Lillehammer bibliotek har vært biblioteksjef Grethe Borgens arbeidsplass og andre hjem siden 1998, da hun kom tilbake til sin barndoms by for å arbeide ved biblioteket – som den gang lå på Sigrid Undsets plass. Da biblioteket for 20 år siden flyttet inn i majestetiske Meierigården, var Grethe Borgen (med bysten av Sigrid Undset under armen) en selvsagt del av flyttelasset, og de tre siste årene har hun sittet i sjefsstolen for det hun selv mener er den beste og mest meningsfulle arbeidsplassen en kan ha, på det som kanskje er Norges flotteste bibliotek – ifølge Borgen selv i boken Mellom himmel og ord.
Det beste med jobben har vært å kunne formidle god litteratur og relevant kunnskap til alle, mener hun, og ikke minst de allsidige møtene med alle innbyggerne! Biblioteksjefen brenner for biblioteket sitt, og er en allsidig leser som leser mye forskjellig, med mål om å kunne anbefale noe for alle, uansett smak. Det er lånerne og de gode samtalene Grethe Borgen kommer til å huske best fra årene i biblioteket, og selv om hun kommer til å savne alle gode kolleger, ser hun som pensjonist frem til å få lest mer for sin egen del, men også til å få gjort mer for Fåberg og Lillehammer historielag. For den som ikke kjenner Grethe Borgen, så er hun i sitt ess da det snakkes om historie og litteratur, og gjerne i kombinasjon! Hun er Lillehammer biblioteks lokalhistoriske hukommelse, vår faste omviser, forfatter av boken Mellom himmel og ord som ble gitt ut i forbindelse med bibliotekets 200-års jubileum, og dessuten en av de mer beleste på historiske romaner. Så sommerferien? Den går selvfølgelig til Hjørungavåg for å se stedet der Jomsvikingene ble slått av Håkon Jarl for mer enn 1000 år siden!
Men aller først, så ville vi spørre om ikke biblioteksjefen har noen bøker hun vil anbefale til de lesehungrige i sommer, og der er Grethe Borgen selvfølgelig aldri vond å be:
Om jeg må velge en bok jeg aldri kommer til å glemme, er det denne! Boka er godt skrevet, er historisk, og tar for seg vanskelige temaer som skyld, synd og soning. Mesterlig – tror jeg har lest den 3 ganger.
Grethe
Sigrid Undset – Olav Audunssøn i Hestviken
Olav Audunssøn i Hestviken (1925) er en vakker kjærlighetshistorie fra 1200-tallet, om det unge paret Olav og Ingunn, og om hvordan de oppdager hverandre som mann og kvinne. Det handler om det følelseskaoset den seksuelle oppvåkning kan føre til. På mange måter videreføres også mange temaer fra Kristin Lavransdatter; om skyld og anger og om konflikten mellom egen vilje og Guds vilje.
Omtale fra forlaget. Du kan bestille boka her!
Humoristisk bok om livet i ei lita bygd som kranglar om dei bur i Vassbygdi eller Vassbygda. Og der den mest ihuga målmannen kjøyrer Toyoti. Her får vi artige kamper mellom i-endingar og a-endingar, og alt anna ein kan krangle om.
Grethe
Arnfinn Kolerud – Når ein først skal skyte nokon
Berre ei siste, lita, trassig bygd i nordvest klamrar seg til nynorsken medan resten av landet held seg til bokmål og engelsk. Når ein bjørn reiser seg på to og trugar med å utslette Ivar Aasen og heile nynorsken, må vassbygdingane ta saka/saki i eigne hender.
Omtale ved Biblioteksentralen. Bestill boka her!
Biografiske skisser, der to dårlig kamuflerte Lillehamringer reiser på et stipendopphold i Danmark. Uforglemmelig!
Grethe
Erik Bystad – Driks
Driks er , slik undertitelen sier, også et “biografisk bidrag” . Det innebærer at forfatteren gjør diverse nedslag , i sin biografi. Tekstene springer uanstrengt frem og tilbake i tid, med en radius fra 60-tallet og frem til i dag, og de utgjør en broket blanding av anekdoter, dramatiserte fortellinger, vittigheter og refleksjoner. Som helhet er Driks et lite overflødighetshorn. Både språklig og tematisk ivaretar Bystad humoreskens letthet og munterhet.
Omtale ved forlaget. Boka kan du bestille her!
En fasinerende familiehistorie som fører oss fra India, Afrika, England og ender opp i Bamble i Telemark. Boka er om forfatterens egen far og forteller om utfordringene for menneskene i tida da det britiske empiret raste sammen.
Grethe
Ivo de Figueiredo – En fremmed ved mitt bord
Som voksen mann begynte Ivo de Figueiredo å stille seg spørsmål om farens familiehistorie, som spenner seg over fire kontinenter, fem århundrer og to imperiers vekst og fall. Farens familie emigrerte fra den portugisiske kolonien Goa til britiske Øst-Afrika. De var koloniherrenes betrodde tjenere, som ble hjemløse da koloniveldet brøt sammen. Mange dro vestover, til USA og England. Ivos far endte opp i Bamble i Telemark, men følte seg aldri hjemme der. I denne boken reflekterer han over farens historie og hvordan den har påvirket han.
Omtale ved Biblioteksentralen. Bestill boka her!
Den nyeste og siste boka om Elling. Jeg forventer meg elegant språk og finurlige betraktninger!
Grethe
Ingvar Ambjørnsen – Ingen kan hjelpe meg
Hver dag leser Elling ett kapittel i boka Lanzarote av Michel Houellebecq. Han bor i sokkelleiligheten til enkefru Annelore Frimann-Clausen, men boka tar tak i ham, og plutselig har han forsvunnet fra hagen og befinner seg på et luksushotell på Lanzarote, omgitt av drinker og badende gjester. Elling ser seg selv i den ensomme fortellerstemmen, og nå går han frem og tilbake mellom de to verdenene: først er det ensom kotelettmiddag på Grefsen, så er det kjøretur inn til markedet i Teguise med en politibetjent som ligner litt på Kjell Bjarne. Ved bassengkanten får han øye på ekteparet Annelore og Sigurd, unge og nyforelsket. På stranda treffer han Pam og Barbara, et lesbisk par fra Tyskland som er glade i nakenbading. Men Annelore, som tråkker fram og tilbake i leiligheten over hodet hans, må aldri få finne ut hva slags bok det egentlig er han leser.
Omtale ved Biblioteksentralen. Boka kan bestilles her!
En god og velskrevet bok for alle oss som er glad i skog. Her får vi skogens historie og svensk kulturhistorie gjennom tidene. Tankevekkende innlegg i miljødebatten.
Grethe
Kerstin Ekman – Herrene i skogen
I mer enn 30 år arbeidet Kerstin Ekman med denne boken, som har skogen som hovedperson. Det er en beretning om skogens trær, dyr og planter – om dens mørke hemmeligheter og lyse gleder. Mellom linjene kan man ane Ekmans fryd over skogsrommet og hennes frykt for at det skal forsvinne.
Omtale ved Biblioteksentralen. Boka kan bestilles her!
Her får du en historie både fra Island og en annen tid. På 1700-tallet får kongen i København en ide om at hele Islands befolkning bør flyttes til Danmark for å jobbe i fabrikker der. Danske embetsmenn blir sendt opp for å måle opp landet og møter store utfordringer på den Islandske landsbygda. Skikkelig dramatisk blir det når hovedpersonen blir syk og må få tak i livsvannet.
Grethe
Bergsveinn Birgisson – Reisen til livsvannet
Magnús Árelíus ankommer Island i det herrens år 1784. Han er sendt ut av danske myndigheter for å undersøke om den arbeidsføre delen av befolkningen kan fungere som fabrikkarbeidere i Danmark, der mangelen på arbeidskraft er stor. Med seg har han også det nyeste utstyret for landmåling, og i tråd med opplysningstidens idealer skal det foretas nye oppmålinger av øya. Men i møte med den mektige islandske naturen, mytene og menneskene, kan det av og til være vanskelig å få kart til å stemme med terreng. Den kultiverte og opplyste Magnús Árelíus blir gradvis tvunget til å revurdere sin verdensanskuelse.
Omtale ved Biblioteksentralen. Du kan bestille boka her!
