Skrivi av Aktiviteter

‘Hans sang – en annen sitt barndomsminne’ av Borgny Svalastog

Torsdag 19. mai, kunne fylkesordfører i Innlandet Even Aleksander Hagen og ordfører i Lillehammer Ingunn Trosholmen, avduke verket Hans sang – en annen sitt barndomsminne i foajeen i Lillehammer bibliotek og litteraturhus.

Kunstverket er inspirert av Bjørnstjerne Bjørnsons novelle Et stygt barndomsminde, og er kjøpt inn av Innlandet Fylkeskommune. Fylkesordfører Even Aleksander Hagen talte under avdukingen om kunsten lange linjer, og hvordan den fyller livene våre daglig med glede, alvor, tristhet og humor. Hvordan den utfordrer oss og behager oss, og hvordan livene våre blir rikere når vi får ta del i dens univers. Og et sted skal disse verdiene realiseres, og kunsten må møte menneskers blikk. Det ar kunstnerens eget ønske at verket skal stilles ut på Lillehammer bibliotek, hvor den får gjøre nettopp det. Fylkesbiblioteket i Innlandet skal jobbe for å styrke de kommunale folkebibliotekene slik at de blir lokalsamfunnets sentrale arena for demokrati og dannelse, og det er fylkesordførerens ønske at verket Hans sang – en annens barndomsminne skal bli et bidrag til nettopp dette. 

Ordfører Ingunn Trosholmen fortalte at det er kommunens ønske at verket skal bli sett og diskutert av kommunens innbyggere og besøkende. Lillehammer biblioteket og litteraturhuset er kommunens sentrale arena for demokrati og dannelsen, det er gratis og åpent for alle, og det er også den best besøkte kulturinstitusjonen i Lillehammer kommune. Hit kommer lillehamringer av alle slag, i tillegg til turister og hyttefolk. I tillegg til å være litteraturbyen, er Lillehammer også kjent som kunstnerbyen, og Borgny Svalastog er en av våre aller ypperste samtidskunstnere. Ordføreren meldte at det er en stor glede å kunne takke ja til å være visningsrom for et så stort og betydningsfullt verk.

Etter avdukningen fulgte en samtale med kunstner Borgny Svalastog, bibliotekssjef Birgithe Schumann-Olsen og daglig leder for Oppland Kunstsenter Vilde Andrea Brun. Borgny Svalastog har i samarbeid med Vilde Andrea Brun laget en verksbeskrivelse, som vi gjengir under:

Verket Hans sang – en annen sitt barndomsminne av Borgny Svslastog er et innrammetveggmontert verk der 8 monotypier omkranser et speil. Arbeidet skimrer i farger som beveger seg mellom gull, rødtoner, blåtoner, rosa og ulike sjatteringer av lilla der det røde og blå blandes. Som i alle Svalastog sine arbeider befinner det seg et flettverk av historier vevet inn i en kraftfull større enhet. Hver av de 9 delene har samme størrelse, og måler 63,5 x 93,5 cm. Arbeidet startet i 2010 og ble fullført i desember 2021.

De 9 bildeflatene har sine egne individuelle betydninger, og er knyttet opp mot Bjørnstjerne Bjørnsons fortelling Et stygt barndomsminne fra 1889. (Samlede verker, Gyldendal Norsk forlag 1932). I historien beskriver Bjørnson sin opplevelse da han som 7åring overvar halshuggingen av en ung mann; kulden, angsten og lammelsen han følte, og uretten som lå bak henrettelsen. Historien utspiller seg i Nesset (som i dag ligger i Molde kommune) der både Bjørnson og Svalastog er oppvokst. Kunstneren har derfor et nært forhold til denne fortellingen og har flere ganger vært på retterstedet.

Verket kan leses som en tekst fra øverste bilde til venstre og mot høyre, der speilet i midten er siste del, avslutningen:

1: Skimrer i gull rosa og rødt, og representerer den lyse forelskelsen, sanselig berusende kjærlighet, sommeren som folder seg ut." Det var midt på vakreste sommeren i fullt solskinn og full glede på gården".
2: En kald skygge har beveget seg inn i sommervarmen "Jeg husker hvordan det som lysningen sank, ansigterne stanset, fjorden blev matt, skogen og bygden krøp sammen i skyggen av hverandre" … "Især kvinderne var lamslået, de kjente sig selv truet". Her finnes en bevissthet om at noe grusomt har skjedd, men ingen vet helt hva det er. Svalastog trekker paralleller til vår egen nære historie, sommerdagen 22. juli, der det dypeste mørke i et menneske så plutselig overskygget oss.
3: Likåklet. "Livets glæde var stoppet som viseren på en urskive ved bestemt klokkeslæt". Det er ingen vei utenom, gutten skal halshogges og forlate livet. "Den svarte fjorden, det urolige skydrev, truslen av morgendagen, luen og larmen".

"..vi vidste hvem det var hans mor vilde Per skulde gifte sig med; vi kunde Hagbøfolket ut og in, og deres slægt langt bakover"

"Men ut på kvællen kom Pers søster på gården, og hun var sammen med ham hele den nat; de hørtes hviske og gråte og aldrig slutte. Om morgenen var Per blek og taus; for retten tok han alt på sig"

"Langs veien stod folk som vilde se ham".

"Det var åpenbart at kammeraterne hadde godhed for ham; jeg så også mange unge kvinner som gråt og ikke la an på at skjule det".
4: Henrettelsen og øksehugget. Men også en lys avklarethet, som en transe. Gutten, Per, var ikke redd for å dø, han visste at han ville komme til Gud. Han mister ikke sin kjærlighet ved å dø, men gjenforenes med den. "Det var altså for sin mor han gik i døden, og det var dette søsteren hadde fåt ham til".
5: Sjokket, det avhogde hodet. Døden.
6,7, og 8: Bergveggene i Romsdalen. Dråper av blod, spor av det som har skjedd.
"Det var vinterstid han skulde henrettes"…. "Selv gik jeg derifra så hjertesyk, ja så forkommen av frygt, som skulde jeg være den næste der henrettedes".
9: Speilet, som er farget av blod, og representerer gjengjeldelsen, og erobringen. "De som representerte gjægjællelsen, statens hevn på kongens vegne, denne dag må jeg nevne – ikke ved navn, men ved karakter".

Verkets kompositoriske oppdeling henspeiler på gamle kinesiske skrifttegn for “brønn” og “åker”. Filosofen Mencius (374-289) beskriver et jordfordelingssystem der hvert stykke jord var nøye inndelt i 9 like store deler. Jorden ble skjøtet av åtte familier som i tillegg til å skjøte hvert sitt jorde samarbeidet om å dyrke den niende åkerlappen. Feltet i midten var det allmenne, der avlingen tilfalt fyrsten, og der brønnen var plassert. Dette midtre feltet representerer de som har makten i et samfunn og refererer til historien om han som blir straffet. Brønnen, kilden, speilet, reflekterer alt, både det som er godt og det som er ondt. (Lindquist, Cecilia: Tecknenes Rike, 1989).

I Svalastog sitt verk er det allmenne feltet i midten et speil. Vi er alle medskyldige i alt, vi henger sammen. Vi må velge mellom godt og ondt hvert sekund. Svalastog ønsker å få oss til å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre. Har noen rette til å bestemme over en annen sitt liv? Har ikke alle rett til å vokse opp og bli seg selv? Betrakterens blikk og speilbilde innlemmes i helheten, slik at den som ser Hans sang – en annen sitt barndomsminne er med å forme kunstverkets betydning gjennom sin egen fortolkning.

Foto: Borgny Svalastog

Borgny Svalastog er utdannet ved Vestlandske Kunstakademi, og har en omfattende utstillingspraksis både i Norge og internasjonalt, og er ridder av 1. klasse av St. Olavs orden. Videre er hun er kjent som en av Norges fremste kunstnere innen kirkekunst. Arbeidene hennes viser en stor kompleksitet både i innhold, materialitet, kunst- og kulturhistorisk forståelse og utførelse. Hun arbeider innen stadig nye teknikker og materialer, blant annet tekstil, grafikk,
tegning, pastell, skulptur og installasjon. Hennes siste utstillinger omfatter Telemarksgalleriet, Silkeborg Bad og Museo Das Peregrinacions, Santiago de Compostela, og hun er en del av Nasjonalmuseets åpningsutstilling med åpning 11.6.2022. Svalastog er representert i en rekke samlinger ved blant annet Nasjonalmuseet, Drammen Museum, Norsk kulturråd, Oslo kommune og Innlandet fylkeskommune. Hun har laget utsmykninger og kirketekstiler til kirker i hele landet, blant annet Bispekåpe til Agder bispedømme, bispekåpe til Hamar bispedømme, og utsmykninger i Gulset kirke, Lillehammer kirke, Rollag stavkirke, Holmenkollen kapell, korskirken i Bergen med fler.

Stikkord: , , , Sist endra: 20. mai 2022