Skrivi av Lesetips, Tema, Voksne

Spring du fela!

Mari Skeie Ljones / Foto: Ingvil Skeie Ljones

Til tross for korona og kuldegrader spirer og gror det overalt for tida, ikke minst i folkemusikkpoesien. Folkemusikkpoesi? Hva er nå det, spør du kanskje? Det er slikt som oppstår når felespiller og sanger Mari Skeie Ljones fra Jørstadmoen inviterer forfattere til å skrive nye dikt om gamle folkemusikklegender, og deretter lager låter av materialet sammen med Camilla Granlien.

Prosjektet kalles Spring du fela, og nylig kom den andre boka i serien, under tittelen Ein skyttel full av song. En virkelig godbit for alle som er interessert i kulturhistorie, folkemusikk og poesi.

Gratulerer med ny Spring du fela-utgivelse! Kan du si litt kort om hva slags prosjekt dette er, og hva som fikk deg til å gå i gang med det?

«Spring du fela» er folkemusikkpoesi! Jeg er glad i fortellingene rundt og personene bak folkemusikken, og har samla informasjon om gamle kilder. Deretter har jeg bedt forfattere skrive nye dikt inspirert av historiene, og så har Camilla Granlien og jeg lagd musikk til.

Vi folkemusikere er opptatt av kildene våre, og forteller gjerne om dem på konserter og til elevene våre. Men jeg syns at fortellingene skulle få enda større plass. At de som har spilt, sunget og dansa før oss skulle få være hovedpersonene. Og så ville jeg at tekstene skulle være ordentlig bra, men også helt ulike. Så jeg spurte et topplag av lyrikere om de kunne tenke seg å skrive for meg. 

Det gikk litt treigt med økonomien og sjøltilliten i starten, men så fikk jeg med meg Øyer folkebibliotek med Astrid Stuve og Sissel Fjeldet, og da gikk alt mye lettere. At noen andre hadde troa på idéen, og ville bli med på søknader, gjorde at Spring du fela ble noe av. Første utgivelse kom i 2015, og nå er vi ute med «Ein skyttel full av song». 

Prosjektet er kanskje et produkt av hjemmet jeg er vokst opp, og interessene jeg fikk derfra. Det handla mye om litteratur og folkemusikk hjemme, Georg Johannesen, Torleiv Bolstad, Tiriltunga og Olav H. Hauge var en del av oppdragelsen, og jeg fortsatte visst interessen sjøl. 

«Spring du fela» kommer fra et dikt av Cornelius Jakhelln, som han skreiv til den første utgivelsen vår. Diktet hans var inspirert av hallingen «Hundorpen», som har blitt brukt som spissrotmarsj. Diktet starter med: «Spring, du fela mi, snøggare enn torsten, um du ikkje vil verta pant for brennevinet.»

Spring du fela: Ein skyttel full av song er befolka av mange dyktige folk, både levende og døde. Her bidrar noen av landets fremste poeter! Kan du fortelle litt om hvordan samarbeidet med dem har foregått? 

Jeg spurte rett og slett akkurat de lyrikerne jeg hadde lyst til å ha med meg! Jeg var klar på at det skulle være et nynorsk-prosjekt, sjøl om (radikalt) bokmål er mitt hovedmål. Men det ble jo også naturlig sia mine førstevalg var nynorskforfattere. Jeg ville ha en blanding av lyrikere som hadde god kjennskap til folkemusikken og plassene musikken kom fra, og de som ikke hadde det. Gaute M. Sortland hadde jeg jobba med før, og liker godt det sorgmuntre han skriver. Jeg ga ham historier som jeg tenkte han ville like, ut i fra tekstene han hadde skrevet i Bergen Mandolinband.

Og så ville jeg ha med gudbrandsdøler, særlig damer; og Anna Kleiva og Sigrid Sørumgård Botheim hadde jeg så vidt møtt. Jeg hadde i alle fall lest det de hadde skrevet! Anna lurte fælt på om jeg virkelig ville at ho skulle skrive lignende det ho hadde gitt ut før, sia det ikke var typiske sangtekster. Men jeg hadde valgt ho fordi jeg syntes diktene var gode å si; de var «bra i munnen», sjøl om formen var fri.

Cornelius Jakhelln hadde jeg blant anna hørt lese på Norsk litteraturfestival på Lillehammer, da han hadde gitt ut bok på høgnorsk. Mette Karlsvik hadde jeg lest bok av, men aldri møtt. De var alle sånne «skumle» folk jeg hadde sett på Litteraturfestivalen, og jeg turte ikke tro på at de ville skrive for meg! Til slutt kom jeg på at jeg hadde jo en i familien som skreiv, sjøl om pappa Torbjørn Ljones ikke kalte seg forfatter. Han skvatt litt da han så han ble nevnt i samme slengen som unge, norske lyrikere, men det gikk nok bra!

Til denne runden fikk jeg også med meg Ruth Lillegraven og Hilde Myklebust. Hilde Myklebust møtte jeg på festivalen Falturiltu – Nynorsk Barnebokfestival. Vi i Morgonfrosken fikk være bandet hennes på ei låt ho hadde lagd. Ho skreiv så fint!

Ruth Lillegraven hadde vært i tankene mine før første bok. Og etter at Spring du fela spilte på Ulvik poesifestival, spurte ho (med et smil) hvorfor jeg ikke hadde spurt ho om å skrive , så etter det kunne ho nesten ikke si nei til faktisk å gjøre det. 

Forfatterne har fått hefter med informasjon om kildene, sammen med musikken som hørte til. De fikk velge mellom tre ulike personer, men om jeg hadde en favoritt som ikke ble valgt, så har jeg gitt den til nestemann. Jeg valgte forfatterne ut i fra det de hadde skrevet før, jeg ville ha stor variasjon. Eneste premiss var at det skulle lages musikk til etterpå, av Camilla og/eller meg.

De trengte ikke å ha faste rim og rytmer som noen tvangstrøye. Da hadde jeg valgt andre forfattere som var mer vant til å skrive «vanlige» sangtekster. Jeg liker blandinga, og jeg syntes det var artig å lage en melodisk enhet ut av tekster som ikke gikk opp. Forfatterne har ikke fått si så mye på komposisjonene, det har kanskje vært litt dårlig gjort. Men jeg håper de har stolt på oss, som jeg har stolt på dem!

Camilla og jeg har lagd melodiene hver for oss, og så har jeg jobba med arrangementene aleine, før de er blitt ferdigstilt sammen med Camilla, Olav Christer Rossebø og Jo Fougner Skaansar rett før vi har spilt dem inn.

I en perfekt verden hadde vi hatt en lang turné der vi får prøvd ut all musikken før vi gikk inn i studio, men kanskje det kan skje ved neste runde! Jeg har valgt musikere som jeg syns spiller nydelig, som lager musikk jeg liker og er hyggelige å henge med. Så det gikk bra å være fire intense dager sammen i studio!  

Vi får bli kjent med en rekke legender innen folkemusikken gjennom både dikt, musikk og korte biografiske tekster. Er det noen du særlig vil trekke frem?

Personene som har fått låter, var mest folk jeg har spilt musikken etter. Men jeg leita godt i årbøker og bygdebøker for å finne fine historier jeg ikke kjente til også. Det er ofte mennene som har fått størst plass i historiebøkene, så damene må en leite litt bedre etter. Og det er historiene om damene jeg syns er viktigst å formidle, sammen med musikktradisjonene fra Sør-Gudbrandsdalen. Så Spelmanns-Dorthea er ei av favorittene. Låta om henne kom med på Spring du fela i 2015.

Dorthea Kristoffersen var født rundt 1800, og var felespiller fra Gausdal. Mora til Dorthea var tater, og faren hennes slo deg sammen med et taterfølge da han rømte hjemmefra som liten. Dorthea fikk seg et hus i Vestre Gausdal, men taterens reiselyst hadde ho fortsatt, og ho dro mye rundt for å spille fele. Jeg skulle gjerne hørt ho spille, de sa det gnistra både av felespillet og av øynene hennes! Glansnummeret til Dorthea var å spille med fela på ryggen på danse samtidig, og heldigvis har vi noe av musikken hennes fortsatt. 

Hva kjennetegner god folkemusikkpoesi, tenker du?

Oj, det var skummelt å svare på. Det er jo ikke et begrep som jeg har sett mye brukt ellers, men jeg syntes det passa bra for det vi driver med. Det jeg syns «mine» forfattere har fått til bra, er at de har tatt personen de skriver om og til så på alvor, de har hatt respekt, men samtidig lekt seg med historien. Jeg får så klare bilder av personene, de blir levende! 

*

Musikerne på Spring du fela er:

Mari Skeie Ljones: fele/hardingfele/vokal
Camilla Granlien: vokal
Jo Fougner Skaansar: kontrabass
Olav Christer Rossebø: mandola/gitar/mandolin

Forfatterne som bidrar er: Hilde Myklebust, Ruth Lillegraven, Gaute M. SortlandAnna Kleiva, Sigrid Sørumgård Botheim og Torbjørn Ljones.

Boka er praktfullt formgitt av Anna Prestsæter og prydes av Ingvil Skeie Ljones’ fotografier av alle involverte.

Les mer om Spring du fela på mariskeieljones.com

*

Vi spurte også Mari Skeie Ljones om å komme med noen lese- og lyttetips:

Tre gode diktbøker:

Hilde Myklebust: Kvar ein fugl, Anna Kleiva: Drikkeviser frå Paris og Ruth Lillegraven: Sigd

Tenk at disse lyrikerne ville skrive for meg, de skriver så bra! 

*

Tre bøker som har vært viktige:

Ei spelmannsoge. Spelmenn, spel og dans av Erling og Jarnfrid Kjøk. Boka mi (eller den jeg har stjele fra broren min) er utslitt, og mye brukt som kilde for Spring du fela. 

Om jeg skal nevne ei bok som har gjort at jeg fikk lyst til å lese masse, må det være ei av de mange bøkene til Klaus Hagerup, som jeg leste da jeg var liten. For eksempel I går var i dag i morgen, Markus og Diana eller Høyere enn himmelen. Jeg elska så klart sure Mari.

Også er det nesten litt rart om jeg ikke tar med noe av Olav H. Hauge. Ordene hans var rundt oss hele tida, så jeg husker ikke når jeg leste diktene hans første gang. Men jeg vil ta fram et bevisst, eget valg, og da blir det dagbøkene hans. De kom ut da jeg gikk på videregående, og jeg slukte dem raskt.  

*

Tre favoritter fra folkemusikkpoesien:

«Død spelmann» av Tor Jonsson. Camilla Granlien har satt en melodi etter Olav Aukrust til (Jarnnetter, 2007), og den er av de låtene jeg har hørt på flest ganger.  Den døde spelemannen skal ha vært Fel-Jakup. Han er med som bakgrunn i flere av Spring du fela-tekstene, for flere vi har skrevet til spilte med Fel-Jakup. Eller så ble de sammenligna med han, og det driver vi kanskje med fortsatt. 

Valkyrien Allstars er ei gruppe som har skrevet mye fin poesi syns jeg, samtidig som de har gjort bra folkemusikk ut av lyrikk. Gunvor Hofmo sin «Det er ingen hverdag mer» er jo utrolig sterk. Men så skriver de også bra sjøl. Og for å gå over til en helt anna type låt kan jeg nevne «i kamra» fra plata prøv å si noe til meg nå (2016).

Det er å dra folkemusikkbegrepet litt langt å ta med Stein Torleif Bjella kanskje. Men når han kaller ei låt for «Fortapt spelemann», får han tåle det. Det er siste spor på plata hans som kom ut samme dag som Ein skyttel full av song. Vi er mange som trenger litt galgenhumor for tida, så da er det perfekt å synge med på «Spelemann. Spelemann. Det e det einaste e kan. Fortapt spelemann.»   

*

Tre folkemusikkplater vi bør få med oss: 

Det er gitt ut mye fine plater sia midten av mars, blant anna disse to:

«Tytebæret» med Perleskum. Les mer om plata her. Det er ei plate som ble gitt ut akkurat da alt stengte, med tekster av Aasmund Olavsson Vinje og musikk av Jorun Marie Kvernberg. Hør på den, og du vil danse og synge «Si jam di dudendadendeia»! 

Kajsa Balto har nylig gitt ut plata Buot eallá, og ho hadde plateslipp med publikum på Riksscenen 7. mai. Det var tredje gang jeg var på konsert med ho på Riksscenen, jeg liker skikkelig godt melodiene og stemmen hennes! Jeg har hørt på plata tre ganger allerede. 

Det er kanskje litt frekt, men jeg har lyst til å ta med ei plate jeg er med på sjøl. Den passer veldig godt når det handler om poesi og folkemusikk! Annlaug Børsheim har satt musikk til Per Olav Kaldestad sine dikt fra Når morgonfrosken syng, og Annlaug, Ingemund Askeland og jeg har gitt ut plata «Og fjøla blei ein seglbåt og tanken blei ein vind» som gruppa Morgonfrosken.  Annlaug og jeg skulle spilt låtene for elever i Møre og Romsdal nå i mai, men får heldigvis sjansen igjen til neste år!

Også vil jeg jo anbefale alle å kjøpe bøkene og platene fysisk! 

*

Stikkord: , , , , Sist endra: 24. januar 2024