Kan du stole på alt du ser og leser?

Skrivi av Tjenester

For å si det enkelt og brutalt, nei det kan du ikke. Mengden av falsk, feil og utdatert informasjon på internett er både uhåndterlig og til tider vanskelig å skille fra det som faktisk stemmer. Heldigvis finnes det verktøy som gjør det litt enklere å navigere gjennom infotåka.

Bibliotekets ansatte har en sterk fagkompetanse innen informasjonssøking og kildekritikk, og for noen år siden, laget IFLA (den Internasjonale bibliotekorganisasjonen) en sjekkliste for å gjøre det lettere å oppdage falske nyheter. Den er like aktuell i dag:

Informasjonsplakaten er oversatt til norsk av Norsk bibliotekforening.

Kildekritikk handler om å vurdere hvilken informasjon du kan stole på, og vi er spesielt sårbare for å bite på agnet på sosiale medier. Ved å ha disse sjekkpunktene fra Faktisk i bakhodet, blir du litt vanskeligere å lure:

Faktisk gir også god info om hvordan du kan avsløre falsk informasjon og propaganda som spres i forbindelse med krigen i Ukraina, og hvordan vi kan forholde oss til kritisk videoer som spres i rekordfart på Tiktok, eller annet innhold på sosiale medier.

Les mer →

Plikt, kjærlighet og ensomhet

Skrivi av Lesetips, Voksne

Når er du voksen? Da han sitter i kirka under begravelsen til faren sin, tenker eg i Marianne Clementine Håheims Plikt, at det er når du forstår at foreldra dine er mennesker. Da jeg leste dette, så tenkte jeg at dette gjelder like mye besteforeldrene dine, og at du blir voksen den dagen du skjønner at verken de eller foreldra dine er superhelter som kan trosse naturlovene og leve evig. Og da du skjønner dette, blir livet brått mer alvor.

Det kommer overraskende mange i begravelsen, synes han. Han visste ikke at Pappa Jon hadde hatt tid til å bety så mye for så mange, enda han ble 73 år. Fra prekestolen sier presten at Jon var en pålitelig og hardtarbeidende mann, helt til det siste. I de tunge, rolige og beherska ansiktene til de andre mennene på kirkebenkene, kjenner sønnen igjen faren sin. Mennene nikker til ordene presten sier. Samtykkende på en måte, som stille punktum.

Eg skal ikkje feire far min med musikk eller poesi. Eg skal gå på jobb.

Sønnen har ikke helt visst hvordan han skulle hedre faren sin, men nå tror han at han vet. For selv om kroppen til faren skal bli til jord, så finnes farens innsats og kunnskap fremdeles i jorda han har dyrka og vedlikeholdt, i dyra han har sluppet ut og henta hjem igjen, i bygningene på gården som han har sikra mot vær og vind.

Bok for dagen, 5. november 2021. Foto: Cathrine Strøm

Sønnen har mista begge foreldra sine. Han har ingen partner, barn eller søsken. Men gården er et håndfast bevis på den familien som har vært, på at de har arbeidet, spist og vært sammen. Sønnen flytter ikke hjem for å overta gården fordi han vil. Han er ikke ferdig med byen. Men faren hans er død, og han flytter hjem og tar over gården fordi han føler at det er det han burde ville.

Han flytter hjem til huset som står som det alltid har gjort, til furugulvet som knirker trygt velkommen, jakkene til pappa som fremdeles henger på knaggen, sofagruppa som har stått i stua siden han var liten og som de samla seg i alle tre på lørdagskveldene. Nå går han inn døra hit, og tar på seg fjøsdressen som han fikk med hjem fra sykehuset. Nå blir han sauebonde. Nå går han på jobb.

Pappa Jon var eldst av seks søsken, og født til å bli bonde. Han overtok gårdsdrifta allerede som ung mann, og så seg aldri tilbake. Han hørte hjemme her på gården, var en del av landskapet og årstidene der, lik ei grein på et gammalt tre. Sønnen på sin side, flytta til byen for å studere. Han har ikke vokst opp til å bli bonde, men nå har han flytta hjem og tilbake i tid, bare at ingenting er som det var før.

Vi får bli med på den ferske bondens dager sammen med sauene. Vi skjønner fort at han har en enorm omsorg for dyra sine, det har han hatt siden han var liten gutt og den dagen slakterbilen kom var den verste han visste om. Vi får bli med på alt som må gjøres, alt det praktiske og alle de sidene ved jobben som han aldri så. Og etter hvert som dagene går og han blir kjent med rutinene til faren sin, tenker han ofte på hvor sterk han må ha vært. Så bekymra han må ha vært. Så vondt han må ha hatt.

Det er godt å være to. Ein må nesten det her omkring.

For det er lange dager med tungt og intenst arbeid, og fra å være en del av en familie og en venneflokk, er sønnen plutselig alene. På butikken møter han gamle venner av foreldrene, eller sin gamle fotballtrener, og han blir nødt til å småprate litt. Og alle spør de om han ikke tok med seg ei kjerring over fjellet? Og han svarer som sant er, at så langt har han ikke kommet enda. Og de blir stille litt, før de sier at det er jo godt å være to. Ja, det må man nesten være.

For vi møter etter hvert en ung bonde som våkner, som ser klokka der viserne beveger seg nådeløst mot morgen, men som håper at den aldri kommer. Etter morgenforinga sitter han ved kjøkkenbordet og venter på avisa. Så snart han hører det knase i grusen ved postkassa, vet han at alt er som det skal. Den røde bilen og postmannen er symbolet på at det har gått enda en dag, men også ofte den eneste andre han ser, og da han en dag plutselig må til legen, innser han hvor lenge det er siden sist han hørte seg selv snakke.

Eg tenkjer på vedlikehald, ordet vi bruker om forhold, vennskap, bygninger, ferdigheter og kroppene våre.

Sakte, mens historien fortelles, så værer vi en ensomhet som kanskje ikke kan bæres, en motløshet som kanskje ikke kan lettes, og vi skjønner at dette ikke bare er en historie om å miste foreldrene sine og derfra finne ut av hvor du skal gå. Hvordan du skal orientere deg i landskapet mellom arv og identitet, og finne av hvem de var, hvem dere var og hvem du er.

Det er også historien om den sorgen og kanskje ofte rådvillheten som slår en ned da en mister det fotfestet som foreldra er, og søken etter å gjøre dem stolte og hedre det de og dere var og slik på en måte holde dem i live. Så skal en samtidig huske å se seg selv oppe i det hele.

Så er det også en historie om det ansvaret vi har for å ta vare på hverandre, og huske på at ingen kan klare alt alene. Det er en historie som konfronterer oss med spørsmålet om hvem hver enkelt av oss, og vi som by, bygd og samfunn skal være.

Er holdninga vår at du skal passe din egen sak, eller rekker vi derimot ut en hånd da vi skjønner at noen har det tøft?

Denne teksten er basert på en anbefaling fra Bok for dagen 5. november 2021.

Les mer →

Hva leser du i romjula?

Skrivi av Lesetips, Tema, Voksne

Når melstøvet har lagt seg, alle pakkene er åpna og freden omsider senker seg – hvilke bøker gleder vi oss til å sette oss ned med?

Bibliotekarene og husvenner deler gladelig sine leseplaner med dere – og det beste av alt er at om du ikke rekker innom biblioteket før jul, så kan du låne (nesten alle) disse og mer til som ebøker i Bookbites, når som helst og uansett hvor du er!

Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!

Jeg er vilt begeistret for Suzanne Brøgger, og har spart på denne lenge. I løpet av julens late dager skal jeg bli enda bedre kjent med henne gjennom Alf van der Hagens Samtalememoarer! Gleder meg!

Camilla S – Lillehammer bibliotek

Alf van der Hagen – Suzanne Brøgger : Samtalememoarer

I denne boka møter vi Susanne Brøgger i samtale med forfatteren. Hun forteller om arbeid og privatliv og sitt syn på diktning, politikk, feminisme, metafysikk og litteraturens plass i et stadig mer kulturfiendtlig samfunn. Hun har kommet styrket gjennom livskriser med sin sterke ja-vilje. Susanne Brøgger har virkeliggjort 70-tallets slagord «det private er politikk» gjennom 45 år.

Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les eboka i Bookbites!


Årstidskvartetten er fire rike og vakre romaner, som tar utgangspunkt i et England etter Brexit, preget av angst, fremmedfrykt, nihilisme, korrupsjon, fremmedgjøring, forfall og sviktende offentlige institusjoner. Men på tross av mørket som skildres og den nådeløse utleveringen av politikere og den britiske stats brutale fremferd, fyller romanen(e) leseren med håp. Gjennom skildringer av enkeltskjebner, flettet sammen med skildringer av kunst, litteratur og humaniora lykkes Smith i å vise oss et alternativ som løfter frem betydningen av menneskelig fellesskap, på tvers av klasse, alder og etnisitet.

Dette er intet mindre enn stor romankunst! Bøker det er godt å være i, fordi de gjennom fortellingens kraft, understreker (skrive)kunstens betydning for våre liv. Jeg leste årstidskvartetten i høst og skal lese den igjen i jula. Anbefales på det varmeste!

Gunnar Klinge – forfatter, idéhistoriker og seniorrådgiver ved Høgskolen i Innlandet.

Ali Smith; oversatt av Merete Alfsen – Årstidskvartetten

Høst: Elisabeth, som er født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia ligger i ruiner, kjærligheten har vunnet, kjærligheten har tapt. Håpet går hånd i hånd med håpløsheten. Årstidene går sin gang, som alltid. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.

Vinter: Fire personer samles for å feire jul på et stort pensjonat i Cornwall, men vil det likevel være rom nok for dem alle? I denne romanen, som er en del av Ali Smiths sesongkvartett, blir vi bedre kjent med den kalde og mørke tiden på året. Det er årstiden som lærer oss om overlevelse. Her kommer vinteren.

Vår: Hva forener Katherine Mansfield, Charlie Chaplin, Shakespeare, Rilke, Beethoven, Brexit, nåtid, fortid, nord, sør, øst, vest, en mann som sørger over tiden som er gått tapt og en kvinne som er fanget i vår tid? Våren.

Sommer: Seksten år gamle Sacha bor i Brighton og er fullstendig klar over at kloden er i alvorlig trøbbel. Det er februar 2020. I Australia herjer det voldsomme branner, og i Kina har det blitt oppdaget et mystisk virus. Samtidig som omverdenen er i ferd med å bryte sammen, er heller ikke alt som det skal være i de nære relasjonene. Lillebroren hennes, Robert, byr bare på problemer. Moren og faren har gått fra hverandre, og nå har faren og den nye, unge kjæresten flyttet inn vegg i vegg. Alt er i endring, og det ser ikke spesielt lyst ut, synes Sacha. Sommer er en roman om en mørk tid der likevel ikke alt er håpløst. Det er også en roman om mennesker som er i familie. Om de forventningene man har til hva en familie skal være, om det å tro at man kjenner noen uten egentlig å gjøre det, og om det å ha mer til felles enn man kanskje selv ser.

Omtaler ved forlaget. Lån papirbøkene av oss, eller les/lytt til eboka i Bookbites!


I jula skal jeg prøve meg på en sjanger jeg ellers ikke leser, Sci-fi. Kniven av Patrick Ness er akkurat blitt oversatt til norsk. Det er første bok i en serie som har blitt veldig populær i England.
Handlingen utspiller seg i en tid der mennesker har forlatt jorden og bosatt seg andre steder. Hovedpersonen Todd bor i en by med bare menn, kvinnene er blitt borte. Men en dag han er ute og går finner han et romskip som har kræsjet, og i romskipet er en jente. Dette er en ungdomsbok, som jeg har hørt rykter om at også kan leses av voksne. Gleder meg!

Camilla B – Lillehammer bibliotek

Patrick Ness; oversatt av John Erik Frydenlund – Kniven

Todd Hewitt er den eneste gutten i byen Prentiss, en by med bare menn. Alle kvinnene er døde av virus. Todd kan høre alt mennene tenker i en strøm av bilder, ord og lyder, kalt Støy. Problemet er at også mennene kan høre hva han tenker. Snart skjønner han at de andre har holdt hemmeligheter skjult for ham, hemmeligheter om hvordan det er å bli voksen. Det er bare noen måneder til Todds bursdag, og etter den dagen vil han bli regnet som en mann. Ved en tilfeldighet snubler Todd plutselig over et område der stillheten er absolutt. Ingen ord. Ingen Støy. Noe som ikke er mulig. Todd skjønner at han må legge på flukt om han skal holde seg i live.

Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les/lytt til eboka i Bookbites!

Stueland har tidligere skrevet om Eilert Sundt, og i Pandemiarkivene dukker han opp, og dessuten har jeg lært mye jeg ikke visste om Daniel Defoe. Og det er fascinerende å lese om hvordan pandemier har blitt håndtert og skrevet om tidligere. Likner til forveksling våre dager, vil jeg si.

Christin Kramprud – Norli Storgata 61

Jeg skal, forhåpentligvis, lese ferdig de tre bøkene jeg allerede har begynt på! Pandemiarkivene av Espen Stueland, Lucias siste reise av Vetle Lid Larsen og The tower of fools av Andrzej Sapkowski. Som man kan se er jeg muligens noe over gjennomsnittet historisk interessert… Alle disse forfatterne har jeg lest og likt tidligere, og jeg koser meg stort og lærer rett som det er noe nytt. Nå må det sies at Sapkowskis versjon av Husitter-opprør/krigene vel er litt preget av at han skriver fantasy, men noe fakta roter seg jo inn der også. Lenge siden en roman av Vetle Lid Larsen, og en bok om Lucia som starter med hennes død er jo forlokkende.

Espen Stueland – Pandemiarkivene

Pandemien som inntraff i 2020 ble for mange et varsel om hvor nært menneskekroppen er knyttet til resten av naturen, og dermed hvor påvirkelig den er, selv fra noe så lite som et virus. Men historien har vist at denne situasjonen på ingen måter er ny. Massedød og forsøk på å forhindre dette har pågått i uminnelige tider. I denne boken ser forfatter Espen Stueland på hvordan mesterverk fra skjønnlitteraturen har skildret enkeltmenneskene og samfunnets møte med pandemier. Innskrenking av bevegelsesfriheten, smittefrykt og ensom avskjed med kjære man ikke kan komme nær. Men Stueland benytter også skjønnlitteraturen som prisme for å vise frem hvordan legevitenskap og helsepolitikk møter biologiske utfordringer samfunnet stilles overfor.

Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes av oss her, eller les eboka i Bookbites!


Kvifor i alle dagar har eg ikkje lese noko av Gunnhild Øyehaug enno? Sidan Vente, blinke kom i 2008 har interessen vore der, og opp gjennom har eg fått jublande tilrådingar av fleire av bøkene hennar. Eg har inga god forklaring – men kalde, mørke romjulskveldar skal setjast av til Presens maskin. Eg trur ein roman om språk, eksistens og parallelle verder er nett det eg treng for å halde hjerna i gang i den døsige romjula.

Sissel – Lillehammer bibliotek

Gunnhild Øyehaug – Presens maskin

Anna og Laura er mor og dotter. Då verda, ei gong på 90-tallet, splittast i to parallelle univers, vert dei fanga i kvar sin del. 25 år seinare har livet gått vidare som om ingen ting hende, men i liva til både mor og dotter kjennast det som om noko er heilt gale. Romanen handlar djupast sett om den eksistensielle einsemda som aldri kan bøtast for godt, og om kjærleiken som heller ikkje kan det.

Omtale ved forlaget. Boka kan lånas på papir av oss her, og som ebok i Bookbites!


Jeg har funnet fram noveller av Hemingway som jeg har tenkt å lese i jula. Den første blir The snows of Kilimanjaro. Jeg leste en del Hemingway som tenåring og var begeistret for det, men jeg har ikke lest det som voksen. Ble nysgjerrig på det igjen nå etter å ha sett dokumentarserien om Ernest Hemingway på NRK i høst.

Kjell Marius Mathisen – Stiftelsen Lillehammer museum

Ernest Hemingway – The snows of Kilimanjaro

Etter manges mening er det nettopp i novellen Ernest Hemingway når høyest. Hans berømte stil – i sin usentimentale knapphet så full av dirrende følsomhet og bunden varme – er som skapt for den korte, pregnante fortellingen, der det står like mye mellom linjene som på dem. Derfor opplever man at selv den minste av disse historiene rommer mer stoff enn mang en roman.

Omtale ved forlaget. Vi har mye av Hemingway på papir som du kan låne av oss her, men det finnes også mang en ebok i Bookbites!


Boka jeg skal lese i romjula er 304 dager av Simon Stranger. Den handler blant annet om Nicholas som sliter med PTSD etter å ha deltatt i krigshandlinger i Afghanistan. Han var nær ved å ta livet sitt, men kom på at noen måtte ta seg av Bulljo, hunden hans. Han ringte moren sin for å spørre om hun kunne passe han, men det ble i stedet en lang prat. Sammen lagde de en annerledes selvmordspakt – at Nicholas holder ut en jul til og den kommer om 304 dager.

Elisabeth – Lillehammer bibliotek

Simon Stranger – 304 dager

Romanen 304 dager består av 304 fragmenter som forteller to historier som viser hvordan livene våre er og har vært vevd sammen i årtusener. Den ene fortellingen handler om soldaten Nicholas som dro til Afghanistan med håp om å bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Nå er han tilbake fra krigen, og den har satt dype spor i ham. Det er mars 2015, det er 304 dager igjen til jul, og Nicholas har tenkt å ta livet sitt i skogen bak huset. Men han klarer ikke å gjennomføre planen før han har tatt avskjed med familien, og moren overtaler ham til å utsette selvmordet og bli med på julefeiringen. Den andre fortellingen handler om afghanske Arman som bare var tre år gammel da Sovjet invaderte Afghanistan. Han blir som voksen med i Taliban for å bekjempe dem som invaderer landet. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les denne og andre bøker av Stranger som ebok i Bookbites!


Boken omhandler forfatterens undercoveraksjon i noen av Storbritannias mest utmattede jobber. Felles for disse stillingene er en stor grad av usikkerhet og uforutsigbarhet, manglende rettigheter og en konstant kamp for å tjene nok til livets opphold. Men selv om den tar utgangspunktet i britisk historie og politikk, er utviklingen innen økonomi, arbeidsmarked, -liv og -rettigheter relevant også langt utenfor Storbritannias grenser. Boken stiller viktige og betimelige spørsmål om hvilket samfunn vi er i ferd med å bli og hvilket framtidig arbeidsmarked vi går i møte, i det stadig flere arbeidere erstattes av maskiner, mange lever under konstant økonomisk usikkerhet og kravet om økt effektivitet og produktivitet eskalerer

Hilde Granum – Lillehammer UNESCO litteraturby-koordinator

James Bloodworth; oversatt av Rune R. Moen – Innleid og underbetalt

James Bloodworth gikk undercover i noen av Storbritannias dårligst betalte og mest krevende jobber. I denne boken beskriver han livet som løsarbeider på et Amazon-lager, som «selvstendig næringsdrivende» Über-sjåfør, som telefonselger og som vernepleier på nulltimers-kontrakt. Hverdagen er så tung at junk food og alkohol er alt han orker til kvelds. Pengene strekker så vidt til. Men Bloodworth trekker også lange linjer, tilbake til Thatchers tid som statsminister, og startskuddet for den villede, politiske angrepet på fagforeninger, rettigheter for lønnsmottagere og arbeiderklassen. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!


Denne har jeg gledet meg til LENGE. Derfor gir jeg den til meg selv som julepresang.
Den legendariske meksikanske forfatteren Elena Poniatowska skrev denne boka i 1969, og nå – over femti år senere – tar det lille, kvalitetsbevisste forlaget Fanfare ansvar og gir den ut på norsk. Og når oversetteren heter Signe Prøis er boka garantert også god på norsk.

Cathrine – Lillehammer bibliotek

Det ser ut til å bli tid til lesing denne jula også, og jeg gleder meg også til å lese: Mordet på Henrik Ibsen av Erlend O. Nødtvedt, Jordverv av Simen Hagerup, Hesteguttene av Johan Ehn (oversatt av Morten Hansen) og Naboplanter av Sofie Isager Dahl (gjendiktet av Tora Sanden Døskeland).

Elena Poniatowska; oversatt av Signe Prøis – Denne er for deg, Jesusa!

Denne er for deg, Jesusa! er en roman basert på livet til en hardbarket arbeiderklassekvinne som levde gjennom flere vendepunkter i Mexicos historie. Oppdratt på den fattige landsbygda i Oaxaca tidlig på nittenhundretallet, er Jesusa en stri og umedgjørlig guttejente som liker å slåss. Alt en kvinne ikke skal være. Femten år gammel blir hun dratt inn i den meksikanske revolusjonen, og giftet bort til en voldelig offiser. Når ektemannen blir drept tre år senere, drar Jesusa til Mexico by, hvor hun tar ulike jobber – hushjelp, fabrikkarbeider – for å forsørge seg selv. Hun avviser det moderne livet, kommer på kant med loven og finner trøst i sin egen eksentriske religion. Fordi det ikke var mulig å spille inn kvinnen bak hovedpersonen på bånd, noterte forfatter Elena Poniatowska historien hennes for hånd. Selv om boka utkom i Mexico allerede i 1969, er det fremdeles så man kan høre stemmen på papiret. Resultatet er et mesterverk i den dokumentariske skjønnlitteraturen.»

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!


Jeg gleder meg til å lese Stargate av Ingvild H. Rishøi, en julefortelling om Ronja, storesøsteren Melissa og faren. De bor på Tøyen, faren har mistet enda en jobb og nå må Ronja og Melissa skaffe seg jobber for å tjene penger til jul. Jeg har et håp om at selv om fortellingen er trist, så vil den også gi meg mye glede!

Henriette – Lillehammer bibliotek

Jeg gleder meg også til å lese Julegrisen av J. K. Rowling, den har jeg ventet lenge på! ! En julefortelling om Jack og hans kosegris Gisse Gris. GG har alltidvært der for han, men så forsvinner han plutselig en julekveld. Jack og julegrisen legger ut på en eventyrlig reise og de får hjelp av både en snakkende matboks, og et modig kompass!

Jeg har også gleda meg veldig til Cybjørg, av Ida Therese Klungland. Cybjørg er halvt menneske, halvt maskin og i matboksen har hun både batterier og brødskiver!

Ingvild H. Rishøi – Stargate: en julefortelling

«Jeg kalte deg ikke Ronja for at du skulle vokse opp på Tøyen», sier Ronjas far. Men det er Tøyen de bor på, Ronja, faren og storesøsteren Melissa. Det nærmer seg jul. Faren har mistet enda en jobb. Derfor må Melissa ut og lempe juletrær, Ronja må selge kranser og nek, faren må på puben Stargate, og desember handler om våte votter, provisjon og øl. Men også om tre vise menn, en stjerne og en skog. Stargate er en julefortelling for vår tid: magisk realisme i et juletreutsalg på Tøyen.

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, eller les den som ebok i Bookbites!


Jeg skal lese Eit anna blikk av Erlend Skjetne. Jeg likte veldig godt debutromanen hans, Kleda er gjennomvåte, og er veldig spent på den siste boka hans, som for øvrig fikk Brageprisen for beste barne- og ungdomsbok.

Håvard Nervik – Den kulturelle skolesekken, Innlandet fylkeskommune

Erlend Skjetne – Eit anna blikk

Ein roman med handling frå eit flyktningmottak i Nord-Noreg. Her bur atten afghanske gutar. Anwar er opptatt av bøker og språk. Walid er ein opprørsk sjarmør og ein glimrande fotballspelar. Om vennskap, kvardag på eit flyktningmottak, og korleis det er å leve med ein så uviss framtid.

Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses som ebok i Bookbites!


I jula skal jeg lese Shuggie Bain: Skotsk sosialrealisme om «white trash» i Storbritannia. Boka skal ha et billedsterkt språk og sterke portretter av enkeltmenneskene i fortelling.

Håper også jeg rekker å lese Paradis av Abdulrazak Gurnah. Årets nobelprisvinner som også kommer til Lillehammer i mai. Fortellingen foregår 100 år tilbake i tid i det østlige Afrika, hvor stammekulturer, arabiske og indiske handelsfolk og vestlige imperialister kjemper om herredømmet – alt fortalt gjennom Yusufs øyne.

Birgithe – Lillehammer bibliotek

Douglas Stuart; oversatt av Hilde Stubhaug – Shuggie Bain

Hugh «Shuggie» Bain er en elskverdig ung gutt som gjør sitt beste for å leve et normalt liv i Thatcher-æraens Glasgow. Shuggie bor i en kommunal bolig med moren og søsknene sine. Moren Agnes er Shuggies helt og store glede, men hun er på vei ned en farlig sti. Hun drømmer om et hus med en egen dør mens hun blar gjennom kataloger og bestiller hva som helst som kan lyse opp den grå hverdagen, og mye av trygdepengene, det eneste de har å leve av, går med til øl som hun gjemmer i håndvesker og tekopper. Hun bevarer stoltheten ved å ta vare på utseendet sitt, og sminken og de perlehvite falske tennene gir et inntrykk av en glamorøs og elegant dame. Men bak fasaden er alt på vei nedover. Shuggie gjør sitt beste for å passe inn, men alle har bestemt seg for at en gutt som ham bare er trøbbel. Agnes støtter ham så godt hun kan, men hun er i ferd med å ødelegge alle rundt seg, inkludert sin elskede Shuggie.

Omtale ved forlaget. Papirboka kan lånes hos oss her, eller leses som ebok i Bookbites!


I jula skal jeg lese Høst, som er første bok i Ali Smiths årstidskvartett. Dette er en bok som har stått på leselista mi lenge, og nå som det har blitt kjent at Smith kommer til Norsk Litteraturfestival i mai, har den blitt flyttet til toppen av lista. Jeg har bare lest et par kapitler så langt, men hvis boka fortsetter som den begynner, følger nok de andre bøkene i kvartetten ganske raskt etter.

Mia Christine Granum – Norsk litteraturfestival

Ali Smith; oversatt av Merete Alfsen – Høst

Elisabeth, som er født i 1984, har blikket rettet mot fremtiden. Storbritannia ligger i ruiner, kjærligheten har vunnet, kjærligheten har tapt. Håpet går hånd i hånd med håpløsheten. Årstidene går sin gang, som alltid. Heldigvis finnes kunsten og litteraturen.

Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses som ebok i Bookbites!


I jula skal jeg prøve å lese Ulvene i evighetens skog, en mastodont av en bok. Fordi jeg anmeldte Morgenstjernen for Vinduet, og var ganske ambivalent til denne «nye begynnelsen» i Knausgårds forfatterskap, har jeg vært spent på om jeg kommer til å like retningen han nå har tatt fortellingen i. Knausgård er alltid frustrerende, men det er deilig at han tenker så stort, og på sitt beste er han jo også mer enn verdt innsatsen, synes jeg. Tid til å lese tjukke bøker bare fordi man har lyst er utvilsomt det aller beste med romjula!

Marius Emanuelsen – Nansenskolen

Karl Ove Knausgård – Ulvene fra evighetens skog

«Ulvene fra evighetens skog» åpner i 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. En natt drømmer han om sin døde far. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han begynner å undersøke det som ligger igjen etter faren. Sporene leder til Sovjetunionen. Romanens andre del foregår i Russland i vår tid. Vi møter biologen Alevtina som en helg drar til Samara sammen med sin sønn for å feire farens åttiårsdag. Som ung stilte Alevtina de helt store spørsmålene, som hvor livet kommer fra og hva det egentlig er. Disse dagene har hun mer enn nok med sitt eget liv – forholdet til sønnen, og til faren, som hun alltid har vært nært knyttet til. Vi møter også hennes venninne Vasilisa, en poet som skriver en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på evig liv. «Ulvene fra evighetens skog» er en suggestiv og dypt engasjerende roman som utvider utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen som ble beskrevet i Karl Ove Knausgårds forrige roman, «Morgenstjernen».

Omtale ved forlaget. Boka kan lånes som papirbok hos oss, eller les denne og flere andre bøker av Knausgård som ebok i Bookbites!


De tre dagene 17.-19. januar er datoene for den egentlige jula 2021/2022, så da tenker jeg det passer å hente fram en klassiker fra magasinet, skrivi av en av våre folklorister, Lily Weiser-Aal.

Vegard – Lillehammer bibliotek

Lily Weiser-Aall- Julenissen og julegeita i Norge

Noen steder kom skikken med julenissen samtidig som juletreet, men i de fleste tilfeller kom den først inn etter 1900, til dels etter første verdenskrig, og for alvor på 40-tallet. Julebukken, og fremfor alt jolegjeiti var det mye tale om før jol og i joli.
Om du vil vite mer om julenissen og julegeita, kan boka kan lånes som papirbok hos oss, eller leses digitalt hos Nasjonalbiblioteket!


Vi ønsker dere alle sammen en riktig god (lese)jul!

Les mer →

Hva betyr budsjettkuttet for deg?

Skrivi av Tema, Tjenester

Lillehammer kommunes budsjettdokumenter er tilgjengelig her.

Hva bruker biblioteket penger på?

Våre midler går til alle bøkene, filmene, lydbøkene, arrangementene, tidsskriftene og avisene som fyller biblioteket vårt, leie av huset og lønn til de 9 årsverkene som gjør alt dette tilgjengelig for dere.

Hva kutter vi?

Lillehammer bibliotek må redusere 10% stilling og kutte i innkjøp av bøker, tidsskrift og andre medier. Vi på biblioteket har i 2021 jobbet hardt for å redusere i småkostnader for å verne som mediebudsjettet så godt som mulig, men kuttet var likevel dessverre ikke til å unngå.

Hva betyr det for deg?

Som låner og besøkende av Lillehammer bibliotek vil du merke budsjettkuttet på følgende måte:

  • Det vil bli kjøpt inn færre titler innen skjønnlitteratur, poesi og sakprosa til samlingen vår i voksenavdelingen.
  • Det vil bli lengre ventelister.
  • Vi halverer antallet tidsskrift og aviser.

Hva betyr det for bibliotekets arbeid?

Lillehammer bibliotek har som satsingsområde å være møteplassen for inspirasjon og samtale. Målet vårt er at innbyggerne skal oppleve biblioteket som hjertet for engasjement, energi og begeistring.

Biblioteket et av de viktigste og mest effektive verktøyene vi har i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og digitale skiller. Vi er god samfunnsøkonomi, fellesskap, folkehelse, integrering, demokrati og lik mulighet til å delta i den offentlige samtalen.

Vi sikrer alle Lillehammers borgere fri og lik tilgang til informasjon, kunnskap, forskning, samtaler, debatter, møter og litteratur. Vi sikrer fri og lik tilgang til et sted å være, treffes, inspireres og utfordres, og vi gir innbyggere lik mulighet til å holde seg oppdatert og engasjert, nysgjerrig og reflektert.

Det skal vi fortsette å jobbe for.

Les mer →

Hva leser du, Simen Sætre?

Skrivi av Lesetips, Voksne

Forfatter og journalist Simen Sætre vokste opp på Brøttum, langt fra havet, men denne høsten har han virkelig tatt kyst-Norge med storm. Sammen med medforfatter Kjetil Østli har han nemlig skrevet boka Den nye fisken. Om temmingen av laksen og alt det forunderlige som fulgte, og den har fått knallgode anmeldelser og blitt en av høstens mestselgende sakprosabøker. Boka skaper både begeistring og debatt, men det viktigste er at den også får oppdrettsforkjempere og -kritikere til å møtes i lokalsamfunn som har vært preget av taushet og steile fronter på grunn av «den nye fisken».

De siste par månedene har Simen Sætre reist på en omfattende bokturné langs hele kysten. Tirsdag 30. november ankrer han opp ved Mjøsas venstre bredd og kommer sammen med Kjetil Østli hit til Lillehammer bibliotek og litteraturhus for å snakke med Astrid Sverresdotter Dypvik på Prosalong: Den nye fisken. Les mer om arrangementet her.

For å bli litt bedre kjent med forfatteren Simen Sætre, ville vi finne ut hva han liker å lese og hvilke bøker som har inspirert ham gjennom forfatterlivet – og særlig i arbeidet med Den nye fisken.

  • Tre bøker som gjorde deg til en leser:

Av Sportsboken leste jeg alle årganger fra 1972 til 1985. Kjell Aukrust – Simen bonden og bror min, og Gummi-Tarzan av Ole Lund Kirkegaard. Jeg bar store bunker ut av Brøttum bibliotek.

  • Tre bøker som inspirerte deg til å begynne å skrive:

Ernest Hemingway, samlede noveller.

Sune Jonsson, Byn med det blå huset (folkelivsskildring med tekst og bilder fra Sverige utgitt i 1972).

Litt senere, bøkene til Ryszard Kapuscinski.

  • Tre bøker du vil ha med deg på en øde øy:

Her tror jeg det må være noen store historieverk. For eksempel Hviskerne av Orlando Figes eller The Power Broker av Robert Caro. Kanskje kunne jeg endelig kommet gjennom Witold Gombrowicz–samlingen.

  • Tre bøker som har vært viktige i arbeidet med Den nye fisken:

En viktig inspirasjon tidlig i prosessen, var Kjersti Sandviks, Under overflaten. Boka hadde kanskje ikke blitt til, uten den. Senere har vi vært inspirert av slike bøker som Elizabeth Kolbert, Den sjette utryddelsen og Rachel Carson, Den tause våren.

  • Tre bøker alle burde ønske seg til jul i år (i tillegg til Den nye fisken så klart):

Fitzcarraldo editions har en essayserie, alle bøkene der er verdt å lese. Alt av Annie Ernaux, Janet Malcolm, Joan Didion og Vivian Gornick bør man ønske seg. Også Pelikanen forlag sine utgivelser er spennende å følge.


Simen Sætre er fra Brøttum og er bosatt i Oslo. Han er forfatter med bakgrunn som journalist i blant annet Morgenbladet og Aftenposten. Han har skrevet flere kritikerroste sakprosabøker, blitt tildelt Vis-prisen for god forskningsjournalistikk sammen med Kjetil Østli, og blitt nominert til Brageprisen for boka Hugo. Denne høsten er han aktuell med boka Den nye fisken, skrevet sammen med forfatter Kjetil Østli som på sin side vant Brageprisen for Politi og røver (2009).

Lån Simen Sætres bøker på biblioteket.

Les mer →

En kjærlighetserklæring til pappa

Skrivi av Lesetips, Voksne

Runesteinene begynte å dukke opp i Skandinavia utpå 300-tallet. De var med høy sannsynlighet inspirert av Romerrikets høyreiste steiner, og ble reist til minne om en død. De ble ikke nødvendigvis plassert ved graven, heller der hvor de var mest synlig, og ble slik monumentale vitnesbyrd over den som hadde mistet livet.

Runesteien over her, står på Eplehaugen, nedenfor en hytte på Nordmøre. Men det som er spesielt med nettopp denne, er at den ble reist i 2011. Innskriften er inspirert av en høvding fra 1100-tallet, og lyder slik:

Terje, som var gift med Marit, lot reise denne stein til minne om seg selv mens han ennå levde. De eide alene hele Eplehaugen. Og billedsteinen hedrer dem. Erik den røde ristet.

Terje Spurkland var en svært fremragende og høyt anerkjent runolog. I 40 år forsket han på runer, et fag han ikke bare var svært dyktig i, men som han også lærte bort med en lidenskap og iver av de sjeldne. I desember 2017 fikk han påvist en ondartet svulst i høyre frontallapp i hjernen. Det går ganske nøyaktig ett år før den tar livet hans. De siste par årene før han døde, jobbet han med manuset til en bok som skulle åpne opp runologien og runene til folk flest. Som skulle vise at norske viking -og middelalderkonger var mer enn de blodtørstige erobrerne vi gjerne kjenner dem som. Rett og slett en bok som skulle tenne et lys over den perioden vi kjenner som den mørke middelalderen, og som skulle fortelle en hittil ganske ukjent historie om Norge som en språklig stormakt.

Da Terje Spurkland får diagnosen, blir dette manuset og ferdigstillelsen av det, et overlevelsesprosjekt sammen med datteren Marte Spurkland. Noe de kan holde fast i gjennom kampen som nå venter. Noe de kunne gjøre sammen, noe som lyste opp i mørket som gjorde det så vanskelig å se noe annet enn nettopp mørket. Planen var at de skulle fullføre dette sammen, og at Terje Spurkland skulle være her da boka kom ut. Slik sett, kom denne boken for sent, for Marte måtte fullføre boken uten sin pappa.

Pappas runer byr på mengder av runehistorie og kunnskap, men en fagbok i runologi er det ikke. Mer, så er den en fortelling om hvordan vi ble et skrivende folk, om hvordan vi brukte våre første skrifttegn, og om hvordan runene og latinskriften har levd side om side.

At vi var en toskriftskultur, var helt nytt for meg. Som mange andre, delte jeg den rådende oppfatning om at runeskriften gradvis døde ut i kjølevannet av kristendommen og med ankomsten av det latinske alfabetet. Men, i juli 1955 stod Bryggen i Bergen i full fyr, og flammene slukte fire bygninger fra 1200-tallet. Arkeologer begynte å grave i askehaugen som lå igjen, og de finner hele 600 runepinner som kunne fortelle at den nesten antatt utdødde runeskriften levde i beste velgående i Bergen på 1200-tallet! Det skulle faktisk vise seg, at runene og latinskriften levde sammen og beriket hverandre til et godt stykke ut på 1400-tallet.

Innskriftene forteller om runeristere som mestret både runer og det latinske alfabetet, og som brukte ulik skrift til ulike skriftsituasjoner. Latinskriften ble gjerne brukt til bønner, paragrafer og høyverdig litteratur, og runene til kortere beskjeder, signaturer, selvskryt, følelsesutbrudd og baksnakking. Ut fra runepinnene, kan vi få et bilde av hvordan det jevne middelaldermennesket hadde det med seg selv, med hverandre, de høyere makter og i kjønnslivet. På Bryggen i Bergen ble det for eksempel funnet en runepinne med denne innskriften:

Jeg elsker den mannens kone så høyt at ilden tykkes meg kald! Og jeg er den kvinnens elsker.

Noe egnet seg rett og slett bedre på pinne enn på pergament. Som Terje Spurkland sa til sine studenter; du slakter ikke en kalv for å fortelle at du begjærer en annen manns hustru.

Runene gir oss altså egne innblikk i liv levd for over tusen år tilbake. Men, de kan også fortelle om langt større begivenheter. Kulisteinen på Smøla, var Terje Spurkland sin favoritt blant de norske vikingtidssteinene. Den omtales faktisk også som Norges dåpsattest. Steinen hadde lidd den vanskjebne å bli nedgradert til bygningsmateriale, en for øvrig ingen uvanlig skjebne – og ikke rett så sjeldent dukker det opp runesteiner i potetkjellere eller annen bygningsmasse. Kulisteinen tjente som støttestein under en låvebro på Kuløya, men da den ble avdekket kunne vi lese Tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge. Det er første gang navnet og identiteten Norge opptrer i et norsk dokument, dessuten er det også første gang ordet kristendom opptrer i skriftlig form på norsk.

I tillegg til alt dette, så er Kulisteinen et tidsvitne på når Norge ble kristent. Det er mange detaljer inne i bildet her, som jeg ikke tar på meg å gjengi (les om det i boka!) men essensen, er at det har vært årstallet 995 som har blitt regnet som den Norske kirkes fødselsdag, men ifølge Kulisteinen ble den norske statskirke etablert først i 1022!

Men, denne boka handler også om en språkforsker som mister språket sitt, om en hustru som mister sin kjære ektefelle, og om en datter som mister pappaen sin. Den rommer en enorm lidelse og sorg, men enda mer kjærlighet. Den rommer Terje Spurklands kjærlighet til runene og flokken sin og livet, og ikke minst rommer den en datters kjærlighet til sin pappa og hvordan denne kjærligheten forvandler henne til en snerrende løvedatter som går inn i kampen mot svulsten sammen med pappaen sin. Hun blir pappas kriger.

Det er en veldig sterk, givende og merkelig leseopplevelse, for i det ene øyeblikket flommer tårene, for som datter kan jeg ikke en gang forestille meg sorgen, desperasjonen og fortvilelsen som slår ned da du skjønner at du skal miste pappaen din. I neste øyeblikk løsner derimot latteren, vekket av de treffende og kjærlige beskrivelsene av, og historiene om en pappa som ikke er helt A4. Og plutselig så sitter du bøyd over disse runene som Terje Spurkland brente så for å dele kunnskapen og historien om, og prøver etter beste evne å tyde og uttale dem.

Det er en nydelig bok, til en pappa, og om en pappa og hans livsverk. Det er en kjærlighetserklæring som uforglemmeliggjør Terje Spurklands arbeid og lidenskap. I boka skriver Marte Spurkland om tidligere elever av faren, som har fortalt henne hvordan de alltid kommer til å huske ham, og etter å ha lest denne boka så kommer aldri jeg til å glemme ham heller. Dette er virkelig en av de beste, fineste, varmeste og mest treffende bøkene jeg har lest, og jeg kan ikke få anbefalt den varmt nok.

Denne teksten er basert på en anbefaling fra Bok for dagen 12. mars. 2021.

Les mer →

Ord på overtid, for ytringsfrihet

Skrivi av Aktiviteter

Den ytringsfriheten som vi tar for gitt hos oss har helt andre vilkår i Afghanistan. Situasjonen til journalister, forfattere, redaktører og andre medieansatte er prekær. Det er også stor bekymring om situasjonen til kvinnelige ytrere i landet etter Talibans overtakelse.

Foto: Narih Lee (Wikimedia Commons)

ICORN og Norske Pen jobber hver på sine måter med å beskytte forfattere, journalister, kunstnere og andre meningsytrere, og norske bibliotek jobber hver eneste dag for ytringsfrihet og for gode vilkår for det frie ord. Bibliotekene kjøper inn akkurat de bøkene de vil og vi arrangerer debatter med mål om å være en møteplass for inspirasjon, samtale og medskaping, og være en tydelig stemme som våger å sette dagsorden, formidle historien og peke framover på samfunnet som vi skal skape sammen. Hos oss er alle velkomne. Absolutt alle!

Lillehammer har vært en friby for forfulgte forfattere i 13 år. Byen og biblioteket har tatt på seg seg et særlig ansvar i kampen for ytringsfriheten, og gitt en trygg havn til en rekke personer som har vært truet på livet på grunn av ordene sine. Sammen med resten av biblioteknorge ser vi med dyp uro på situasjonen i Afghanistan og er urolige for vilkårene for frie ytrere i landet. Vi støtter derfor kampanjen Ord på overtid, som gir fire ukers bokerstatning til ICORN og Norske Pen sine nødfond. En bok som skulle vært levert, er på en måte ord på overtid, og nå kan disse bedre vilkårene for det frie ord i Afghanistan.

ICORN om krisen i Afghanistan
Norske Pen om krisen i Afghanistan

Kontaktpersoner for kampanjen:

  • Siri Tidemann Nåslund, Biblioteksjef Asker bibliotek
  • Anne Torill Stensberg, Bibliotek- og kulturhussjef, Sølvberget

Disse bibliotekene er med:

  • Tromsø bibliotek
  • Haugesund bibliotek
  • Asker bibliotek
  • Deichman bibliotek Oslo
  • Sølvberget, Stavanger bibliotek og kulturhus
  • Skien bibliotek
  • Sarpsborg bibliotek
  • Sandefjord bibliotek
  • Tønsberg bibliotek
  • Sandnes bibliotek
  • Lillehammer bibliotek
  • Bamble bibliotek og litteraturhus
  • Sola folkebibliotek
  • Klepp bibliotek
  • Time bibliotek
  • Porsgrunn bibliotek Harstad bibliotek
Les mer →

Aldri glem

Skrivi av Lesetips, Tema

Det har gått ti år siden terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya rystet Norge, og endret oss for alltid. Vi skulle aldri glemme, ble det lovet, men når rosetoget stilnet, rettsaken var over og mediedekningen avtok, hva ble gjort for å sørge for at 22. juli aldri skal skje igjen?

Forsidefoto: Vegard Grøtt / Scanpix

Overlevende, etterlatte og berørte mener Norge har snakket for lite om hvorfor 22. juli skjedde, og hvordan ny høyreekstrem vold kan forhindres i fremtiden. Utøya-overlevende Helén Ingrid Andreassen og Sofie Rosten Løvdahl skrev nylig i en kronikk at det eneste de ønsker er at alle tørr å ta de små og store samtalene. At vi alle kan bidra til aldri mer 22. juli, om vi er villige til å diskutere hvordan det kunne skje.

Å lese bøker, og lytte til historiene om og fra 22. juli, er en måte å ta del i denne samtalen på, og vi har bøker som passer for lesere og lyttere av alle aldre. Her har vi trukket frem et lite utvalg av våre anbefalte bøker, og i denne listen i katalogen vår finner du enda flere.

Vidar Kvalshaug – Det var en gang en sommer : historien om 22.juli og tiden etterpå – fortalt for barn

22. juli 2011 er sommerdagen som endret det norske samfunnet for alltid, og hvordan vi i ettertid snakker og tenker om denne dagen i årene etterpå. De fleste barn i Norge kjente ikke noen av dem som var på Utøya, mistet ikke et søsken, slektning eller venn. Likevel ble vi alle veldig berørte. Dette er en handling som det vil bli snakket om og bli minnet om så lenge vi lever. Men det er ikke lett å vite hvor mye man skal si og hvordan man skal si det, ei heller å vite hva man skal svare når noen sprø: Kommer han noen gang ut fra fengselet? Denne boka summerer opp og peker fremover. Faktabok for mellom-/ungdomstrinnet.

Omtale fra forlaget. Lån boka hos oss her, eller les den i Bookbites.

Nora Dåsnes – Ubesvart anrop

Rebecca og Fariba begynner på videregående høsten 2011, en knapp måned etter 22. juli. Fariba melder seg inn i AUF. Rebecca kjente ingen av dem som døde. Hun prøver å være en av de som tar hverdagen tilbake ved hjelp av revy, fester, venner og skole og Daniel med det krøllete håret. Men Rebecca tenker likevel hele tiden på det som skjedde. En fortelling om å lete etter mening, om sorg, angst og utenforskap – og om hvor viktig det er å nå ut til hverandre selv om det kan være vanskelig. Grafisk roman for ungdomstrinnet. 

Omtale fra forlaget. Du kan låne boka av oss her.

Prableen Kaur – Jeg er Prableen

Prableen Kaur overlevde massakren på Utøya ved å spille død. I denne boken tar hun oss med tilbake til barndommen, til landsmøtekorridorene i Arbeiderpartiet og på innsiden av AUF. Hun skriver blant annet nært og utleverende om en skoletid preget av mobbing, depresjoner og alvorlig sykdom i familien. Men dette er også en bok om religion, om politisk oppvåkning, om partikamerater, om å være AUF-er, sikh og nordmann. Som nestleder i Oslo AUF måtte Prableen ringe og formidle dødsbudskapet til de etterlatte. Boken gir svar på hvor hun hentet styrken fra.

Omtale fra forlaget. Du kan låne boka av oss her.

Mariangela Cacace Di Fiore & Cathrine Tønnes Lie – Søstre : min historie etter Utøya

Søstrene Cathrine og Elisabeth drar til Utøya sommeren 2011. Det er vennskap, samhold og fremtidsdrømmer, og alt starter så fint. 22. juli skjer det utenkelige, og bare 17 år gamle Cathrine kommer hjem igjen. Dette er hennes historie om tiden før, under og etter hendelsene som endret alt for både Cathrine og hele Norge. En historie om å gå fra å være en overlevende til å leve igjen, om sorg, håp og en ny fremtid. Sakprosa for ungdomstrinnet.

Omtale fra forlaget. Du kan låne boka av oss her, eller lese den i Bookbites.

Thomas J. R. Marthinsen; illustrert av Els Cools – La oss snakke om 22. juli : en sakprosabok for barn

22. juli 2011 mistet åtte mennesker livet da en bombe ble sprengt i Regjeringskvartalet i Oslo. Senere samme dag ble 69 ungdommer skutt og drept på AUFs sommerleir på Utøya. Han som sto bak ugjerningene sitter i fengsel. Hva som egentlig skjedde og hvordan det hele henger sammen blir her forklart for dem som var for unge på den tida til å skjønne hva som hendte. Mange barn har en del spørsmål som de aldri har fått ordentlig svar på om denne hendelsen. Her har forfatteren samlet spørsmål fra hundrevis av elever fra forskjellige skoler. Svarene gis av mennesker som svarer ordentlige og grundig på dem. Blant dem som svarer på spørsmålene er ei som ble skutt og overlevde, politifolkene som var på jobb da bomba smalt, eksperter om det som foregår på nettet, politiets beredskapstropp som ble sendt til Utøya – med flere, samt at statsminister Erna Solberg svarer så ærlig hun kan på hvor trygt Norge er i dag. Sakprosa for mellomtrinnet.

Omtale fra forlaget. Du kan låne boka av oss her.

Kristopher Schau – Rettsnotater 22. juli-rettssaken, Oslo tinghus 2012

Under hele rettssaken mot Anders Behring Breivik var Kristopher Schau til stede for å skrive artikler for Morgenbladet. Han skrev ned sine tanker og følelser i møte med attentatmannen, etterlatte og andre berørte som befant seg i rettslokalene. Denne boken inneholder alle artiklene som sto i Morgenbladet fra 22. juli-rettssaken, i tillegg til en upublisert artikkel og kommentarer.

Omtale fra forlaget. Du kan låne boka av oss her.

Åsne Seierstad – En av oss : en fortelling om Norge

Det var ikke en fremmed terroristgruppe som sto bak det største angrepet på Norge i fredstid, men en ung mann fra Oslo. Siden 22.juli 2011 har Norge prøvd å forstå hva som drev massedrapsmannen. Gjennom et unikt kildemateriale har Åsne Seierstad funnet en gutt og en mann som i mange år strevde med å finne sin plass innenfor samfunnets rammer, men som endte med å bryte dem på det mest brutale vis. Dette er også en fortelling om dem som ble berørt. To søstre fra Nesodden som gledet seg til AUFs sommerleir på Utøya, årets høydepunkt. Og en guttegjeng fra Troms som dro sørover med samme mål. Bare noen av dem returnerte. Den prisbelønnede forfatteren Åsne Seierstad har tidligere rapportert fra krigssoner ute i verden. 22. juli 2011 skjedde dramatikken i hennes eget land. Dette er den første boken hun skriver om Norge.

Omtale fra forlaget. Du kan låne boka av oss her.

Snorre Valen – Utøyakortet

I denne boken tar Snorre Valen et personlig og politisk oppgjør med det han oppfatter som det offentlige Norges vanskeligheter med å behandle konsekvensene av 22. juli 2011. Valen ser på debattklimaet i kjølvannet av terroren. Han påpeker hvordan AUF ble møtt med avvisning når de forsøkte å innlede politiske samtaler. Boken ser også på det som oppfattes som en kritikkløs innstilling i samtiden til tankegodset som fremmes fra ytre høyre.

Omtale fra forlaget. Du kan bestille boka av oss her.

Erika Fatland – Året uten sommer

De berørte av terroren den 22. juli kom fra hele Norge. Erika Fatland har reist fra Longyearbyen i nord til Mandal i sør for å møte overlevende, berørte og etterlatte. Hun lar dem fortelle om sine opplevelser den 22. juli og tegner det større bildet av et fredelig land som brått stod overfor sin største nasjonale krise og tragedie etter 2. verdenskrig. I tillegg utvider Fatland perspektivet ved å se hendelsen i sammenheng med lignende tragedier internasjonalt. Boka tar oss med til Oklahoma og San Francisco i USA, Beslan i Kaukasus, Winnenden i Sør-Tyskland og Valletta på Malta. Gjennom samtaler med så vel etterforskere som politiske ekstremister føres vi inn i det mentale landskapet der gjerningsmenn av typen «ensomme ulver» holder til. 

Omtale fra forlaget. Du kan låne boka av oss her.

Ta samtalen. Aldri glem. La det aldri skje igjen.

 

Les mer →

Våre sommerbokanbefalinger

Skrivi av Lesetips, Voksne

Er du fremdeles i beit for sommerlektyren? Fortvil ikke, vi har nok av anbefalinger å by på for enhver smak! Hos oss finner du bøkene som passer både til de lyse sommerkveldene, regnværsdagene, ferieturen og til de små pausene i hverdagen – uansett hvor du er!

Lillehammer biblioteks ansatte deler velvillig sine anbefalinger, og om du ikke rekker innom oss før du reiser på ferie, så husk at om du har nasjonalt lånekort kan du låne på alle Norges bibliotek, og Bookbites er tilgjengelig fra akkurat der du er, akkurat når du vil.

God lesesommer!

Med denne får du tatt turen innom mang en by, men også en historie om kjærlighetssorg, hvordan reiser rommer både flukt og tilegnelse, og om den brutale sannheten det er at ansvaret for egen lykke er nettopp ditt alene.

Camilla

Therese Aasvik – Byer uten deg

Ved romanens begynnelse følger leseren Astrid, som er på reise fra Oslo til Stockholm. Hun er gatekunstner, og hun har fått i oppdrag å gjøre en stor vegg på Grønland i Oslo. Nå håper hun å finne sitt neste motiv i gatene dit hun skal reise. Men er det bare derfor hun drar? Dette er en roman om kjærlighet som gikk tapt, om gatekunst og om å ta ansvar for sitt eget liv. 

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, men også lese denne og flere andre titler av Aasvik i Bookbites!

Skarp, frekk og humoristisk om ungdomstid, litteratur, affærer, drømmer, forhåpninger til livet og smakebiter på det du aldri kan få. Den hadde sikkert gjort seg best på ferie i en luksusvilla i Étables, men den vil garantert løfte en norsk lesesommer også!

Camilla

Sally Rooney; oversatt av Tiril Broch Aakre – Samtaler med venner

Frances bor i Dublin, hvor hun studerer og har praksisplass hos en litterær agent. Hun tilbringer mye tid sammen med sin nære venninne og forhenværende kjæreste, den vakre og selvsentrerte Bobbi. En kveld møter de fotografen Melissa og mannen hennes, Nick. Frances trekkes mot sin vilje mot paret, som er langt eldre enn henne, og det som begynner med en liten flørt med Nick, utvikler seg raskt til et forhold. Det blir starten på et intrikat spill med kjærlighetsforbindelser som utfolder seg mellom de fire involverte. Skiftende lojalitet og kompliserte følelser gjør at vennskapet mellom Frances og Bobbi etter hvert slår sprekker. Samtaler med venner er en roman om klasse, politikk, vennskap, sex, kjærlighet og sjalusi.

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, men også lese både denne og Alle andre i Bookbites!

En soleklar ny favoritt i bokhylla! Jeg-personen har det egentlig helt fint, mangler en noe en ikke savner så mangler en jo egentlig ingenting. Så begynner hun å treffe menn. Treffsikkert og ømt om kjærlighet i Tindertid.

Camilla

Kari Anne Bye – Eg et før eg kjem

Dette er ei diktsamling om ei jente som eigentleg har det heilt fint – heilt til ho begynner å treffe menn. Ho lagar seg ein profil på Tinder og møter ein verd av ingeniørar, posering med daud fisk og lange emojirekkjer frå dyre-, plante- og mineralriket. Ho tenkjer at det ikkje kan vere så vanskeleg å finne ein mann ho kan føle nærleik med, det er tross alt mange å velje i. Men korleis kan ein gjere gode val i Tinderverdenen, og korleis kan ein sørge for at ein sjølv blir vald i kortstokken av damer? Når ho begynner å date bryt helvete laus. 

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka hos oss her, eller les den i Bookbites!

Den fattige husmannsjenta Ragnhild, født i 1873, er blind, døv og stum etter skarlagensfeber. Det fantes en døveskole på Hamar, men Ragnhild er jo også blind og stum. Først når hun er 14 år kommer hun til Hamar Døveskole og pioneren Elias Hofgård, som setter seg som mål å hjelpe henne ut av isolasjonen. Han utvikler en metode som gir «luft til stemmen og lyd til fingertuppene». Ragnhild blir viden kjent i Norge og i USA. Selveste Helen Keller hører om henne, om Hofgårds metode og at den har lært henne å snakke, noe Keller ikke kan ennå. For en historie! Takk til Hilde Diesen som har hentet Ragnhild og Elias fram igjen og forteller så nydelig og kunnskapsrikt.

Birgithe

Hilde Diesen – Talegaven : Fra Ragnhild til Helen Keller

Den fattige husmannsjenta Ragnhild, født i 1873, er blind, døv og stum etter skarlagensfeber. Det fantes en døveskole på Hamar, men Ragnhild er jo også blind og stum. Først når hun er 14 år kommer hun til Hamar Døveskole og pioneren Elias Hofgård, som setter seg som mål å hjelpe henne ut av isolasjonen. Han utvikler en metode som gir «luft til stemmen og lyd til fingertuppene». Ragnhild blir viden kjent i Norge og i USA. Selveste Hele Keller hører om henne, om Hofgårds metode og at den har lært henne å snakke, noe Keller ikke kan ennå. For en historie! Takk til Hilde Diesen som har hentet Ragnhild og Elias fram igjen og forteller så nydelig og kunnskapsrikt.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites!

Ein roman om Alexander Kielland-ulykka, den største arbeidsulykka som har skjedd i Noreg. Atle Berge fortel ei gripande og truverdig historie om Marita som mister far sin i ulykka. Som for så mange etterlatne, så blir ikkje saken avslutta, fordi det er så stor uvisse om kva som eigentleg hente der ute på havet den gangen. Kva held nokon skjult? Til fordel for kven? Berge har intervjua etterlatne og overlevande, slik at sjølv om fortellinga og personane er oppdikta, er dilemma og hendingane forankra i realitetar. Skjønnlitteraturen løfter virkeligheta og gjør historia allmenn.

Birgithe

Atle Berge – Puslingar

27. mars 1980 kantra bustadplattforma Alexander L. Kielland i Nordsjøen, og 123 oljearbeidarar døydde. Tenåringsjenta Marita og familien hennar sit heime og ventar på å få vite kva som har skjedd med faren Jonny. Marita drøymer om å bli oljeingeniør, og boka følgjer livet hennar gjennom ungdomstid med forelsking og opprør, prega av den dramatiske ulykka. Ho vil ha svar på kva som skjedde med Kielland-plattforma slik at nokon skal stillast til ansvar. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les ho i Bookbites!

Mona Høvring skriver så vakkert, du kan bli sittende med èn setning og lese den om igjen og om igjen – som et lite dikt. Og tittelen er nesten som et refreng i en låt, og så er den svaret på et spørsmål, men hvilket spørsmål åpner for et slik svar? Selve handlingen i boka dreier rundt to søstre som drar til en alpelandsby fordi den ene trenger litt ro og hvile – eller det er et norsk høyfjellshotell de drar til. Ta den med deg ut i sommerkvelden og les den ferdig gjennom natta.

Birgithe

Mona Høvring – Fordi Venus passerte en alpefiol den dagen jeg blei født

Søstrene Martha og Ella er i begynnelsen av 20-åra. Det er vinter, og de har bestemt seg for å tilbringe noen uker på et rolig høyfjellshotell. Martha har nettopp blitt skrevet ut fra et nervesanatorium. I Ellas ord fortelles historien om et søskenforhold der gamle konflikter, nesten umerkelig, har drevet dem lengre og lengre bort fra tilliten som en gang forbandt dem. I Høvrings skarpe, upretensiøse og billedrike språk får leseren en beretning om intens kjærlighet, uvisshet og sjalusi – og om følelseslivets mange irrganger.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites!

Disse vers er ville vekster i en sommer drysset hen. Perfekt bok å lese i hagen eller parken, omgitt av alt som gror, vilt eller temmet.

Cathrine

Louise Glück; gjendiktet av Ingvild Burkey – Vill iris

Gjennom et år i og omkring forfatterens hage hjemme i Vermont, foregår en samtale om livet mellom blomstene i hagen, en gartner og en guddom. Blomsten er underlagt nådeløse naturbetingelser akkurat som menneskene, og det sykliske livet i hagen stilles om mot menneskenes hjelpeløshet i møte med livets overganger. Dette er Louise Glücks sjette diktsamling, og er av mange regnet som hennes hovedverk. For denne samlingen mottok hun Pulitzer-prisen i 1993.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites!

Handler om den lille bygda Osebol i Värmland i Sverige, og er en av de fineste bygdeskildringene jeg har lest. En stor, men lettlest bok man bare vil bli værende i. En bok fylt av kloke, rare, fine folk – som gjør at du ser menneskene rundt deg på en ny måte.

Cathrine

Marit Kapla; oversatt av Bjørn Alex Herrman – Osebol

Osebol er en by ved Klarälven nord i Värmland. Siden forrige århundre har mange flyttet derfra i takt med sentralisering og automatiseringen av jordbruket. Butikken er lagt ned, slalåmbakken er gjengrodd, og broen over elva er stengt for trafikk. Innbyggerne, som ofte har arvet gårdene i generasjoner, blir eldre, og barna vokser opp. Forfatter Marit Kapla, som selv har vokst opp i Osebol, har intervjuet nærmest alle de ca. 40 voksne innbyggerne mellom 18 og 92 som fortsatt bor i byen. Intervjuene blir kokt ned til lyriske vitnemål som gir et mangefasettert bilde av livet i byen både før og nå. Deres sorg, glede, uro, humor og tanker om fremtiden gis i en personlig fortelling om svensk nåtidshistorie.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites!

Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk om sykepleiernes arbeidshverdag. Folkelesning!

Cathrine

Liv Bjørnhaug Johansen – Den lange vakta : En historie fra et helsevesen på bristepunktet

Da koronapandemien traff Norge, ble helsevesenet, som allerede er preget av knapphet på ressurser og bemanning, tvunget til hurtigomstilling. På sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten var det sykepleierne som utgjorde frontlinjen. I denne boken dokumenterer Liv Bjørnhaug Johansen sin egen arbeidshverdag. Det er dager i unntakstilstand, hvor pleietrengende, syke og pårørende skal få hjelp, tilsyn og veiledning, samtidig som man må ta hensyn til deres og egen smitterisiko. Johansen stiller spørsmål om hvor lenge man kan jobbe under et slikt arbeidspress, og hvordan helsevesenet må ruste seg for fremtidige kriser.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her!

Kom over denna ikke så altfor nye boka da jeg rødda i hyllene her i høst. Nå er det vel ikke så originalt og nyskapende å lesa om japansk kultur lenger, men det bryr jeg meg fint lite om. En del av det jeg leste må jeg innrømme at ved første øyekast virka litt fjollete, eller slitsomt. Ja da tenker jeg på alle regler og riter i forbindelse med alt mulig rart. Men, uten litt motgang og hindre i livet hadde man vel like gjerne bare kunnet kobla seg på noe intravenøst og gi seg hen til tøylesløs apati. Så ja, kanskje ikke på grunn av denne boka her, men på grunn av slike tanker, er jeg veldig for alt mulig av hindre, regler, krav, tradisjoner, tabuer og uoppnåelige mål.

Vegard

Seigo Sato & Line Valen – Japansk mat : tradisjon, te og tófu

Boken gir en innføring i japansk mat og mattradisjon samtidig som den viser glimt fra Japans kultur og dagligliv. Egne kapitler er viet råvarer, grunnoppskrifter, servering og menyer. Illustrert.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her!

Som min andre bok vil jeg anbefale en generell lommeflora. Håper jeg ikke anbefalte detta i fjor også, men jeg synes altså at det gir livet litt ekstra mening å kunne noen planter attåt løvetann og hestehov.

Vegard

Jon Feilberg – Ville blomster i Norge

Denne illustrerte floraen inneholder 800 viltvoksende planter som finnes i norsk natur. Hver enkelt plante presenteres med navn, hvilken familie den tilhører, utbredelse, biologi og hvilken nytte og bruk vi har og har hatt av plantene. Illustrasjonene er fargelagte for å få frem plantenes kjennetegn på best mulig måte. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her!

Min tredje bok er Løperens hjerte av Markus Torgeby. Heller ikke detta er stor litteratur, men på et snedig sett ganske inspirerende. Her møter vi den unge Markus Torgeby på skolebenken, der det kribler så mye i beina at han terger på seg eldre gutter i friminuttene for å få dem til å jage ham rundt i skolegården. Men Markus slutter aldri å løpe, han blir besatt av det. Løper og løper, gjør det ekstremt bra på treninger, og ikke så bra i konkurranser, drar til Afrika for å trene med verdens beste løpere, bor i lavvo inne på skogen i Jämtland et par år. Løping, MS, morskjærlighet, spiseforstyrrelser og sjølrealisering er stikkord for denne boka. Jeg har blitt erta på jobb fordi jeg nesten begynte å løpe jevnlig etter å ha lest boka.

Vegard

Markus Torgeby – Løperens hjerte

Markus Torgeby deltok i sitt første langdistanseløp som tiåring, og opplevde at beina løp av seg selv og at uroen i kroppen og bekymringer forsvant. Det var dette han ville gjøre. Snart forsto treneren at han var et stort talent. Han trente hardt og konkurrerte mot de beste i verden, men gleden forsvant. 20 år gammel flyttet Markus alene ut i en lavvo i skogen. Der løp han milelange løpeturer i fjellene. Dette er ikke en bok om å vinne, men om alt det andre som gjør løping til en besettelse: Å kjenne kroppen flyte gjennom terrenget. Å presse seg og løpe seg tom. Og om varmen når man fyller kroppen med næring ved bålet etterpå. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites!

Høytlesningsbok for hele familien. Den ER grusom, skrekkelig og heldigvis morsom!

Hege

Jack Meggitt-Phillips; oversatt av Line Alnhjell; illustrert av Isabelle Follath – Beistet og Bettina

Ebenezer Tweezer er en ungdommelig 511-åring. I huset sitt har han et beist på loftet som han må mate med all slags rare ting (inkludert dansende aper, huskatten og en og annen kaktus). I retur kaster beistet opp gaver til Ebenezer i tillegg til en trolldrikk som holder han ung og vakker. Men beistet blir stadig grådigere og snart er et barn det eneste som duger. Så når Ebenezer treffer den hjemløse jenta Bettina kan han puste lettet ut. Men Bettina er ikke er et helt vanlig barn. Dette er en humoristisk fortelling, med til tider makaber humor, som passer perfekt for fans av Roald Dahl. Fortelling for mellomtrinnet.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her!

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021 – og det med god grunn!

Hege

Niviaq Korneliussen; oversatt av Kyrre Andreassen- Blomsterdalen

‘Blomsterdalen’ er en roman om tilhørighet, kjærlighet, vennskap og sorg. Den handler også om hvordan det er å bo i et samfunn der ingen snakker om de døde. Som 13-åring opplevde hovedpersonen i boken sitt første selvmord. Når hun selv dør en dag, vil hun begraves på kirkegården i Blomsterdalen der gravene er navnløse og dekket med blå, røde og rosa plastblomster. Den ligger mellom høye fjell i Øst-Grønland. Nå har hun nettopp fått plass ved universitetet i Århus. Hun elsker kjæresten sin, og familien hennes er omsorgsfull. Likevel føles ingenting riktig. Verden lukker seg rundt henne, og hun vet ikke lenger hvem hun er. Romanen er både hardtslående og poetisk.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites!

Moderne beretning om en familiær biltur rundt Mjøsa, men som også tar oss tilbake til 80-tallet og forfatterens oppveksten på bygda

Hege

Bjørn Hatterud- Mjøsa rundt med mor : ei livsreise

Bjørn Hatterud og mora køyrer bil rundt Mjøsa. Dei er på veg til heimbygda nord for Brumunddal. Da han var ung ville han vekk. Han var annleis. Fødd med fleire funksjonshemmingar, homofil og mobba for overvekt. Han ville til den store byen. 21 år gammal flytta han. No har han budd halve livet i hovudstaden. På veg til heimstaden foldar historia hans seg ut. Det vekslar mellom fortid og nåtid. Minner frå bygda og tankar om å få det til i byen. Historia trenger seg ned gjennom laga med tid og liv, og skildrar den homofile bygdegutens ferd frå arbeidarkår til livet som kultuarbeidar i byen. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, men du kan også lese eller lytte til den i Bookbites!

Bli med forfatteren i hans isolasjon på Hardangervidda en vår på 60-tallet. En behagelig og lavmælt skildring av naturen, som vil sitte i deg i lang tid. Om du ikke får lyst til å dra på tur etter å ha lest denne er du ikke mye glad i å være utendørs.

Kristian

Peder W. Cappelen; tegninger av Hammarlund- Alene med vidda

Peder Wright Cappelen var forfatter og forlegger. Da han var liten, tok faren ham med ut på turer i den storslåtte naturen på Hardangervidda. Denne boken er en skildring av Cappelens opphold i en liten steinhytte på vidda, der han bor under enkle kår, lever av og i naturen, og betrakter årstidenes langsomme dreining fra vinter til vår. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, men du kan også lese eller lytte til den i Bookbites!

For alle dere som skal på bilferie til vestlandet i sommer, er dere nødt til å lese Nødtvedts fyrverkeri av ei bok om det mytiske vestlandet. En real heisatur full av skrøner og fjas.

Kristian

Erlend O. Nødtvedt – Vestlandet

Et burlesk portrett av mennesker, natur og land i endring. En poet og en billedkunstner legger ut på en fuktig odyssé gjennom det dramatisk vestlandslandskapet. På ferden må de trosse uvær, ras og stengte tunneler, og langs de smale veiene møter de alt fra døde og levende kunstnere og forfattere til spelemenn, separatister og tobakksbønder. Reisen har et ledemotiv, bondeopprøreren og veibyggeren Anders Lysne, som ble halshugget i 1803. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, men du kan også lese den i Bookbites!

Lettlest, humoristisk og actionfylt fantasy. Perfekt for deg som vil ha noe med godt driv i mens du ligger og slapper av.

Kristian

Nicholas Eames – Kings of the Wyld

Guardians of the Galaxy møter Lord of the Rings i denne episke fantasydebuten hvor en gruppe pensjonerte krigere må gå sammen en siste gang for det som virker som et umulig oppdrag.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her!

Alle må lese Hør her’a av Gulraiz Sharif! Tankevekkende, rørende og skikkelig frekk – mens mest av alt ustyrtelig morsom. Hør gjerne lydboka!

Sissel

Gulraiz Sharif – Hør her’a!

15 år gamle Mahmoud ser for seg en sommerferie med lange late dager på en benk utenfor blokka sammen med kompisen, Arif den enøyde. Men sommeren blir annerledes enn det Mahmoud hadde planer om. Familien får besøk av Onkel ji fra Pakistan og Mahmoud får i oppgave å vise onkelen rundt i Oslo. Onkel ji gjør store øyne i Norge, og så lurer han på hva det er med Ali, lillebroren til Mahmoud, som ikke oppfører seg slik gutter skal. Mahmoud blir stilt overfor store prøvelser denne sommeren, både som bror og sønn i en pakistansk familie. 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, men du kan også lese eller høre den i Bookbites!

En fortelling om Jamil, Simon og Mickeys oppvekst i København. Romanen er en rystende skildring av vold, rasisme og brutalitet, samtidig er den drivende god og inneholder sterke portretter av ungdommene og mødrene deres.

Sissel

Morten Pape; oversatt av Cecilie Winger – Guds beste barn

Guds beste barn er en fortelling om vold, rasisme, svik og vennskap. Fetterne Simon og Mickey har begge en voldelig fortid. Simon er nå løslatt fra fengsel og ønsker å skape en ny og trygg tilværelse for familien sin. Mickey er en uberegnelig innsatt i et ungdomsfengsel, og han har planer om å flykte. På Amager i København bor Jamil som prøver å stable seg på beina igjen etter å ha vært innlagt på en psykiatrisk institusjon. Han klarer likevel ikke å la hevntankene ligge. Noen år tidligere drepte Simon og Mickey bestevennen hans, Zeki, ut fra et rasistisk motivert hat.

Lån papirboka av oss her, men du kan også lese eller høre den i Bookbites!

Knallgod skildring av ungdomstid i pønkmiljøet i London på 70- og 80-tallet.

Sissel

Viv Albertine – Clothes, clothes, clothes. Music, music, music. Boys, boys, boys

Gitaristen i punk-rock bandet The Slits forteller om sin karriere, fra sine kreative bestrebelser med Sid Vicious og turneer med The Clash, til sin relasjon med Mick Jones og lanseringen av sin solodebut i 2012.

Lån papirboka av oss her!

Denne hadde kinopremiere i vår, men boken er absolutt verdt å lese! En morsom historie om ei lita jente som blir adoptert av en gorilla.

Henriette

Frida Nilsson; oversatt av Nina Aspen. Illustrert av Per Dybvig – Apestjernen

En dag svinger en skitten, gammel Volvo opp foran barnehjemmet der ni år gamle Jonna bor. Det er gorillaen som kommer, og hun ønsker å adoptere et av de foreldreløse barna. Hun bestemmer seg umiddelbart for Jonna, men Jonna vil ikke ha en stor og klønete gorilla til mamma. Forresten har hun hørt at gorillaer spiser små barn… Da Jonna blir vant til gorillaen og den rotete gården hennes, vil kommunestyret sende henne tilbake til barnehjemmet.
Hva skal Jonna gjøre da? Hun har nemlig aldri vært lykkeligere enn hun er akkurat nå.

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, men også lese eller lytte til den i Bookbites!

En faktabok om elgen, skrevet for barn, men her var det jammen mye nyttig å lære for oss voksne også!

Henriette

Line Halsnes – Skogens konge : alt du trenger å vite om elgen

Du vet sikkert at elgen kalles skogens konge? Men visste du at elgen kniper øynene igjen hvis du klør den bak øret, at pelsen lukter hest og at det egentlig er ganske enkelt å temme elg? I Skogens konge kan du lese om hvor elgen bor og hva den spiser, men også om hvordan elgmelk smaker og hvorfor elgens mage produserer 400 liter gass i døgnet. Du kan til og med lære deg å lokke på elgen!

Forfatter og illustratør Line Halsnes har møtt både norske, svenske og russiske elger. Hun har dukket ned i det som finnes av elgbøker, snakket med elgforskere og andre eksperter – og hun har reist langt inn i Russland for å besøke en ordentlig elgfarm! I denne fargerike og lekne boka deler hun sin kunnskap og sine beste elgtips med deg.

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her!

En lærerik bok om kvinnebevegelsens mange kamper gjennom 150 år. Fantastisk illustrert av Jenny Jordahl!

Henriette

Marta Breen og Jenny Jordahl – Kvinner i kamp : 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap!

For 150 år siden var kvinner og menns liv svært forskjellige. Kvinner hadde få muligheter til å bestemme over seg selv, de fikk ikke stemme ved valg eller tjene egne penger. Faren bestemte over henne, til hun giftet seg. Deretter var det ektemannens tur. Først da kvinnene begynte å organisere seg skjedde det endringer. I denne boka handler det om kvinnebevegelsens mange dramatiske kamper opp gjennom tidene. Fra erklæringen av kvinners rettigheter i 1848, gjennom kvinnebevegelsen, suffragettene, prevensjon og abortspørsmål til Malalas kamp og menneskehandel og kjønnslemlestelse.

Omtale ved forlaget. Du kan bestille papirboka hos oss her!

God lesesommer!

Les mer →

Hva leser vi i sommer?

Skrivi av Lesetips, Voksne

Når den norske sommeridyllen og solbrune skuldre senker seg, og sommerukene ligger åpne foran oss – hvilke bøker planlegger bibliotekets ansatte å ta med seg ut i solveggen, på strand og hytte, og opp i sofakroken de dagene regnet trommer på ruten?

Vi deler velvillig våre leselister, og om du ikke rekker innom oss før du reiser på ferie, så husk at om du har nasjonalt lånekort kan du låne på alle Norges bibliotek, og Bookbites er tilgjengelig fra akkurat der du er, akkurat når du vil.

God lesesommer!

Jeg skal lese Reisen til livsvannet av Bergsveinn Birgisson. Den har jeg hatt på lista mange ganger, men så har den forsvunnet av ulike grunner. I år hørte jeg Birgisson på litteraturfestivalen, og da kjente jeg at nå vil jeg virkelig få lest den boka. Og til høsten er den også med i Omvendt Lesesirkel, så da slår jeg to fluer i en smekk!

Birgithe

Bergsveinn Birgisson; oversatt av Oskar Vistdal – Reisen til livsvannet

Magnús Árelíus ankommer Island i det herrens år 1784. Han er sendt ut av danske myndigheter for å undersøke om den arbeidsføre delen av befolkningen kan fungere som fabrikkarbeidere i Danmark, der mangelen på arbeidskraft er stor. Med seg har han også det nyeste utstyret for landmåling, og i tråd med opplysningstidens idealer skal det foretas nye oppmålinger av øya. Men i møte med den mektige islandske naturen, mytene og menneskene, kan det av og til være vanskelig å få kart til å stemme med terreng. Den kultiverte og opplyste Magnús Árelíus blir gradvis tvunget til å revurdere sin verdensanskuelse.

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, men også lese eller lytte til både denne boka og mange andre titler av Birgisson i Bookbites!

Tidligere i vår hørte jeg Uthaugs roman Ein lykkelig slutt, en overraskende smart slektsroman over et tabubelagt tema.
Skuespiller Anders Eide satte virkelig kronen på verket med sin brilliante innlesning! Nå er jeg spent på hennes tidligere bok Der det finst fuglar – vil den holde en tilsvarende klok tilnærming til nok et tema som jeg egentlig avskyr?

Hege

Maren Uthaug; oversatt av Ingrid Holvik – Der det finst fuglar

Eit intenst familiedrama frå ein forblåsen plass på Trøndelagskysten. Johan har forsaka kjærleiken til Hannah for eit ekteskap med prestedottera Marie og ein stilling som fyrvaktar på eit rev to sjømil i havet utanfor bygda Uthaug, der dottera Darling og sonen Valdemar blir tjora fast til fyret for ikkje å blåse på sjøen. Livet er hardt og einsamt. Johan sit i toppen av fyret og grublar, Marie vil helst holde seg i Uthaug. Sonen Valdemar er ikkje riktig i hovudet, og dottera Darling sin hug etter menn driver Johan til å gjere unevnelege ting. 

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka av oss her, men også lese eller lytte til både denne og Ein lykkeleg slutt i Bookbites! Og du, Der det finst fuglar er også desemberboka i Omvendt lesesirkel i vinter.

Denne skal rett og slett leses fordi den har blitt meg anbefalt mange ganger. Erlend Loe dro den frem da den ble oversatt til norsk i 2019, og nå har også andre bibliotekar-kollegaer framsnakket den.

Hege

Vivian Gornick; oversatt av Johanne Fronth-Nygren – Heftige bånd

New York, 80-tallet: Mor og datter vandrer gatelangs, forserer byens avenyer og slitne strøk, og minnes tiden i arbeiderklassestrøket Bronx. Her vokste Gornick opp i en bygård der moren regjerte som sladderdronning og rådgiver for strøkets andre kvinner, og persongalleriet som skildres er like fargerikt og prekært som skjebnene deres. Boken gir et sjeldent innblikk til livet for arbeidsfolk og immigranter i 1940-tallets New York. Sentrale tema er erfaringer, muligheter og hindre i kvinners liv; felles- og utenforskap; og det uutgrunnelige forholdet mellom en mor og en datter. 

Omtale ved forlaget. Du kan låne papirboka hos oss her, eller les den i Bookbites!

I sommar skal jeg lesa Med øks og sag : tømrerens og snekkerens redskaper fra vikingtid til 1900-tallet. Jeg er garantert ikke aleine om å ha lagt detaljerte planer for hvordan bryte meg inn på verktøysamlinga til Maihaugen for å robbe den for godbiter. Og nei, det blir ikke med stega innåt vinduet ala Skrik-tyveriet, jeg liker å tro at jeg er litt mer ressurssterk enn som så. Kripos kommer heller ikke til å finne rester av kruttslam i støvet, for i den grad jeg ikke rasker med meg alt av vevnader og snurrepipperier, så er vel alt som er der så høyantennelig at alt annet enn antistatisk-fulldrakt vil antenne hele anlegget. Men ja så var det denna boka da. Her er det alt mulig av kule høvler og sager, nagler og jeg veit ikke hva. Det er kanskje vanskelig å forstå for noen, men spør en gammal gubbe hva han er villig til å gi for en urgammal hånd-fett-inngnidd oksehøvel, så skjønner du kanskje noe av lidenskapen og fanatismen som ligger og lurer i folkedjupet.

Vegard

Audun Dybdahl – Med øks og sag : tømrerens og snekkerens redskaper fra vikingtid til 1900-tallet

Tømrere og snekkere har i over tusen år vært nært knyttet til sine økser og sager. Tømreren stod for grovarbeidet, snekkeren tok seg av detaljene. Historiker Audun Dybdahl har dokumentert redskapene gjennom tre tidsepoker: vikingtid, middelalder og nyere tid. Det er den siste tiden som er viet størst oppmerksomhet. Grunnen er mangfoldet av verktøy som etter hvert utviklet seg for å oppfylle nye krav til former og overflatebehandling. Boken er rikt illustrert med eksempler på redskaper.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, og er du kjapp kan du komme Vegard i forkjøpet!

Hver sommer prøver jeg å få lest litt av hvert: noe nytt norsk, noe oversatt, noe dikt, litt sakprosa og en klassiker. Og tidsskrifter, da – det er super sommerlektyre, og i år blir det 75-årsjubilanten Vinduet sin aller siste papirutgave – som bugner av gode tekster.

Cathrine
  • Onkel Arne og månen av Aina Villanger. Hvordan var det å leve i 1969? Boka er en tidsreise til året for den første månelandingen, og året da onkel Arne valgte å avslutte livet sitt. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites.
  • Sangene og somrene av Ingvill Solberg. Tror det er en diktsamling om sommerens kortvarige lykke, fra en av Innlandets mange, gode forfattere. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites.
  • De andres land av Leïla Slimani, oversatt av Agnete Øye. Slimani var dronning på litteraturfestivalen i 2019, og jeg ser virkelig frem til å lese denne, om å ha to hjemland – Frankrike og Marokko. Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites.
  • Reise i måneskinn av Antal Szerb, oversatt av Éva Dobos. En ungarsk klassiker fra 1937 som endelig er kommet på norsk – andre bok i ny forlagssatsning med Oversette mesterverk, elsker sånne serier! Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites.
  • Døde jenter av Selva Almada, oversatt av Bente Lodgaard. Viktig og knallsterk bok om kvinnedrap i Latin-Amerika. Lån papirboka her.
  • Og som høytlesning for hele familien på sommerferie, skal vi ha det sjøsalte eventyret Lampe av Annet Schaap, oversatt av Hedda Vormeland. Lån papirboka av oss her!

Hilary Mantel har satt en ny definisjon på den historiske romanen med sine sensasjonelle bøker om Thomas Cromwell, smedsønnen fra Putney som ble Englands nest mektigste mann. Og nå, etter åtte år er endelig den siste boka her! Den starter i England, mai 1536, hvor Cromwell spiser frokost med seierherrene etter henrettelsen av Anne Boleyn. Han vet ikke at det bare er fire år til en bøddel skal bruke tre øksehogg på å skille hans eget hode fra kroppen. Jeg har gledet meg helt vilt til denne finalen, og har heldigvis noen uker med ferie så jeg får sitte i fred med disse 813 sidene!

Camilla

Hilary Mantel; oversatt av Hege Mehren – Speilet og lyset

Tidlig på 1500-tallet i England har Thomas Cromwell gått fra å være en alminnelig smedsønn til å bli statsmann i hoffet til kong Henry VIII. Kongens kone Anne Boleyn har blitt henrettet, og Thomas Cromwell befinner seg på vinnersiden av det blodige oppgjøret som fulgte. Henry VIII står nå fritt til å gifte seg med sin tredje kone Jane og endelig få en arving. Men lykken hans varer ikke lenge: dronning Jane dør i barsel. Kong Henrys regime trues av opprør, forræderi, og krig, og Cromwell står i sentrum av det hele. På tross av det politiske kaoset har han en visjon om et nytt og bedre England. Boken er tredje bind i trilogien om Thomas Cromwell.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, eller les den (og de to første i triologien) i Bookbites!

Jeg skal prøve å lese ferdig Robert Jordans fantasyserie The wheel of time. Man kan jo ikke kalle seg dannet før en har pløyd gjennom alle 14 bøkene om den gjenfødte dragen.

Kristian

Robert Jordan – The eye of the world

Den første boken i den mesterlige fantasy-serien Tidshjulet. Tidshjulet dreier langsomt, tidsaldrer avløser hverandre, Skjebnekampen mellom det gode og det onde om verdens fremtid er begynt. Rand al’Thor og hans følgesvenner Matt og Perrin, tre unge menn fra den fredelige landsbyen Emondsmark, oppdager snart at de er tildelt avgjørende roller i kampen mot de mørke kreftene. De kastes ut i et storslagent eventyr med verden og sine egne liv som innsats. En spennende saga om om makt, lojalitet, rettskaffenhet, og med et vell av merkverdige fremtoninger og mystiske hendelser.

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her!

På biltur til Troms tar jeg med romanen Jente, kvinne, annet av Bernadine Evaristo. Der får vi livsfortellingene til 12 britiske kvinner; vidt forskjellige, men med den samme utfordringa – å lykkes i livet på tross av mekanismer som holder dem nede. Først tenkte jeg å lese den på originalspråket (vi har begge), men etter å ha lest NRKs ros av Kirsti Vogts glimrende oversettelse; «[…] med kreative løsninger som i begrepet «de umedføkkelige»!», lander jeg muligens på den.

Sissel

Bernardine Evaristo; oversatt av Kirsti Vogt – Jente, kvinne, annet

Tolv forskjellige kvinner forteller sin historie i Jenter, kvinne, annet. Stemmene deres er ulike, men felles for dem er at de alle er på leting etter noe. Det være seg en felles fortid, en meningsfylt fremtid eller noen å elske. Det å bli sett av en mor eller far, finne tilhørighet – eller bare finne et glimt av håp. Til sammen blir de tolv stemmene til en fortelling om identitet, feminisme, tilhørighet, rase og klassekamp som gir oss et nytt bilde av England. 

Lån papirboka av oss her, eller les den i Bookbites!

Ulli Lusts tegneserieroman I dag er den siste dagen i resten av ditt liv blir med i sekken når jeg skal på fjelltur i Langsua. Den har jeg gleda meg til lenge, etter å ha fått engasjerte anbefalinger fra flere tegneseriekjennere.

Sissel

Ulli Lust; oversatt av Ute Neumann – I dag er den siste i resten av ditt liv

I 1984 reiser den frihetssøkende 17 år gamle punkeren Ulli på haiketur fra Wien uten pass, penger og bagasje til Italia sammen med en venninne, uten å fortelle om det til sine foreldre. Ulli erfarer at det å være ung jente på loffen kan være svært farlig, ikke minst på Sicilia. De naive jentene oppfattes av italienske menn omtrent uten unntak som lette på tråden, og pengemangel fører dem ut i tigging og narkotika, prostitusjon og i kontakt med mafiaen. Ulli blir etterhvert helt alene og veldig utsatt, men hun reiser seg og viser et kraftig overlevelsesinstinkt.

Omtale ved forlaget. Lån den av oss her!

På regnværsdagene skal jeg ta fram Ola Rindals kunstfotobok Thujord. Rindal er en internasjonalt kjent fotograf som blant mye anna har jobba for navn som Gucci, Louis Vuitton og Dior. I Thujord derimot, skildres atmosfæren ved hjemgarden på Fåvang, og her spiller lyset en nøkkelrolle.

Sissel

Ola Rindal – Thujord

Noen fotografer ser ut til å oppfinne sin egen lyskvalitet i bildene sine. For Ola Rindal gjelder dette både i hans kommersielle arbeid og i hans egne prosjekter. I denne boka spiller lyset, eller mangelen på det, en nøkkelrolle. Rindal har bodd i Paris de siste to tiårene, men besøker hvert år familiegården i Thujord i Gudbrandsdalen, som har vært familiens eiendom i over 300 år. Da hans eldre søster tok over, flyttet Rindal til Sverige, og siden til Frankrike. Men noe bragte ham alltid tilbake. Som han skriver: Thujord betyr to jorder, og det er navnet på gården der jeg vokste opp. Jeg drar dit hver jul med min familie, og selv om jeg ikke har bodd der på lenge, er det fortsatt hjemme.»

Omtale ved forlaget. Lån boka av oss her!

Jeg gleder meg til å lytte til På tronen, den tredje boka i serien Halve kongeriket. En spennende serie for ungdom og unge voksne! Den første boken, Arvingen, vant Uprisen i vår!

Henriette

Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug – På tronen

Hvor morsomt er det egentlig å være TikTok-stjerne? 17-åringen Tess får merke at det kan være ganske vanskelig å stå i rampelyset. Hun har blitt en nasjonal yndling og viktig stemme i samfunnsdebatten fordi hun slo en mannlig popartist og kalte ham rasist. Hvordan kan hun nå forsvare at hun har blitt forelsket i nettopp denne artisten? Og visste hun i utgangspunktet hva hun snakket om, hun som bare er 17 år og kommer fra en velstående gambisk familie? 

Omtale ved forlaget. Lån papirboka av oss her, men du kan også lese eller lytte til den i Bookbites!

God lesesommer!

Les mer →

Bli med på vår sommerbokbingo!

Skrivi av Aktiviteter

Sommeren er endelig her, og det er vår sommerbokbingo også! Kom innom biblioteket og hent deg et spillebrett (ja for vi er åpne!) eller last det ned her.
Fyll inn forfatter og tittel i rutene etterhvert som du leser, eller lytter!

Vi har satt opp utstillinger med gode lesetips, men spør gjerne oss som jobber på huset også. Alle som får bingo er med i trekningen av gavekort fra Gravdahl bokhandel og to kinobilletter til en valgfri film på Lillehammer kino, og klarer du alle rutene kan du vinne gratis inngang på hele høstprogrammet til Litteraturhus Lillehammer. Vi trekker tre vinnere!

Konkurransen er for alle våre lesere over 13 år, og varer frem til 31. august. For å være med i trekningen leverer du bare heftet på biblioteket (husk å fylle ut kontaktinfo). Du kan også ta bilde og sende til oss på mail, eller publiser på instagram med #lhmrbib

Lykke til og god lesesommer!

Les mer →

Smertefull litteratur

Skrivi av Voksne

Vinner av Bjørnsonprisen 2021 er Sara Omar

Forfatter Sara Omar. Foto: Henriette Mørk

Sara Omar (f. 1986) er dansk-kurdisk forfatter. Hun har bodd i Danmark siden 2001. Hun er født og oppvokst i Kurdistan, men måtte flykte derfra på slutten av nittitallet på grunn av krig. Dødevaskeren er hennes romandebut, og i 2020 kom Skyggedanseren.

På verdens bokdag ble Omar gitt prisen og intervjuet via skjerm. Her fortalte Omar at hun vil dedikere prisen til barn og unge over hele verden, som kjemper for et bedre liv. Jeg er barn av verden, jeg er barn av universet og har sett mange ulike skjebner og hvordan mennesker utøver makt overfor de svake.

Juryen sier i sin begrunnelse at Omar anvender litteraturen som et stillferdig våpen mot det patriarkalske. Dette er heftige bøker! De inneholder detaljerte beskrivelser, både av bestemors småkaker og grusomme overgrep.

Til det svarer Omar at både lyset og mørket er med i bøkene, både kjærligheten og det motsatte. Det er viktig for meg å fortelle at det skjer uforståelige ting rundt om akkurat nå og hele tiden. Virkeligheten er mye mer grusom enn det jeg skriver. Jeg begrenser meg for å skåne min leser. Man må legge boken fra seg hvis man ikke tåler mer, men mange lesere forteller meg at de tar den opp igjen for å lese videre etterpå.

VG’s anmelder skriver: «Sara Omars nye roman Skyggedanseren skildrer et helvete av et liv for en liten jente, så regn ikke med å sove etterpå.»

Lesere skriver til Omar for å takke og si at bøkene vekker følelser de ikke kjente fra før. Omar påpeker at hun ikke vil fortelle folk hva de skal tenke og mene. Men det er viktig for forfatteren på en litterær måte å vise hva som faktisk skjer i verden, og på den måten åpne for berøring og debatt. Omar dedikerer også prisen til alle de i verden som tror på samfunnets endring til det bedre.

Juryen sier: Bjørnson ønsket å påvirke samfunnsstrukturer, så vinneren er et forfatterskap i Bjørnsons ånd.

 Omar vil sette ord på universelle problemer. Jeg vil ta opp problemer som finnes i mange forskjellige verdenshjørner. Sosial kontroll, undertrykkelser, krenkelser som mennesker blir utsatt for. Jeg prøver å beskrive det på en måte som alle kan sette seg inn i. Ekstremister finnes overalt, og deres intensjon er å få makt over mennesker. Vi må sette ord på problemer og det som gjør aller mest vondt, for å sørge for at de ikke kan få makten. Vi må ikke være berøringsangst, vi må være modige og snakke om problemer, og slutte å tegne glansbilder av samfunn, der det skjer undertrykkelse.

Omar er selv født kurder. Kurderne har vært utsatt for folkemord, drap voldtekt, identitetsutslettelse, lover mot språket deres. Omars bøker beskriver disse traumatiserte menneskers uheldige forsøk på å avreagere og skape et liv videre.

Juryen fremhever vevingen mellom det gode og det onde som en stor kvalitet ved Omars bøker.

Festivalen håper å kunne få dispensasjon fra innreiserestriksjonene slik at Omar kan komme til festivalen i mai og delta med Bjørnsonforedraget, samt i resten av programmet.

Fakta om Bjørnsonprisen

  • Prisen ble etablert og delt ut av Bjørnson-Akademiet fra 2004-2020. De siste års vinnere er Johannes Anyuru (SE), Carsten Jensen (DK) og Maja Lunde (NO).
  • Bjørnsonprisen tildeles en nordisk forfatter for et litterært arbeid og samfunnsengasjement i Bjørnsons ånd.
  • Etter at Bjørnson-Akademiet la ned sin virksomhet i desember 2020, har Norsk Litteraturfestival, i samarbeid med Lillehammer UNESCO-litteraturby, Nansenskolen, Høgskolen i Innlandet, Lillehammer museum og Innlandet fylkeskommune, overtatt ansvaret for å videreføre prisen. Årets tildeling gjennomføres i tråd med den opprinnelige juryens innstilling.
  • Prisen er på 100 000 kr. Forfatter Jostein Gaarder er sponsor for Bjørnsonprisen.
Les mer →