13. mars 2020 stengte Lillehammer bibliotek dørene for første gang siden 1810. Hvordan har det vært å drive bibliotek i koronaens tid, hvordan jobba vi for å gjøre samlingen vår tilgjengelig gjennom stengte dører, hvordan har det gått og hva har det lært oss?
Vi tar et tilbakeblikk på annerledesåret 2020, mens vi ser frem mot et bedre 2021!
Stengte dører for første gang
Faaberg Laanebibliotehek hadde sin spede begynnelse i 1810, i stuene til odelsbonde og senere lensmann Niels Fliflet, på Nedre Smestad gård på Fåberg. Lillehammer by skulle først få sitt eget bibliotek i 1857 1, og frem til 17. desember 1934 levde de to folkeboksamlingene ganske parallelle liv (i samme gate til og med!), med sine opp -og nedturer, omorganiseringer og flytting av lokaler. Da slås de to sammen, og det faktisk hele 30 år før selve kommunesammenslåingen av Lillehammer og Fåberg 2.
Dette gjør trolig Faaberg Laanebibliotehek, som vi i dag kjenner som Lillehammer bibliotek, til det folkebiblioteket som har vært lengst i kontinuerlig drift i Norge 3. Med unntak av noen uker til å kjøre og bære flyttelass mellom nye og gamle lokaler, ferieavvikling og installering av nytt biblioteksystem, har våre dører vært åpne siden Niels Fliflet lånte ut den første boka den 1. januar 1810. Selv under de fem krigsårene, holdt hovedbiblioteket i Storgata åpent, til tross for at store deler av boksamlingen ble beslaglagt, og Brunlaugsavdelingen som holdt til i Misjonshuset på Fåberg ble okkupert og holdt stengt 4.
Så kom fredag 13. mars 2020. Norsk regjering innførte de strengeste og mest inngripende tiltakene landet vårt har hatt i fredstid, med formål om å begrense den stadig økende smitten av covid-19. Lillehammer bibliotek måtte for første gang stenge dørene helt, uten å vite når de kunne åpnes igjen.
Blant personalet rådet usikkerheten og fortvilelsen over at en av byens viktigste steder for samtaler, møter, informasjon, kunnskap og inspirasjon nå ble utilgjengelig i en tid hvor det kanskje var nettopp alt dette folk trengte mest.
Til trøst og selskap i krisetid
Bibliotekene er enda viktigere i krisetider, uttalte kultur -og likestillingsminister Abid Raja til Sunnmørsposten 23. mars 2020 5, i forbindelse med regjeringens bevilgning av krisepakken på 20 millioner kroner – ment utelukkende til innkjøp av e-bøker. Men hvorfor søker vi til litteraturen og kunsten da krisen rammer?
Vi mennesker har godt av å gjøre det vi har gjort siden tidenes morgen: samles rundt leirbålet og lytte til historier.
Tore Renberg
I krisetider føler vi på ensomhet, uvisshet og håpløshet. Ordene våre kommer plutselig til kort, og vi søker nye til å beskrive følelsene vi sitter inne med i en fremmed tid. Litteraturen og kunsten blir en naturlig alliert i søken etter trøst, håp, flukt, nye perspektiver og refleksjoner6. I litteraturen finnes bekreftelse på at vi ikke er alene om å ha det slik vi har det akkurat nå, et slags fellesskap i isolasjonen. Pesten av Albert Camus fra 1947 klatret på bestselgerlistene verden over i april 2020, for brått så var ‘det er ikke lenger oseaner mellom oss og dem som er innesperret i den pestrammede landsbyen på kysten av Algerie’7.
Brått så var dette en virkelighet vi altfor godt kunne kjenne oss igjen i.
Gjennom litteraturen og kunsten får vi språket til å snakke med hverandre om krisen vi står i, og om de eksistensielle spørsmålene den fører med seg. Om frykten for å miste de vi er glade i, og for selv å dø, om hva isolasjon og utrygghet med oss som menneske, og hvordan påvirker det våre sosiale relasjoner og livet slik vi kjente det. I litteraturen finner vi både forståelse og ord til samtalene det er så viktig at vi tar8.
Heldigvis har vi nok litteratur til hele byen og mer til her på huset, og selv ikke stengte dører kunne stoppe oss fra å dele den med dere. Våre e-bøker kunne enkelt lånes gjennom appen Bookbites, nye titler ble kjøpt inn så fort råd var, og vi delte våre favoritter for både store og små fra egen samling og andre digitale skattekister.
Mens Norge var stengt åpnet bibliotekene enda mer, og responsen lot ikke vente på seg. Nasjonalbiblioteket kunne melde at aldri før hadde så mange brukt deres digitale tilbud, og i september sa tallenes tale sitt – Lillehammer bibliotek hadde lånt ut hele 17 000 ebøker så langt i 2020, og lå med det på tredjeplass over norske kommuner med høyest utlån – uavhengig av innbyggertall 9! Dette synes vi selvfølgelig er utrolig stas å melde, men æren er jo deres, våre flotte, leseglade lånere! Det gleder oss stort å se at litteraturen vår finner veien ut til dere, selv fra bak fysisk stengte dører.
Lillehammer bakgårdsbibliotek
Påsken rykket stadig nærmere, og med hytteforbud og ingen lettelser på tiltakene i sikte, var det ikke annet å gjøre enn å forberede seg på en annerledespåske hjemme i egen by. Etter strømmen av henvendelser til biblioteket og baksiden av GD uken før å dømme, var det ingen tvil om at lengselen etter åpne dører og tilgang på påskelektyre var like stor, om ikke større enn vanlig, nå som påsken måtte tilbringes hjemme. Vi delte våre beste e-tips til barn og unge, voksne og dødsgod krim til lesere i alle aldre, men rekordutlån av e-bøker til tross, det er tydelig at det er lite som slår en bok mellom to permer når alt kommer til alt.
Så, tirsdag 7. april åpnet vi til stor glede for de boksultne vårt bakgårdsbibliotek, der kunne alle som ville bestille det de måtte ønske trygt hjemmefra, for så å komme innom oss på baksiden av Meierigården og hente poser fulle. Og Lillehammer, jo dere svarte med å låne 785 bøker på en dag!
LitteraTUR
Litt over en måned ut i nedstengningen hadde de fleste av oss fått merke tyngden av isolasjon og mangel på sosiale sammenkomster på både kropp og hode. Heldigvis er det flere aktiviteter som hjelper en med å beholde både vett og forstand i krisetid – lesing og turgåing for eksempel, og på selveste Verdens bokdag lanserte Litteraturhus Lillehammer en kombinasjon av nettopp de to!
Den litterære turløypen LitteraTUR tok ivrige turgåere og lesere rundt om i litteraturbyen. Løypa bestod av 14 poster rundt omkring i kommunen, og på hver post var det et sitat fra en bok av en forfatter med en viss tilknytning til Lillehammer, samt to hint for å hjelpe litt på veien. Oppgaven var å finne navn på forfatter og bok, og da svarfristen gikk ut 3. mai, hadde vi mottatt 450 forslag til svar på postene, fra 40 deltakere!
Langt over halvparten hadde funnet frem til nesten alle postene, og mange hadde klart å finne riktig svar attpåtil. Vi er dypt imponert over innsatsen og engasjementet fra turdeltakerne, så lillehamringene skal ikke se bort ifra at det blir mer LitteraTUR fra oss!
Ut(e)lånsbiblioteket
Etter suksessen med bakgårdsbiblioteket før påske, var det åpenbart at vi måtte finne en løsning for å kunne åpne opp, om ikke dørene så i alle fall hyllene våre til byen igjen, og fra 14. april stod vi parat med vårt ut(e)lånsbibliotek utenfor hovedinngangen. Her kunne forbipasserende la seg friste og låne med seg det de måtte ønske hjem, og de mer målbevisste kunne enkelt reservere titler hjemmefra, for så å komme innom oss og hente!
Pågangen fra lånere utenfor døren var jevn og trutt, og det lille tilskuddet i bybildet ble tydelig satt pris på. Hele 3630 titler ble plukket, ekspedert og lånt ut fra vårt ut(e)lånsbibliotek mellom 14. april og 28. mai! For moro skyld, og til sammenligning, kan det jo også nevnes at med et åpent, betjent og meråpent bibliotek i 2019 – var tallene for samme periode 21 022 utlån.
Men, det var jo et spørsmål som gjentok seg hver eneste dag, enten vi stod ute, eller svarte på telefoner og mail bak kulissene – når åpner dere opp dørene for oss igjen?
Mer enn en samling av bøker
28. mai kunne vi endelig dele nyheten så mange ventet på, og tirsdag 2. juni var dagen der! Dørene våre ble forsiktig åpnet opp, og for første gang på 82 dager kunne vi ønske byen velkommen inn i biblioteket igjen! Hverdagen på biblioteket slik vi kjente den både var og er imidlertid fremdeles langt unna, og slik krisetider gjerne gjør, har det å drive bibliotek i koronaens tid lært oss mye og satt ting i perspektiv.
En digital boksamling, og kreative utlånsmuligheter av papirbøker til tross, så rammet stengte bibliotekdører likevel mange. Om du ikke har egen PC hjemme, så sikrer biblioteket tilgang slik at du likevel kan betale regninger i nettbanken, eller sende inn nødvendige søknader og dokumentasjon til offentlige etater. Vi sikrer tilgang til nyheter, på nett og i dagens aviser, og gir alle mulighet til holde seg oppdatert på hva som skjer i verden og Norge – og under lammelsen av en pandemi og usikkerhet er denne tilgangen viktigere enn noen gang.
Biblioteket er et av de viktigste og mest effektive verktøyene vi har i arbeidet med å jevne ut sosiale forskjeller og digitale skiller ved å sikre alle landets borgere fri og lik tilgang til informasjon, kunnskap, forskning og litteratur. Men ikke minst, så er biblioteket et rom for samtaler på tvers av sosial tilhørighet, nasjonalitet, religion og livssyn. Med nedstengninger, karantene og isolasjon, så fikk vi alle kjenne på betydningen av å se og snakke med et annet menneske i løpet av dagen. Å ikke være helt alene. Uten møteplasser som biblioteket, er svært mange av oss veldig alene og ensomme. Stengte dører har gjort det enda tydeligere at biblioteket er langt mer enn en samling bøker, og bibliotekets samfunnsoppdrag er så mye større enn å låne disse ut.
Nå gleder vi oss til å se fremover og ta fatt på det nye året! Vi gleder oss til hverdagen sakte men sikkert kommer tilbake, til å åpne bibliotekets dører på vidt gap ut mot byen igjen og til å kunne ta imot et fullsatt publikumstorg på Litteraturhus Lillehammer – til samtalene og møtene. Vi gleder oss til å fortsette å være på jobb for Lillehammer og alle dere som bor her, og vi gleder oss til å utvikle biblioteket videre og hele tiden strekke oss mot å bli enda bedre. For dere.
Godt nytt år, kjære Lillehammer!
Kilder
1 Grethe Borgen. Mellom himmel og ord: Lillehammer bibliotek 200 år – 1810-2010. (Lillehammer, 2010), 23.
2 Borgen, Mellom himmel og ord, 40.
3 Borgen, Mellom himmel og ord, 11.
4 Borgen, Mellom himmel og ord, 43-44.
5 NTB. Bibliotekene får digital krisepakke. Sunnmørsposten, oppdatert 23. mars 2020, (oppsøkt 07.09.2020).
6 Lise Vandborg. Litteraturen kan hjælpe os gennem coronakrisen. Litteratursiden. 31. mars 2020
7 Knut Hoem. En kunstnerisk triumf. NRK. 3. april 2020.
8 Vandborg, Litteraturen kan hjælpe os gennem coronakrisen.
9 Marius Græsby. Innlandet i tet på e-bøker. Innlandet fylkeskommune. 24. september 2020
