De beste ventejulebøkene til barna!
Advent er ventetid. Vi venter på at pepperkakene skal bli ferdigstekte. Vi venter på julekortene fra gamle tanter. Vi venter i kassakø på den lokale matbutikken. Vi venter på snøen. Vi venter på julebesøket. Vi venter og lengter etter selveste juleaften!
Midt oppe i den utålmodige nedtellingen hos barna, og den altomslukende travelheten hos de voksne, må vi likevel finne et ledig rom sammen, der hvor ingenting annet enn selveste julefortellingen får ta opp plassen. Lange huskelister og rødglødende mobiler må legges til side til fordel for korte tekstutdrag eller den lengre historien. Enten du leser for deg selv eller høyt for andre.
Men hvilken er DEN ultimate julefortellingen? Dette spørsmålet er det like mange svar på som det er julebøker og fortellinger. Opp igjennom årene har det kommet skjønnlitterære bøker samtidig med julekalenderne som ruller og går på tv. På den måten kan man lese boka og se serien parallelt. Andre bøker står på egne ben, hvor vi leser om alt fra kentaurer til hissige gårdsnisser.
Uansett hva som er din og familiens litterære juletradisjon, ta den frem i desember og skap gode leseopplevelser i førjulstiden. Husk at julestemning er ikke noe man får, det er noe man selv lager.
Jula kan óg vere ei sår og vond tid for mange. Line Dybedal fortel klokt og fint om korleis det kan vere. Og illustrasjonane til Line Renslebråten er som alltid heilt fantstiske!
Line Dybedal og Line Renslebråten -Eit hjarte til jul
Hjarte til Noras mamma er ikkje friskt, derfor ligg ho på sjukehuset. For å bli frisk att må mamma ha eit nytt hjarte. Nora undrast på om mamma vil bli annleis med eit nytt hjarte og om ho vil kjenne att Nora. Då er det godt å ha ei farmor som veit om ein magisk juletreskog. Saman med farmor og pappa finn Nora det perfekte juletreet, og over himmelen fer det eit stjerneskot. Nora håpar på at ønske hennar om at mamma skal bli frisk att går i oppfylling. Dette er ei historie om dei vonde tankane som kan oppstå når nokon ein er glad i er alvorleg sjuk. Samstundes er det ei varm forteljing om å finne trøyst og tryggleik, og om aldri å gi opp håpet.
Omtale ved forlaget. Du kan reservere boken hos oss her!
Om du er på jakt etter den gode julestemningen og barndommens julemagi, ja da er dette boken!
Sigmund Løvåsen og Åshild Irgens – Snøballkrigen
Åsmunds oldemor er i ferd med å bli dement. Oldemor har et stort ønske om å få gjenoppleve den store snøballkrigen som de hadde da hun var barna. Snøballkrigen ble arrangert på lille julaften. Åsmund og vennen Margit vil gjerne gjenoppta denne tradisjonen, og setter himmel og jord i bevegelse for at oldemor skal få oppfylt ønsket sitt. Men det er lettere sagt enn gjort. Plassen der snøballkrigen fant sted er gjengrodd, oldemors barndomsvenner har vandret videre, og det er bare et tidsspørsmål før oldemor havner på sykehjem selv.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Morsom og herlig bok om jakten på julestemning, også for de som egentlig ikke er så gira på denne jula!
Åshild Kanstad Johnsen – Kubbe lager verdens beste jul
Endelig er det 1. desember og Kubbe som elsker jul, kan begynne å gjøre juleforberedelser. Men vennen til Kubbe, Gran, er ikke i julestemning og vil ikke gjøre juleting. Ikke vil han høre på julemusikk, og ikke vil han lage julelenker. Han vil ikke engang pynte pepperkakehuset. Kubbe lager en plan for for å gi Gran julestemning igjen.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Noen julefortellinger går aldri ut på dato – dette er en av de! Julestemning for både liten og stor!
Astrid Lindgren ; oversatt av Jo Giæver Tenfjord – Reven og nissen
Det er juleaften og reven lister seg ut av hiet sitt og bort til hønsegården. Han tror ingen ser ham, men der tar han feil. Gårdsnissen som beskytter dyrene på gården får med seg det hele, så hønene er reddet. Men nissen vet at en rev kan bli ganske sulten, og på selveste julaften skal ingen gå sultne.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
En moderne julefortelling som vi tipper blir barnas favoritt!
Tom Fletcher og Shane Devries ; oversatt av Kirsti Vogt- Julosaurusen og vinterheksa
For et år siden hadde William Trilde sitt livs største eventyr sammen med den utrolige dinosauren, Julosaurusen. William reiser tilbake til Nordpolen året etter. Der møter han den mystiske og magiske Vinterheksa. Det er hun som kontrollerer tiden og sørger for at Julenissen rekker å besøke alle barna i hele verden på julaften. Vinterheksa viser William et glimt av en fremtid uten jul. Sammen med Julosaurusen må William prøve å redde julen.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Et spennende og hysterisk julemysterium!
Bjørn F. Rørvik og Ragnar Aalbu- Purriot og den falske nissen
I Hurlum Dagblad leser mesterdetektiv Purriot at en nisseslask har stjålet alle gavene. En falsk nisse har vært så frekk og lurt et helt nabolag trill rundt og stjålet gavene deres. Når det viser seg at skurken også har stjålet gaven som Purriot og Paprika ga til Beate, får Purriot nok. Purriot bestemmer seg for at nisseslasken må fanges.
Omtale ved forlaget. Du kan bestille boken hos oss her!
Og om ingen av disse falt helt i smak, eller om du heller vil finne gamle svisker dynket med nostalgi, kan du ta en titt i katalogen vår her! Vi har noe for enhver julefortellingsmak!
Sjekk også tidligere års utvalgte julebøker her og her!
Lillehammer bibliotek ønsker dere en gledelig lesejul!
Bli med på vår vinterbokbingo!
Deres ønsker er (nesten alltid) vår lov, og da så mange ønsket seg mer bokbingo var vi selvfølgelig ikke vonde å be! Opplegget er det samme – fyll inn forfatter og tittel i rutene etterhvert som du leser, eller lytter!
Kom innom biblioteket og hent deg et spillebrett, eller last det ned her.
Vi har satt opp utstillinger med gode lesetips, men spør gjerne oss som jobber på huset også.
Alle som får bingo er med i trekningen av gavekort fra Norli Storgata 61, og to gratisbilletter fra Lillehammer kino. Klarer du alle rutene kan du vinne gratis inngang på hele vårprogrammet på Lillehammer bibliotek og litteraturhus. Vi trekker tre vinnere!
Konkurransen er for alle våre lesere, og varer fra 1. november 2022, og frem til 28. februar 2023. For å være med i trekningen leverer du bare heftet på biblioteket (husk å fylle ut kontaktinfo). Du kan også ta bilde og sende til oss på biblioteket@lillehammer.kommune.no, eller publiser på instagram med #lillehammerbiblitt
Lykke til og god lesevinter!
Vi senker temperaturen
Fra og med uke 41 blir temperaturen i kommunens kontorbygg senket til 19 grader, inkludert på Lillehammer bibliotek og litteraturhus, som et ledd i kommunens strømsparetiltak. Vi anbefaler at du kler deg godt om du planlegger å bli sittende en stund. Det er lov til å ha med varm drikke på termos eller fra en av byens kaffebarer inn på biblioteket (bortsett fra i småbarnsavdelingen), og vi har også en automat der du kan kjøpe et utvalg varme drikker. Du finner automaten i aviskroken i foajeen. Les mer på Lillehammer kommunes nettsider. |
Bok for dagen er i gang igjen!
Da er det endelig tid for Bok for dagen igjen! Grethe Borgen startet sesongen med et forrykende entusiastisk innlegg om Göran Tunströms “Skimmer”.
Som vanlig foregår Bok for dagen på fredager klokken 12, og vi vil holde på fra 7. oktober til og med 9. desember.
Det serveres kake og kaffe fra Bakgården Bodega til en rimelig pris.
Vel møtt!
Hva leser du, Amani AboShabana?
De to siste årene har Amani AboShabana vært Lillehammers fribyforfatter, og onsdag 14. september 2022 står hun på scenen på Lillehammer bibliotek og litteraturhus for å fortelle om sin vei til frihet. Hun skal også lese egne dikt på norsk og arabisk, for hun har på kort tid lært seg godt norsk og er blitt en viktig stemme blant Lillehammers forfattere. Amani har også blitt en engasjert bidragsyter i miljøet for skeive forfattere med innvandrerbakgrunn i Norge, gjennom gruppa «Usynlige stemmer».
Amani AboShabana er en forfatter, poet og blogger fra Egypt. Hun fikk asyl i Norge etter at hun ble sensurert, truet og trakassert i hjemlandet fordi hun skrev fritt om kjærlighet og ytringsfrihet, og fordi hun nektet å inngå et tvangsekteskap. I 2020, etter flere år i skjul, fikk AboShabana innvilget Fribystatus i Lillehammer.
Les også intervjuet på litteraturbyen.no: «– Å kunne skrive om hva jeg vil, når jeg vil, gir meg lykke.»
Å komme til et kaldt land i nord som stengte ned på grunn av pandemi, var ikke bare lett. Hun har brukt fribyperioden til å lære seg norsk, skrive dikt og foredrag, og delta på en rekke arrangementer særlig knyttet til LHBT+-tematikk og ytringsfrihetens kår.
Amani AboShabana skriver noveller og poesi på arabisk og nå har hun så vidt begynt å skrive på norsk. I hjemlandet ble hun kjent for bloggen Asdaa maktofa (أصداء مقطوفة / [Utvalgte ekko]), men den medførte også trusler og sjikane. I bloggen skrev hun om egyptisk kultur og tradisjon fra et kvinneperspektiv, samt om utenforskap og identitet. AboShabanas dikt er blitt gjendiktet til engelsk og norsk, og et utvalg ble publisert i det norske tidsskriftet Fett i 2021.
Her kan du lese litt om hvilke bøker og forfattere Amani har blitt inspirert av:
Hvilke bøker eller forfattere gjorde deg til en leser, Amani?
– Forvandlingen av Franz Kafka: I denne korte romanen beskriver Kafka med et symbolsk språk hva som skjer med et menneske som utvikler et annet tenkesett enn de andre i samfunnet. Jeg kunne relatere til dette siden jeg var som en fremmed i forhold til familien min og til samfunnet.
– En verden uten kart (عالم بلا خرائط) av Abdul Rahman Munif og Jabra Ibrahim Jabra: Denne romanen er skrevet av to forfattere, og det imponerte meg. De brukte et fint, poetisk språk som passet godt til karakterene og stedet. I tillegg var handlingen veldig interessant. (Les mer om den her.)
– Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij: Den var den første romanen jeg leste av Fjodor Dostojevskij, og det overrasket meg hvor godt han beskrev følelser i en unntakstilstand
Hvilke bøker eller forfattere inspirerte deg til å begynne å skrive?
– Jabra Ibrahim Jabra: Jeg har lest alle bøker han har skrevet. Han pleide å skrive om kvinner som setter seg egne mål i livet, og som bryter med samfunnets normer og regler. Det inspirerte meg til å skrive mer om hva skjer i kvinners indre, deres drømmer, håp, og følelser, og å skrive om situasjonen til kvinner som bor i Egypt.
– Franz Kafka: Han er en av de beste forfatterne, synes jeg. Handlingene i hans romaner er alltid overraskende. På en måte kan han påvirke en revolusjon inne i en selv. Han fikk meg til å tenke at jeg ikke bør være redd for de følelsene jeg har, og at det er viktig å prøve å uttrykke meg selv gjennom litteratur.
Nevn noen gode bøker du har lest det siste året:
– Heaven and hell trilogy av Jon Kalman Stefansson, eller Trilogien om Gutten som den heter på norsk: Språket hans var spesielt, og måten han forteller historien er imponerende.
– Biografien til Gabriel Garcia Marquez: Living to tell the tale, eller Leve for å fortelle. For et interessant liv han hadde, fullt av hendelser og skriving! Jeg synes det er inspirerende å lese hvordan han ble forfatter.
Nevn tre bøker du skulle ønske ble oversatt til norsk:
– (يوميات سراب عفان – جبرا إبراهيم جبرا) – The Journals of Sarab Affan, av Jabra Ibrahim Jabra
– (أسبوع الآلام – مينا ناجي) – Passion Week, av Mina Nagy
– (الأعمال الكاملة لـ رياض الصالح حسين) – The Complete Works, av Riyadh Al-Salih Al-Hussein
Hvorfor er poesien viktig for deg?
– Poesien er veldig viktig for meg fordi den formidler opplevelser på en særegen måte. Poesien var og er fremdeles min vei til livet. Poesiens vakre språk kan komme så tett på leseren, og inspirere til å tenke omkring livet på en annerledes måte. Gjennom dikt forsøker jeg å si de viktigste tingene gjennom å ikke være direkte hele tiden. Det er jo ikke lett å være åpen og direkte i land som Egypt. Derfor kan metaforen brukes til å fortelle om hvordan vi har det i hverdagslivet uten å være konkrete, og så føler man seg tryggere når man uttrykker noe som er forbudt å si.
‘Hans sang – en annen sitt barndomsminne’ av Borgny Svalastog
Torsdag 19. mai, kunne fylkesordfører i Innlandet Even Aleksander Hagen og ordfører i Lillehammer Ingunn Trosholmen, avduke verket Hans sang – en annen sitt barndomsminne i foajeen i Lillehammer bibliotek og litteraturhus.
Kunstverket er inspirert av Bjørnstjerne Bjørnsons novelle Et stygt barndomsminde, og er kjøpt inn av Innlandet Fylkeskommune. Fylkesordfører Even Aleksander Hagen talte under avdukingen om kunsten lange linjer, og hvordan den fyller livene våre daglig med glede, alvor, tristhet og humor. Hvordan den utfordrer oss og behager oss, og hvordan livene våre blir rikere når vi får ta del i dens univers. Og et sted skal disse verdiene realiseres, og kunsten må møte menneskers blikk. Det ar kunstnerens eget ønske at verket skal stilles ut på Lillehammer bibliotek, hvor den får gjøre nettopp det. Fylkesbiblioteket i Innlandet skal jobbe for å styrke de kommunale folkebibliotekene slik at de blir lokalsamfunnets sentrale arena for demokrati og dannelse, og det er fylkesordførerens ønske at verket Hans sang – en annens barndomsminne skal bli et bidrag til nettopp dette.
Ordfører Ingunn Trosholmen fortalte at det er kommunens ønske at verket skal bli sett og diskutert av kommunens innbyggere og besøkende. Lillehammer biblioteket og litteraturhuset er kommunens sentrale arena for demokrati og dannelsen, det er gratis og åpent for alle, og det er også den best besøkte kulturinstitusjonen i Lillehammer kommune. Hit kommer lillehamringer av alle slag, i tillegg til turister og hyttefolk. I tillegg til å være litteraturbyen, er Lillehammer også kjent som kunstnerbyen, og Borgny Svalastog er en av våre aller ypperste samtidskunstnere. Ordføreren meldte at det er en stor glede å kunne takke ja til å være visningsrom for et så stort og betydningsfullt verk.
Etter avdukningen fulgte en samtale med kunstner Borgny Svalastog, bibliotekssjef Birgithe Schumann-Olsen og daglig leder for Oppland Kunstsenter Vilde Andrea Brun. Borgny Svalastog har i samarbeid med Vilde Andrea Brun laget en verksbeskrivelse, som vi gjengir under:
Verket Hans sang – en annen sitt barndomsminne av Borgny Svslastog er et innrammetveggmontert verk der 8 monotypier omkranser et speil. Arbeidet skimrer i farger som beveger seg mellom gull, rødtoner, blåtoner, rosa og ulike sjatteringer av lilla der det røde og blå blandes. Som i alle Svalastog sine arbeider befinner det seg et flettverk av historier vevet inn i en kraftfull større enhet. Hver av de 9 delene har samme størrelse, og måler 63,5 x 93,5 cm. Arbeidet startet i 2010 og ble fullført i desember 2021.
De 9 bildeflatene har sine egne individuelle betydninger, og er knyttet opp mot Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling Et stygt barndomsminne fra 1889. (Samlede verker, Gyldendal Norsk forlag 1932). I historien beskriver Bjørnson sin opplevelse da han som 7åring overvar halshuggingen av en ung mann; kulden, angsten og lammelsen han følte, og uretten som lå bak henrettelsen. Historien utspiller seg i Nesset (som i dag ligger i Molde kommune) der både Bjørnson og Svalastog er oppvokst. Kunstneren har derfor et nært forhold til denne fortellingen og har flere ganger vært på retterstedet.
Verket kan leses som en tekst fra øverste bilde til venstre og mot høyre, der speilet i midten er siste del, avslutningen:
1: Skimrer i gull rosa og rødt, og representerer den lyse forelskelsen, sanselig berusende kjærlighet, sommeren som folder seg ut." Det var midt på vakreste sommeren i fullt solskinn og full glede på gården".
2: En kald skygge har beveget seg inn i sommervarmen "Jeg husker hvordan det som lysningen sank, ansigterne stanset, fjorden blev matt, skogen og bygden krøp sammen i skyggen av hverandre" … "Især kvinderne var lamslået, de kjente sig selv truet". Her finnes en bevissthet om at noe grusomt har skjedd, men ingen vet helt hva det er. Svalastog trekker paralleller til vår egen nære historie, sommerdagen 22. juli, der det dypeste mørke i et menneske så plutselig overskygget oss.
3: Likåklet. "Livets glæde var stoppet som viseren på en urskive ved bestemt klokkeslæt". Det er ingen vei utenom, gutten skal halshogges og forlate livet. "Den svarte fjorden, det urolige skydrev, truslen av morgendagen, luen og larmen". "..vi vidste hvem det var hans mor vilde Per skulde gifte sig med; vi kunde Hagbøfolket ut og in, og deres slægt langt bakover" "Men ut på kvællen kom Pers søster på gården, og hun var sammen med ham hele den nat; de hørtes hviske og gråte og aldrig slutte. Om morgenen var Per blek og taus; for retten tok han alt på sig" "Langs veien stod folk som vilde se ham". "Det var åpenbart at kammeraterne hadde godhed for ham; jeg så også mange unge kvinner som gråt og ikke la an på at skjule det".
4: Henrettelsen og øksehugget. Men også en lys avklarethet, som en transe. Gutten, Per, var ikke redd for å dø, han visste at han ville komme til Gud. Han mister ikke sin kjærlighet ved å dø, men gjenforenes med den. "Det var altså for sin mor han gik i døden, og det var dette søsteren hadde fåt ham til".
5: Sjokket, det avhogde hodet. Døden.
6,7, og 8: Bergveggene i Romsdalen. Dråper av blod, spor av det som har skjedd.
"Det var vinterstid han skulde henrettes"…. "Selv gik jeg derifra så hjertesyk, ja så forkommen av frygt, som skulde jeg være den næste der henrettedes".
9: Speilet, som er farget av blod, og representerer gjengjeldelsen, og erobringen. "De som representerte gjægjællelsen, statens hevn på kongens vegne, denne dag må jeg nevne – ikke ved navn, men ved karakter".
Verkets kompositoriske oppdeling henspeiler på gamle kinesiske skrifttegn for “brønn” og “åker”. Filosofen Mencius (374-289) beskriver et jordfordelingssystem der hvert stykke jord var nøye inndelt i 9 like store deler. Jorden ble skjøtet av åtte familier som i tillegg til å skjøte hvert sitt jorde samarbeidet om å dyrke den niende åkerlappen. Feltet i midten var det allmenne, der avlingen tilfalt fyrsten, og der brønnen var plassert. Dette midtre feltet representerer de som har makten i et samfunn og refererer til historien om han som blir straffet. Brønnen, kilden, speilet, reflekterer alt, både det som er godt og det som er ondt. (Lindquist, Cecilia: Tecknenes Rike, 1989).
I Svalastog sitt verk er det allmenne feltet i midten et speil. Vi er alle medskyldige i alt, vi henger sammen. Vi må velge mellom godt og ondt hvert sekund. Svalastog ønsker å få oss til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre. Har noen rette til å bestemme over en annen sitt liv? Har ikke alle rett til å vokse opp og bli seg selv? Betrakterens blikk og speilbilde innlemmes i helheten, slik at den som ser Hans sang – en annen sitt barndomsminne er med å forme kunstverkets betydning gjennom sin egen fortolkning.
Borgny Svalastog er utdannet ved Vestlandske Kunstakademi, og har en omfattende utstillingspraksis både i Norge og internasjonalt, og er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Videre er hun er kjent som en av Norges fremste kunstnere innen kirkekunst. Arbeidene hennes viser en stor kompleksitet både i innhold, materialitet, kunst- og kulturhistorisk forståelse og utførelse. Hun arbeider innen stadig nye teknikker og materialer, blant annet tekstil, grafikk,
tegning, pastell, skulptur og installasjon. Hennes siste utstillinger omfatter Telemarksgalleriet, Silkeborg Bad og Museo Das Peregrinacions, Santiago de Compostela, og hun er en del av Nasjonalmuseets åpningsutstilling med åpning 11.6.2022. Svalastog er representert i en rekke samlinger ved blant annet Nasjonalmuseet, Drammen Museum, Norsk kulturråd, Oslo kommune og Innlandet fylkeskommune. Hun har laget utsmykninger og kirketekstiler til kirker i hele landet, blant annet Bispekåpe til Agder bispedømme, bispekåpe til Hamar bispedømme, og utsmykninger i Gulset kirke, Lillehammer kirke, Rollag stavkirke, Holmenkollen kapell, korskirken i Bergen med fler.
Den nye barneavdelingen er åpen!
Lørdag 23. april gikk Barnas store bibliotekfest av stabelen, og vi kunne endelig slippe dere inn i vår nye barneavdeling. Og for en fest det ble! Vi er så utrolig lykkelige, takknemlige og inspirerte, ja helt slått i bakken av hvor mange som besøkte oss på nyåpningen, og den fine dagen vi hadde sammen. Bare se hvor fint vi har fått det, og hvor gøy vi hadde det!
TUSEN TUSEN TAKK for besøket!
Vi gleder oss til å se dere igjen, alle sammen. Barneavdelingen åpen, og vi vil veldig gjerne ha dere på besøk!
Hvordan har vi jobbet med den nye barneavdelingen?
Mellom mandag 7. juni og torsdag 10. juni, var alle bibliotekets ansatte på workshop med arkitekt Aat Vos og hans team. De har spesialisert seg i design av det tredje rommet, og hvordan vi kan gjøre samfunnet til et bedre sted å være, ved å skape et sted som er alles, hvor vi kan være og oppleve sammen.
Sammen med Aat Vos kom vi frem til tanker og diskusjoner om hva Lillehammer bibliotek og litteraturhus er i dag, men også om hva vi skal være om ti år. Vi vil være et imøtekommende, inspirerende og inkluderende rom hvor du kan møte byen og ta del i en verden av fortellinger og ideer. Men, hvordan kan vi speile dette gjennom det fysisk rommet? Her fikk vi lov til å drømme uten begrensninger om hva biblioteket vårt skal romme, og arbeide oss frem til en plan som kan realiseres.
Aat Vos hjalp oss å samle tankene, ideene og drømmene, og viste oss hvilke muligheter som lå i planløsningen vår. Men alle farger, materialer, møbler og innhold, har våre engasjerte og dyktige barne- og ungdomsbibliotekarer bestemt selv. Vi har lekt oss med både moderne og mer tradisjonelle uttrykk, slik arkitekturen vår gjør, for å kunne beholde Lillehammer biblioteks identitet, selv om vi pusset opp alt! Vi har brukt masse tid på å lage et varmt, spennende, inspirerende, trygt og givende rom for barna, og vi håper dere vil trives her like mye som vi gjør!
I prosessen har vi brukt metoder for medvirkning og samskapning, og siden det er barne- og ungdomsavdelingen som skulle fornyes, har vi snakka litt med barna først! Da alle fjerdetrinnselevene var hos oss på DKS i mars, ble de invitert til å være med på et lite tegneverksted, hvor de skulle tegne sitt favorittsted. Etterpå skrev de ned noen fine ord som de tenkte på da de satt og tegnet. Metoden har vi hentet fra DOGA. Her kom det mange morsomme, spennende og interessante steder og opplevelser som barna har beskrevet i tegning og ord. Vi tok med oss alt sammen i videre planlegging av ombyggingen, og både håper og tror at vi klarte å fange de viktigste elementene for å skape et nytt favorittsted!
I januar holdt bibliotekets ansatte fagdag, hvor en fremdriftsplan for ombyggingen av barne -og ungdomsavdelingen ble lagt.
Hvorfor?
Biblioteket flyttet inn i Meierigården i februar 2000. Vi har vært heldige og blitt huset av et bygg som har tålt tidens tann, men slitasje følger etter mange års bruk, og spesielt gulvene våre bærer spor av de hundretusenvis av føtter som har besøkt oss. I tillegg har bibliotekets roller og oppgaver endret seg betydelig på tjue år, noe som også stiller andre krav til bibliotekrommet. Her skal være rom for vår bok- og mediesamling, men også for samtaler – både arrangert av oss, pluss de som finner sted under tilfeldige møter. Her skal være plass for å nyte stillhet, å ha et rom for å trekke seg tilbake og fordype seg i det man måtte ønske, alene, men også sammen med andre. Her skal aviser, tidsskrifter, filmer, lydbøker, bøker, pc-er, arrangement og aktiviteter være tilgjengelig for alle. Biblioteket er mye for mange, og for at vi skal kunne være alt dette enda bedre, jobber vi nå med å få huset vårt til å spille enda mer på lag med alt som skjer her inne!
Vi har fikk investeringsmidler fra kommunen og støtte fra Sparebankstiftelsen til å ruste opp barne- og ungdomsavdelingen vår. Tusen takk for gaven, og for tilliten til og troen på arbeidet vårt!
Barn og unge er fremtiden, og noe av det viktigste vi gjør er å jobbe for leseglede, gode leseopplevelser og gi rom for de viktige samtalene. For å lese og lære seg ordene til å beskrive følelser, tanker og meninger er ikke bare skikkelig gøy, det er også skikkelig viktig! Tidlig innsats på lesefronten lønner seg, spesielt i vårt tekstorientert samfunn. At barnet behersker lesing og skriving har stor betydning for videre utdanning, yrkesliv, samfunnsdeltakelse og sosiale relasjoner. Biblioteket har en helt avgjørende betydning for å skape gode lesere, lesere som synes det er givende og gøy å lese, og til syvende og sist – engasjerte, reflekterte og omsorgsfulle samfunnsborgere.
Så nettopp derfor er vi svært glade for at vi fikk sette første spadetak akkurat her, slik at vi kunne gi barna og ungdommen vår et rom som er enda mer deres, hvor de kan være med venner, gjøre lekser, henge, skape, lese bøkene, magasinene og tegneseriene våre, låne med seg hjem filmer, eller være alene, senke skuldrene og trekke seg litt unna hverdagens mas og forventninger. Biblioteket skal være deres sted og rom, et hjem utenfor hjemme, et sted til å finne svar på spørsmålene som kommer, være nysgjerrig, ha gode samtaler, og bare være seg litt.
Hva jobber vi for?
Lillehammer bibliotek har som satsingsområde å være møteplassen for inspirasjon og samtale. Målet vårt er at innbyggerne skal oppleve biblioteket som hjertet for engasjement, energi og begeistring.
Biblioteket et av de viktigste og mest effektive verktøyene vi har i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og digitale skiller. Vi er god samfunnsøkonomi, fellesskap, folkehelse, integrering, demokrati og lik mulighet til å delta i den offentlige samtalen. Vi sikrer alle Lillehammers borgere fri og lik tilgang til informasjon, kunnskap, forskning, samtaler, debatter, møter og litteratur. Vi sikrer fri og lik tilgang til et sted å være, treffes, inspireres og utfordres, og vi gir innbyggere lik mulighet til å holde seg oppdatert og engasjert, nysgjerrig og reflektert.
Vårt mål, er at Lillehammer bibliotek og litteraturhus skal være hjertet for engasjement, energi og begeistring i Litteraturbyen. Vi skal være en møteplass for inspirasjon, samtale og medskaping, med en tydelig stemme som våger å sette dagsorden, formidle historien og peke framover på samfunnet som vi skal skape sammen. Våre besøkende skal oppleve oss som en åpen og inkluderende arena for kunnskap og erkjennelse, med aktiviteter som bidrar til den enkeltes mestringsopplevelse, livsglede og tilhørighet til huset og byen. Og ikke minst, så skal enda flere barn og unge oppdage at det er rom for deltakelse, opplevelse og aktivitet for dem på Lillehammer bibliotek og litteraturhus.
Les, lær, lytt og lev – Lillehammer bibliotek og litteraturhus er for deg, og alle.
Velkommen til oss!
Kan du stole på alt du ser og leser?
For å si det enkelt og brutalt, nei det kan du ikke. Mengden av falsk, feil og utdatert informasjon på internett er både uhåndterlig og til tider vanskelig å skille fra det som faktisk stemmer. Heldigvis finnes det verktøy som gjør det litt enklere å navigere gjennom infotåka.
Bibliotekets ansatte har en sterk fagkompetanse innen informasjonssøking og kildekritikk, og for noen år siden, laget IFLA (den Internasjonale bibliotekorganisasjonen) en sjekkliste for å gjøre det lettere å oppdage falske nyheter. Den er like aktuell i dag:
Informasjonsplakaten er oversatt til norsk av Norsk bibliotekforening.
Kildekritikk handler om å vurdere hvilken informasjon du kan stole på, og vi er spesielt sårbare for å bite på agnet på sosiale medier. Ved å ha disse sjekkpunktene fra Faktisk i bakhodet, blir du litt vanskeligere å lure:
Faktisk gir også god info om hvordan du kan avsløre falsk informasjon og propaganda som spres i forbindelse med krigen i Ukraina, og hvordan vi kan forholde oss til kritisk videoer som spres i rekordfart på Tiktok, eller annet innhold på sosiale medier.
Plikt, kjærlighet og ensomhet
Når er du voksen? Da han sitter i kirka under begravelsen til faren sin, tenker eg i Marianne Clementine Håheims Plikt, at det er når du forstår at foreldra dine er mennesker. Da jeg leste dette, så tenkte jeg at dette gjelder like mye besteforeldrene dine, og at du blir voksen den dagen du skjønner at verken de eller foreldra dine er superhelter som kan trosse naturlovene og leve evig. Og da du skjønner dette, blir livet brått mer alvor.
Det kommer overraskende mange i begravelsen, synes han. Han visste ikke at Pappa Jon hadde hatt tid til å bety så mye for så mange, enda han ble 73 år. Fra prekestolen sier presten at Jon var en pålitelig og hardtarbeidende mann, helt til det siste. I de tunge, rolige og beherska ansiktene til de andre mennene på kirkebenkene, kjenner sønnen igjen faren sin. Mennene nikker til ordene presten sier. Samtykkende på en måte, som stille punktum.
Eg skal ikkje feire far min med musikk eller poesi. Eg skal gå på jobb.
Sønnen har ikke helt visst hvordan han skulle hedre faren sin, men nå tror han at han vet. For selv om kroppen til faren skal bli til jord, så finnes farens innsats og kunnskap fremdeles i jorda han har dyrka og vedlikeholdt, i dyra han har sluppet ut og henta hjem igjen, i bygningene på gården som han har sikra mot vær og vind.
Sønnen har mista begge foreldra sine. Han har ingen partner, barn eller søsken. Men gården er et håndfast bevis på den familien som har vært, på at de har arbeidet, spist og vært sammen. Sønnen flytter ikke hjem for å overta gården fordi han vil. Han er ikke ferdig med byen. Men faren hans er død, og han flytter hjem og tar over gården fordi han føler at det er det han burde ville.
Han flytter hjem til huset som står som det alltid har gjort, til furugulvet som knirker trygt velkommen, jakkene til pappa som fremdeles henger på knaggen, sofagruppa som har stått i stua siden han var liten og som de samla seg i alle tre på lørdagskveldene. Nå går han inn døra hit, og tar på seg fjøsdressen som han fikk med hjem fra sykehuset. Nå blir han sauebonde. Nå går han på jobb.
Pappa Jon var eldst av seks søsken, og født til å bli bonde. Han overtok gårdsdrifta allerede som ung mann, og så seg aldri tilbake. Han hørte hjemme her på gården, var en del av landskapet og årstidene der, lik ei grein på et gammalt tre. Sønnen på sin side, flytta til byen for å studere. Han har ikke vokst opp til å bli bonde, men nå har han flytta hjem og tilbake i tid, bare at ingenting er som det var før.
Vi får bli med på den ferske bondens dager sammen med sauene. Vi skjønner fort at han har en enorm omsorg for dyra sine, det har han hatt siden han var liten gutt og den dagen slakterbilen kom var den verste han visste om. Vi får bli med på alt som må gjøres, alt det praktiske og alle de sidene ved jobben som han aldri så. Og etter hvert som dagene går og han blir kjent med rutinene til faren sin, tenker han ofte på hvor sterk han må ha vært. Så bekymra han må ha vært. Så vondt han må ha hatt.
Det er godt å være to. Ein må nesten det her omkring.
For det er lange dager med tungt og intenst arbeid, og fra å være en del av en familie og en venneflokk, er sønnen plutselig alene. På butikken møter han gamle venner av foreldrene, eller sin gamle fotballtrener, og han blir nødt til å småprate litt. Og alle spør de om han ikke tok med seg ei kjerring over fjellet? Og han svarer som sant er, at så langt har han ikke kommet enda. Og de blir stille litt, før de sier at det er jo godt å være to. Ja, det må man nesten være.
For vi møter etter hvert en ung bonde som våkner, som ser klokka der viserne beveger seg nådeløst mot morgen, men som håper at den aldri kommer. Etter morgenforinga sitter han ved kjøkkenbordet og venter på avisa. Så snart han hører det knase i grusen ved postkassa, vet han at alt er som det skal. Den røde bilen og postmannen er symbolet på at det har gått enda en dag, men også ofte den eneste andre han ser, og da han en dag plutselig må til legen, innser han hvor lenge det er siden sist han hørte seg selv snakke.
Eg tenkjer på vedlikehald, ordet vi bruker om forhold, vennskap, bygninger, ferdigheter og kroppene våre.
Sakte, mens historien fortelles, så værer vi en ensomhet som kanskje ikke kan bæres, en motløshet som kanskje ikke kan lettes, og vi skjønner at dette ikke bare er en historie om å miste foreldrene sine og derfra finne ut av hvor du skal gå. Hvordan du skal orientere deg i landskapet mellom arv og identitet, og finne av hvem de var, hvem dere var og hvem du er.
Det er også historien om den sorgen og kanskje ofte rådvillheten som slår en ned da en mister det fotfestet som foreldra er, og søken etter å gjøre dem stolte og hedre det de og dere var og slik på en måte holde dem i live. Så skal en samtidig huske å se seg selv oppe i det hele.
Så er det også en historie om det ansvaret vi har for å ta vare på hverandre, og huske på at ingen kan klare alt alene. Det er en historie som konfronterer oss med spørsmålet om hvem hver enkelt av oss, og vi som by, bygd og samfunn skal være.
Er holdninga vår at du skal passe din egen sak, eller rekker vi derimot ut en hånd da vi skjønner at noen har det tøft?
Denne teksten er basert på en anbefaling fra Bok for dagen 5. november 2021.
Hva leser du i romjula?
Når melstøvet har lagt seg, alle pakkene er åpna og freden omsider senker seg – hvilke bøker gleder vi oss til å sette oss ned med?
Bibliotekarene og husvenner deler gladelig sine leseplaner med dere – og det beste av alt er at om du ikke rekker innom biblioteket før jul, så kan du låne (nesten alle) disse og mer til som ebøker i Bookbites, når som helst og uansett hvor du er!
Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!
Jeg er vilt begeistret for Suzanne Brøgger, og har spart på denne lenge. I løpet av julens late dager skal jeg bli enda bedre kjent med henne gjennom Alf van der Hagens Samtalememoarer! Gleder meg!
Camilla S – Lillehammer bibliotek
Alf van der Hagen – Suzanne Brøgger : Samtalememoarer
I denne boka møter vi Susanne Brøgger i samtale med forfatteren. Hun forteller om arbeid og privatliv og sitt syn på diktning, politikk, feminisme, metafysikk og litteraturens plass i et stadig mer kulturfiendtlig samfunn. Hun har kommet styrket gjennom livskriser med sin sterke ja-vilje. Susanne Brøgger har virkeliggjort 70-tallets slagord «det private er politikk» gjennom 45 år.
Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les eboka i Bookbites!
Årstidskvartetten er fire rike og vakre romaner, som tar utgangspunkt i et England etter Brexit, preget av angst, fremmedfrykt, nihilisme, korrupsjon, fremmedgjøring, forfall og sviktende offentlige institusjoner. Men på tross av mørket som skildres og den nådeløse utleveringen av politikere og den britiske stats brutale fremferd, fyller romanen(e) leseren med håp. Gjennom skildringer av enkeltskjebner, flettet sammen med skildringer av kunst, litteratur og humaniora lykkes Smith i å vise oss et alternativ som løfter frem betydningen av menneskelig fellesskap, på tvers av klasse, alder og etnisitet.
Dette er intet mindre enn stor romankunst! Bøker det er godt å være i, fordi de gjennom fortellingens kraft, understreker (skrive)kunstens betydning for våre liv. Jeg leste årstidskvartetten i høst og skal lese den igjen i jula. Anbefales på det varmeste!
Gunnar Klinge – forfatter, idéhistoriker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet.
Ali Smith; oversatt av Merete Alfsen – Årstidskvartetten
Høst: Elisabeth, som er født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia ligger i ruiner, kjærligheten har vunnet, kjærligheten har tapt. Håpet går hånd i hånd med håpløsheten. Årstidene går sin gang, som alltid. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.
Vinter: Fire personer samles for å feire jul på et stort pensjonat i Cornwall, men vil det likevel være rom nok for dem alle? I denne romanen, som er en del av Ali Smiths sesongkvartett, blir vi bedre kjent med den kalde og mørke tiden på året. Det er årstiden som lærer oss om overlevelse. Her kommer vinteren.
Vår: Hva forener Katherine Mansfield, Charlie Chaplin, Shakespeare, Rilke, Beethoven, Brexit, nåtid, fortid, nord, sør, øst, vest, en mann som sørger over tiden som er gått tapt og en kvinne som er fanget i vår tid? Våren.
Sommer: Seksten år gamle Sacha bor i Brighton og er fullstendig klar over at kloden er i alvorlig trøbbel. Det er februar 2020. I Australia herjer det voldsomme branner, og i Kina har det blitt oppdaget et mystisk virus. Samtidig som omverdenen er i ferd med å bryte sammen, er heller ikke alt som det skal være i de nære relasjonene. Lillebroren hennes, Robert, byr bare på problemer. Moren og faren har gått fra hverandre, og nå har faren og den nye, unge kjæresten flyttet inn vegg i vegg. Alt er i endring, og det ser ikke spesielt lyst ut, synes Sacha. Sommer er en roman om en mørk tid der likevel ikke alt er håpløst. Det er også en roman om mennesker som er i familie. Om de forventningene man har til hva en familie skal være, om det å tro at man kjenner noen uten egentlig å gjøre det, og om det å ha mer til felles enn man kanskje selv ser.
Omtaler ved forlaget. Lån papirbøkene av oss, eller les/lytt til eboka i Bookbites!
I jula skal jeg prøve meg på en sjanger jeg ellers ikke leser, Sci-fi. Kniven av Patrick Ness er akkurat blitt oversatt til norsk. Det er første bok i en serie som har blitt veldig populær i England.
Camilla B – Lillehammer bibliotek
Handlingen utspiller seg i en tid der mennesker har forlatt jorden og bosatt seg andre steder. Hovedpersonen Todd bor i en by med bare menn, kvinnene er blitt borte. Men en dag han er ute og går finner han et romskip som har kræsjet, og i romskipet er en jente. Dette er en ungdomsbok, som jeg har hørt rykter om at også kan leses av voksne. Gleder meg!
Patrick Ness; oversatt av John Erik Frydenlund – Kniven
Todd Hewitt er den eneste gutten i byen Prentiss, en by med bare menn. Alle kvinnene er døde av virus. Todd kan høre alt mennene tenker i en strøm av bilder, ord og lyder, kalt Støy. Problemet er at også mennene kan høre hva han tenker. Snart skjønner han at de andre har holdt hemmeligheter skjult for ham, hemmeligheter om hvordan det er å bli voksen. Det er bare noen måneder til Todds bursdag, og etter den dagen vil han bli regnet som en mann. Ved en tilfeldighet snubler Todd plutselig over et område der stillheten er absolutt. Ingen ord. Ingen Støy. Noe som ikke er mulig. Todd skjønner at han må legge på flukt om han skal holde seg i live.
Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les/lytt til eboka i Bookbites!
Stueland har tidligere skrevet om Eilert Sundt, og i Pandemiarkivene dukker han opp, og dessuten har jeg lært mye jeg ikke visste om Daniel Defoe. Og det er fascinerende å lese om hvordan pandemier har blitt håndtert og skrevet om tidligere. Likner til forveksling våre dager, vil jeg si.
Christin Kramprud – Norli Storgata 61
Jeg skal, forhåpentligvis, lese ferdig de tre bøkene jeg allerede har begynt på! Pandemiarkivene av Espen Stueland, Lucias siste reise av Vetle Lid Larsen og The tower of fools av Andrzej Sapkowski. Som man kan se er jeg muligens noe over gjennomsnittet historisk interessert… Alle disse forfatterne har jeg lest og likt tidligere, og jeg koser meg stort og lærer rett som det er noe nytt. Nå må det sies at Sapkowskis versjon av Husitter-opprør/krigene vel er litt preget av at han skriver fantasy, men noe fakta roter seg jo inn der også. Lenge siden en roman av Vetle Lid Larsen, og en bok om Lucia som starter med hennes død er jo forlokkende.
Espen Stueland – Pandemiarkivene
Pandemien som inntraff i 2020 ble for mange et varsel om hvor nært menneskekroppen er knyttet til resten av naturen, og dermed hvor påvirkelig den er, selv fra noe så lite som et virus. Men historien har vist at denne situasjonen på ingen måter er ny. Massedød og forsøk på å forhindre dette har pågått i uminnelige tider. I denne boken ser forfatter Espen Stueland på hvordan mesterverk fra skjønnlitteraturen har skildret enkeltmenneskene og samfunnets møte med pandemier. Innskrenking av bevegelsesfriheten, smittefrykt og ensom avskjed med kjære man ikke kan komme nær. Men Stueland benytter også skjønnlitteraturen som prisme for å vise frem hvordan legevitenskap og helsepolitikk møter biologiske utfordringer samfunnet stilles overfor.
Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les eboka i Bookbites!
Kvifor i alle dagar har eg ikkje lese noko av Gunnhild Øyehaug enno? Sidan Vente, blinke kom i 2008 har interessen vore der, og opp gjennom har eg fått jublande tilrådingar av fleire av bøkene hennar. Eg har inga god forklaring – men kalde, mørke romjulskveldar skal setjast av til Presens maskin. Eg trur ein roman om språk, eksistens og parallelle verder er nett det eg treng for å halde hjerna i gang i den døsige romjula.
Sissel – Lillehammer bibliotek
Gunnhild Øyehaug – Presens maskin
Anna og Laura er mor og dotter. Då verda, ei gong på 90-tallet, splittast i to parallelle univers, vert dei fanga i kvar sin del. 25 år seinare har livet gått vidare som om ingen ting hende, men i liva til både mor og dotter kjennast det som om noko er heilt gale. Romanen handlar djupast sett om den eksistensielle einsemda som aldri kan bøtast for godt, og om kjærleiken som heller ikkje kan det.
Omtale ved forlaget. Boka kan lånas på papir av oss her, og som ebok i Bookbites!
Jeg har funnet fram noveller av Hemingway som jeg har tenkt å lese i jula. Den første blir The snows of Kilimanjaro. Jeg leste en del Hemingway som tenåring og var begeistret for det, men jeg har ikke lest det som voksen. Ble nysgjerrig på det igjen nå etter å ha sett dokumentarserien om Ernest Hemingway på NRK i høst.
Kjell Marius Mathisen – Stiftelsen Lillehammer museum
Ernest Hemingway – The snows of Kilimanjaro
Etter manges mening er det nettopp i novellen Ernest Hemingway når høyest. Hans berømte stil – i sin usentimentale knapphet så full av dirrende følsomhet og bunden varme – er som skapt for den korte, pregnante fortellingen, der det står like mye mellom linjene som på dem. Derfor opplever man at selv den minste av disse historiene rommer mer stoff enn mang en roman.
Omtale ved forlaget. Vi har mye av Hemingway på papir som du kan låne av oss her, men det finnes også mang en ebok i Bookbites!
Boka jeg skal lese i romjula er 304 dager av Simon Stranger. Den handler blant annet om Nicholas som sliter med PTSD etter å ha deltatt i krigshandlinger i Afghanistan. Han var nær ved å ta livet sitt, men kom på at noen måtte ta seg av Bulljo, hunden hans. Han ringte moren sin for å spørre om hun kunne passe han, men det ble i stedet en lang prat. Sammen lagde de en annerledes selvmordspakt – at Nicholas holder ut en jul til og den kommer om 304 dager.
Elisabeth – Lillehammer bibliotek
Simon Stranger – 304 dager
Romanen 304 dager består av 304 fragmenter som forteller to historier som viser hvordan livene våre er og har vært vevd sammen i årtusener. Den ene fortellingen handler om soldaten Nicholas som dro til Afghanistan med håp om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Nå er han tilbake fra krigen, og den har satt dype spor i ham. Det er mars 2015, det er 304 dager igjen til jul, og Nicholas har tenkt å ta livet sitt i skogen bak huset. Men han klarer ikke å gjennomføre planen før han har tatt avskjed med familien, og moren overtaler ham til å utsette selvmordet og bli med på julefeiringen. Den andre fortellingen handler om afghanske Arman som bare var tre år gammel da Sovjet invaderte Afghanistan. Han blir som voksen med i Taliban for å bekjempe dem som invaderer landet.
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les denne og andre bøker av Stranger som ebok i Bookbites!
Boken omhandler forfatterens undercoveraksjon i noen av Storbritannias mest utmattede jobber. Felles for disse stillingene er en stor grad av usikkerhet og uforutsigbarhet, manglende rettigheter og en konstant kamp for å tjene nok til livets opphold. Men selv om den tar utgangspunktet i britisk historie og politikk, er utviklingen innen økonomi, arbeidsmarked, -liv og -rettigheter relevant også langt utenfor Storbritannias grenser. Boken stiller viktige og betimelige spørsmål om hvilket samfunn vi er i ferd med å bli og hvilket framtidig arbeidsmarked vi går i møte, i det stadig flere arbeidere erstattes av maskiner, mange lever under konstant økonomisk usikkerhet og kravet om økt effektivitet og produktivitet eskalerer
Hilde Granum – Lillehammer UNESCO litteraturby-koordinator
James Bloodworth; oversatt av Rune R. Moen – Innleid og underbetalt
James Bloodworth gikk undercover i noen av Storbritannias dårligst betalte og mest krevende jobber. I denne boken beskriver han livet som løsarbeider på et Amazon-lager, som «selvstendig næringsdrivende» Über-sjåfør, som telefonselger og som vernepleier på nulltimers-kontrakt. Hverdagen er så tung at junk food og alkohol er alt han orker til kvelds. Pengene strekker så vidt til. Men Bloodworth trekker også lange linjer, tilbake til Thatchers tid som statsminister, og startskuddet for den villede, politiske angrepet på fagforeninger, rettigheter for lønnsmottagere og arbeiderklassen.
Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
Denne har jeg gledet meg til LENGE. Derfor gir jeg den til meg selv som julepresang.
Cathrine – Lillehammer bibliotek
Den legendariske meksikanske forfatteren Elena Poniatowska skrev denne boka i 1969, og nå – over femti år senere – tar det lille, kvalitetsbevisste forlaget Fanfare ansvar og gir den ut på norsk. Og når oversetteren heter Signe Prøis er boka garantert også god på norsk.
Det ser ut til å bli tid til lesing denne jula også, og jeg gleder meg også til å lese: Mordet på Henrik Ibsen av Erlend O. Nødtvedt, Jordverv av Simen Hagerup, Hesteguttene av Johan Ehn (oversatt av Morten Hansen) og Naboplanter av Sofie Isager Dahl (gjendiktet av Tora Sanden Døskeland).
Elena Poniatowska; oversatt av Signe Prøis – Denne er for deg, Jesusa!
Denne er for deg, Jesusa! er en roman basert på livet til en hardbarket arbeiderklassekvinne som levde gjennom flere vendepunkter i Mexicos historie. Oppdratt på den fattige landsbygda i Oaxaca tidlig på nittenhundretallet, er Jesusa en stri og umedgjørlig guttejente som liker å slåss. Alt en kvinne ikke skal være. Femten år gammel blir hun dratt inn i den meksikanske revolusjonen, og giftet bort til en voldelig offiser. Når ektemannen blir drept tre år senere, drar Jesusa til Mexico by, hvor hun tar ulike jobber – hushjelp, fabrikkarbeider – for å forsørge seg selv. Hun avviser det moderne livet, kommer på kant med loven og finner trøst i sin egen eksentriske religion. Fordi det ikke var mulig å spille inn kvinnen bak hovedpersonen på bånd, noterte forfatter Elena Poniatowska historien hennes for hånd. Selv om boka utkom i Mexico allerede i 1969, er det fremdeles så man kan høre stemmen på papiret. Resultatet er et mesterverk i den dokumentariske skjønnlitteraturen.»
Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
Jeg gleder meg til å lese Stargate av Ingvild H. Rishøi, en julefortelling om Ronja, storesøsteren Melissa og faren. De bor på Tøyen, faren har mistet enda en jobb og nå må Ronja og Melissa skaffe seg jobber for å tjene penger til jul. Jeg har et håp om at selv om fortellingen er trist, så vil den også gi meg mye glede!
Henriette – Lillehammer bibliotek
Jeg gleder meg også til å lese Julegrisen av J. K. Rowling, den har jeg ventet lenge på! ! En julefortelling om Jack og hans kosegris Gisse Gris. GG har alltidvært der for han, men så forsvinner han plutselig en julekveld. Jack og julegrisen legger ut på en eventyrlig reise og de får hjelp av både en snakkende matboks, og et modig kompass!
Jeg har også gleda meg veldig til Cybjørg, av Ida Therese Klungland. Cybjørg er halvt menneske, halvt maskin og i matboksen har hun både batterier og brødskiver!
Ingvild H. Rishøi – Stargate: en julefortelling
«Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen.
Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!
Jeg skal lese Eit anna blikk av Erlend Skjetne. Jeg likte veldig godt debutromanen hans, Kleda er gjennomvåte, og er veldig spent på den siste boka hans, som for øvrig fikk Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok.
Håvard Nervik – Den kulturelle skolesekken, Innlandet fylkeskommune
Erlend Skjetne – Eit anna blikk
Ein roman med handling frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg. Her bur atten afghanske gutar. Anwar er opptatt av bøker og språk. Walid er ein opprørsk sjarmør og ein glimrande fotballspelar. Om vennskap, kvardag på eit flyktningmottak, og korleis det er å leve med ein så uviss framtid.
Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses som ebok i Bookbites!
I jula skal jeg lese Shuggie Bain: Skotsk sosialrealisme om «white trash» i Storbritannia. Boka skal ha et billedsterkt språk og sterke portretter av enkeltmenneskene i fortelling.
Håper også jeg rekker å lese Paradis av Abdulrazak Gurnah. Årets nobelprisvinner som også kommer til Lillehammer i mai. Fortellingen foregår 100 år tilbake i tid i det østlige Afrika, hvor stammekulturer, arabiske og indiske handelsfolk og vestlige imperialister kjemper om herredømmet – alt fortalt gjennom Yusufs øyne.
Birgithe – Lillehammer bibliotek
Douglas Stuart; oversatt av Hilde Stubhaug – Shuggie Bain
Hugh «Shuggie» Bain er en elskverdig ung gutt som gjør sitt beste for å leve et normalt liv i Thatcher-æraens Glasgow. Shuggie bor i en kommunal bolig med moren og søsknene sine. Moren Agnes er Shuggies helt og store glede, men hun er på vei ned en farlig sti. Hun drømmer om et hus med en egen dør mens hun blar gjennom kataloger og bestiller hva som helst som kan lyse opp den grå hverdagen, og mye av trygdepengene, det eneste de har å leve av, går med til øl som hun gjemmer i håndvesker og tekopper. Hun bevarer stoltheten ved å ta vare på utseendet sitt, og sminken og de perlehvite falske tennene gir et inntrykk av en glamorøs og elegant dame. Men bak fasaden er alt på vei nedover. Shuggie gjør sitt beste for å passe inn, men alle har bestemt seg for at en gutt som ham bare er trøbbel. Agnes støtter ham så godt hun kan, men hun er i ferd med å ødelegge alle rundt seg, inkludert sin elskede Shuggie.
Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes hos oss her, eller leses som ebok i Bookbites!
I jula skal jeg lese Høst, som er første bok i Ali Smiths årstidskvartett. Dette er en bok som har stått på leselista mi lenge, og nå som det har blitt kjent at Smith kommer til Norsk Litteraturfestival i mai, har den blitt flyttet til toppen av lista. Jeg har bare lest et par kapitler så langt, men hvis boka fortsetter som den begynner, følger nok de andre bøkene i kvartetten ganske raskt etter.
Mia Christine Granum – Norsk litteraturfestival
Ali Smith; oversatt av Merete Alfsen – Høst
Elisabeth, som er født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia ligger i ruiner, kjærligheten har vunnet, kjærligheten har tapt. Håpet går hånd i hånd med håpløsheten. Årstidene går sin gang, som alltid. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.
Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses som ebok i Bookbites!
I jula skal jeg prøve å lese Ulvene i evighetens skog, en mastodont av en bok. Fordi jeg anmeldte Morgenstjernen for Vinduet, og var ganske ambivalent til denne “nye begynnelsen” i Knausgårds forfatterskap, har jeg vært spent på om jeg kommer til å like retningen han nå har tatt fortellingen i. Knausgård er alltid frustrerende, men det er deilig at han tenker så stort, og på sitt beste er han jo også mer enn verdt innsatsen, synes jeg. Tid til å lese tjukke bøker bare fordi man har lyst er utvilsomt det aller beste med romjula!
Marius Emanuelsen – Nansenskolen
Karl Ove Knausgård – Ulvene fra evighetens skog
«Ulvene fra evighetens skog» åpner i 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. En natt drømmer han om sin døde far. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han begynner å undersøke det som ligger igjen etter faren. Sporene leder til Sovjetunionen. Romanens andre del foregår i Russland i vår tid. Vi møter biologen Alevtina som en helg drar til Samara sammen med sin sønn for å feire farens åttiårsdag. Som ung stilte Alevtina de helt store spørsmålene, som hvor livet kommer fra og hva det egentlig er. Disse dagene har hun mer enn nok med sitt eget liv – forholdet til sønnen, og til faren, som hun alltid har vært nært knyttet til. Vi møter også hennes venninne Vasilisa, en poet som skriver en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på evig liv. «Ulvene fra evighetens skog» er en suggestiv og dypt engasjerende roman som utvider utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen som ble beskrevet i Karl Ove Knausgårds forrige roman, «Morgenstjernen».
Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller les denne og flere andre bøker av Knausgård som ebok i Bookbites!
De tre dagene 17.-19. januar er datoene for den egentlige jula 2021/2022, så da tenker jeg det passer å hente fram en klassiker fra magasinet, skrivi av en av våre folklorister, Lily Weiser-Aal.
Vegard – Lillehammer bibliotek
Lily Weiser-Aall- Julenissen og julegeita i Norge
Noen steder kom skikken med julenissen samtidig som juletreet, men i de fleste tilfeller kom den først inn etter 1900, til dels etter første verdenskrig, og for alvor på 40-tallet. Julebukken, og fremfor alt jolegjeiti var det mye tale om før jol og i joli.
Om du vil vite mer om julenissen og julegeita, kan boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses digitalt hos Nasjonalbiblioteket!
Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!
Hva betyr budsjettkuttet for deg?
Lillehammer kommunes budsjettdokumenter er tilgjengelig her.
Hva bruker biblioteket penger på?
Våre midler går til alle bøkene, filmene, lydbøkene, arrangementene, tidsskriftene og avisene som fyller biblioteket vårt, leie av huset og lønn til de 9 årsverkene som gjør alt dette tilgjengelig for dere.
Hva kutter vi?
Lillehammer bibliotek må redusere 10% stilling og kutte i innkjøp av bøker, tidsskrift og andre medier. Vi på biblioteket har i 2021 jobbet hardt for å redusere i småkostnader for å verne som mediebudsjettet så godt som mulig, men kuttet var likevel dessverre ikke til å unngå.
Hva betyr det for deg?
Som låner og besøkende av Lillehammer bibliotek vil du merke budsjettkuttet på følgende måte:
- Det vil bli kjøpt inn færre titler innen skjønnlitteratur, poesi og sakprosa til samlingen vår i voksenavdelingen.
- Det vil bli lengre ventelister.
- Vi halverer antallet tidsskrift og aviser.
Hva betyr det for bibliotekets arbeid?
Lillehammer bibliotek har som satsingsområde å være møteplassen for inspirasjon og samtale. Målet vårt er at innbyggerne skal oppleve biblioteket som hjertet for engasjement, energi og begeistring.
Biblioteket et av de viktigste og mest effektive verktøyene vi har i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og digitale skiller. Vi er god samfunnsøkonomi, fellesskap, folkehelse, integrering, demokrati og lik mulighet til å delta i den offentlige samtalen.
Vi sikrer alle Lillehammers borgere fri og lik tilgang til informasjon, kunnskap, forskning, samtaler, debatter, møter og litteratur. Vi sikrer fri og lik tilgang til et sted å være, treffes, inspireres og utfordres, og vi gir innbyggere lik mulighet til å holde seg oppdatert og engasjert, nysgjerrig og reflektert.
Det skal vi fortsette å jobbe for.
Hva leser du, Simen Sætre?
Forfatter og journalist Simen Sætre vokste opp på Brøttum, langt fra havet, men denne høsten har han virkelig tatt kyst-Norge med storm. Sammen med medforfatter Kjetil Østli har han nemlig skrevet boka Den nye fisken. Om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte, og den har fått knallgode anmeldelser og blitt en av høstens mestselgende sakprosabøker. Boka skaper både begeistring og debatt, men det viktigste er at den også får oppdrettsforkjempere og -kritikere til å møtes i lokalsamfunn som har vært preget av taushet og steile fronter på grunn av «den nye fisken».
De siste par månedene har Simen Sætre reist på en omfattende bokturné langs hele kysten. Tirsdag 30. november ankrer han opp ved Mjøsas venstre bredd og kommer sammen med Kjetil Østli hit til Lillehammer bibliotek og litteraturhus for å snakke med Astrid Sverresdotter Dypvik på Prosalong: Den nye fisken. Les mer om arrangementet her.
For å bli litt bedre kjent med forfatteren Simen Sætre, ville vi finne ut hva han liker å lese og hvilke bøker som har inspirert ham gjennom forfatterlivet – og særlig i arbeidet med Den nye fisken.
- Tre bøker som gjorde deg til en leser:
Av Sportsboken leste jeg alle årganger fra 1972 til 1985. Kjell Aukrust – Simen bonden og bror min, og Gummi-Tarzan av Ole Lund Kirkegaard. Jeg bar store bunker ut av Brøttum bibliotek.
- Tre bøker som inspirerte deg til å begynne å skrive:
Ernest Hemingway, samlede noveller.
Sune Jonsson, Byn med det blå huset (folkelivsskildring med tekst og bilder fra Sverige utgitt i 1972).
Litt senere, bøkene til Ryszard Kapuscinski.
- Tre bøker du vil ha med deg på en øde øy:
Her tror jeg det må være noen store historieverk. For eksempel Hviskerne av Orlando Figes eller The Power Broker av Robert Caro. Kanskje kunne jeg endelig kommet gjennom Witold Gombrowicz–samlingen.
- Tre bøker som har vært viktige i arbeidet med Den nye fisken:
En viktig inspirasjon tidlig i prosessen, var Kjersti Sandviks, Under overflaten. Boka hadde kanskje ikke blitt til, uten den. Senere har vi vært inspirert av slike bøker som Elizabeth Kolbert, Den sjette utryddelsen og Rachel Carson, Den tause våren.
- Tre bøker alle burde ønske seg til jul i år (i tillegg til Den nye fisken så klart):
Fitzcarraldo editions har en essayserie, alle bøkene der er verdt å lese. Alt av Annie Ernaux, Janet Malcolm, Joan Didion og Vivian Gornick bør man ønske seg. Også Pelikanen forlag sine utgivelser er spennende å følge.
Simen Sætre er fra Brøttum og er bosatt i Oslo. Han er forfatter med bakgrunn som journalist i blant annet Morgenbladet og Aftenposten. Han har skrevet flere kritikerroste sakprosabøker, blitt tildelt Vis-prisen for god forskningsjournalistikk sammen med Kjetil Østli, og blitt nominert til Brageprisen for boka Hugo. Denne høsten er han aktuell med boka Den nye fisken, skrevet sammen med forfatter Kjetil Østli som på sin side vant Brageprisen for Politi og røver (2009).
Lån Simen Sætres bøker på biblioteket.
