La deg inspirere av Inge Eidsvåg som anbefaler bøker til Verdens poesidag!
– Jeg har alltid likt å lese poesi. Et godt dikt bidrar til å utvide språket, skaper indre bilder og gir et nytt blikk på verden og menneskene. Noen dikt har jeg lært utenat, helt frivillig! De er åndelige nistepakker på livets vei, som kan gi næring også den dagen jeg ikke lenger kan lese.
Det sier Inge Eidsvåg, en viktig poesi- og litteraturformidler her i Lillehammer UNESCO-litteraturby. Inge Eidsvåg er forfatter og mangeårig lærer og rektor ved Nansenskolen – Norsk humanistisk akademi.
Denne våren er han aktuell med en ny bok, Etterslått, der han fordyper seg i noen av sine yndlingsdiktere. I bokas hoveddel sammenligner han Alf Prøysen og Tor Jonsson – «En deprimert gledesspreder fra Hedmarken» og «en høyst oppegående sjølmorder fra Gudbrandsdalen». Han er også grepet av Hans Børlis religiøsitet; han forteller om forholdet mellom Sigrid Undset og Knut Hamsun; han presenterer Cornelis Vreeswijks sterke liv og visekunst; han fordyper seg i sin yndlingspoet, Tomas Tranströmer – og han skildrer Edith Södergrans korte og intense liv.
På Verdens poesidag, 21. mars, kan du møte ham her på Lillehammer bibliotek og litteraturhus. Verdens poesidag er en FN-dag som er blitt markert hvert år siden 1999. Formålet med dagen er å skape oppmerksomhet rundt lesing, skriving, publisering og læring av poesi over hele verden.
Og mest av alt handler det om kunsten å se, lytte og lese.
Vi spurte Inge Eidsvåg om han kunne fortelle litt om hvorfor han er så glad i poesien, og om han kunne anbefale noen bøker fra poesihylla si.
Hvilke diktere var blant de første som gjorde virkelig inntrykk på deg?
Alf Prøysen var min barndoms store helt. Hans viser og dikt, som kom til oss gjennom radioen, vekket min sans for verset og poesien. Litt senere fulgte Tor Jonsson, Halldis Moren Vesaas, Jan-Magnus Bruheim, Olav H. Hauge, Hans Børli – og en rekke andre.
Her vil jeg også nevne at to av landets fineste lyrikere, Erik Bystad og Ove Røsbak, begge bor i Lillehammer. De kan byen være stolt av!
Kan du nevne tre diktbøker som du setter særlig høyt?
Dette blir som å velge mellom sine barn. Hvis jeg likevel må velge, blir det disse tre:
Vinden ser aldri på veiviserne (1976) av Hans Børli
Nattåpent (1985) av Rolf Jacobsen
Sorgegondolen (1996) av Tomas Tranströmer
(Hvis det hadde vært plass, ville jeg gjerne også ha hatt med Wislawa Szymborska, den polske nobelprisvinneren i litteratur. Hun døde i 2012. Flere av hennes underfundige og sterke dikt er oversatt til norsk.)
Finn og lån bøkene på biblioteket.
Nevn en dikter eller diktsamling som flere burde oppdage!
Mange flere bør oppdage Tomas Tranströmers forfatterskap. Han fikk nobelprisen i litteratur i 2011, men er fremdeles forholdsvis ukjent i Norge. Dessverre.
Finn og lån bøkene på biblioteket.
Er det noen samtidige diktere/diktbøker du vil trekke frem?
Da vil jeg nevne Jeg vil våkne til verden (2020) av Karoline Brændjord og
Kvit, norsk mann (2022) av Brynjulf Jung Tjønn.
Finn og lån bøkene på biblioteket.
Tre dikt du anbefaler nå som våren er på vei:
Da må det bli Aasmund Olavsson Vinjes dikt «Vaaren» (1860); «Ja visst gör det ont» av Karin Boye – og Alf Prøysens «Den første løvetann» (1951).
