det en Halloweenfest som ingen har fortalt dem om? Men sannheten er så mye verre enn han kan forestille seg.
Svingens mørke verden er for de tøffe leserne på mellomtrinnet. Svingen er rå på grøss!
Scoob! (Blu-ray, 2020)
Her får du historien om hvordan Mystery Inc. ble dannet. Shaggy Rogers støter på en snakkende løshund, som han døper Scooby-Dooby Doo. På vei inn i et hjemsøkt hus på Halloween møter Shaggy og Scooby tre unge detektiver ved navn Fred Jones, Velma Dinkley og Daphne Blake. Inne i huset havner de ansikt til ansikt med et spøkelse, men sammen klarer de å avsløre spøkelset som en tyv i kostyme.
Aldersgrense 6 år.
8 grøss av Tom Egeland, Arne Svingen og Ingunn Aamodt (Cappelen Damm, 2019)
Her er åtte grusomme grøssernoveller. Les om hva som kan skje når du skal møte noen du bare har pratet med på nettet for første gang, eller hvorfor killerclowns og speil er så skummelt, eller hva som kan skje hvis du har klatret inn en trang tunell og ikke kommer ut.
Grøss som går gjennom marg og bein for mellomtrinnet.
Rare Reidar av Rut Granli (Gyldendal, 2018)
Det er snart Halloween og Reidar har bestemt seg for å kle seg ut som en skummel hai. Mamma syr så det durer i hele huset. Men når hun er ferdig med kostymet ser det mer ut som en død sel enn en hai. Reidar er rar, kostymet er dritt, og nå må han i tillegg ut i gata hvor alle kan se ham.
Morsom billedbok om å tørre å være rar for de aller minste.
Skolespøkelset av Eldrid Johansen (Cappelen Damm, 2013)
Lærerne har stengt av en korridor på skolen fordi veggene kan rase ut, påstår de. Ikke alle tror det stemmer. Noen av elevene mener at det spøker der, at de som går inn der i mørket, om natta, ender opp som zombier. Aman tror ikke på disse ryktene, så da klassen skal overnatte på skolen natta før Halloween, overtaler han Gina til å bli med for å sjekke. Det skulle hun ikke ha gjort…
Lettlest grøsseløve for småtrinnet.
Det lille spøkelset Laban (DVD, 2007)
I slottet Godmorgensol bor det lille spøkelset Laban og hans familie. Laban er ikke som andre spøkelser, han er nemlig mørkredd. Han er verdens snilleste spøkelse, noe som ikke er lett når man skal skremme folk og være guffen. Laban vil jo så gjerne, og han gjør det beste han kan for å kunne spøke like bra som mamma, pappa og lillesøster Labolina.
Tegnefilm spekket av spøkelser for alle aldre.