De to siste årene har Amani AboShabana vært Lillehammers fribyforfatter, og onsdag 14. september 2022 står hun på scenen på Lillehammer bibliotek og litteraturhus for å fortelle om sin vei til frihet. Hun skal også lese egne dikt på norsk og arabisk, for hun har på kort tid lært seg godt norsk og er blitt en viktig stemme blant Lillehammers forfattere. Amani har også blitt en engasjert bidragsyter i miljøet for skeive forfattere med innvandrerbakgrunn i Norge, gjennom gruppa «Usynlige stemmer».
Amani AboShabana er en forfatter, poet og blogger fra Egypt. Hun fikk asyl i Norge etter at hun ble sensurert, truet og trakassert i hjemlandet fordi hun skrev fritt om kjærlighet og ytringsfrihet, og fordi hun nektet å inngå et tvangsekteskap. I 2020, etter flere år i skjul, fikk AboShabana innvilget Fribystatus i Lillehammer.
Les også intervjuet på litteraturbyen.no: «– Å kunne skrive om hva jeg vil, når jeg vil, gir meg lykke.»
Å komme til et kaldt land i nord som stengte ned på grunn av pandemi, var ikke bare lett. Hun har brukt fribyperioden til å lære seg norsk, skrive dikt og foredrag, og delta på en rekke arrangementer særlig knyttet til LHBT+-tematikk og ytringsfrihetens kår.
Amani AboShabana skriver noveller og poesi på arabisk og nå har hun så vidt begynt å skrive på norsk. I hjemlandet ble hun kjent for bloggen Asdaa maktofa (أصداء مقطوفة / [Utvalgte ekko]), men den medførte også trusler og sjikane. I bloggen skrev hun om egyptisk kultur og tradisjon fra et kvinneperspektiv, samt om utenforskap og identitet. AboShabanas dikt er blitt gjendiktet til engelsk og norsk, og et utvalg ble publisert i det norske tidsskriftet Fett i 2021.
Her kan du lese litt om hvilke bøker og forfattere Amani har blitt inspirert av:
Hvilke bøker eller forfattere gjorde deg til en leser, Amani?
– Forvandlingen av Franz Kafka: I denne korte romanen beskriver Kafka med et symbolsk språk hva som skjer med et menneske som utvikler et annet tenkesett enn de andre i samfunnet. Jeg kunne relatere til dette siden jeg var som en fremmed i forhold til familien min og til samfunnet.
– En verden uten kart (عالم بلا خرائط) av Abdul Rahman Munif og Jabra Ibrahim Jabra: Denne romanen er skrevet av to forfattere, og det imponerte meg. De brukte et fint, poetisk språk som passet godt til karakterene og stedet. I tillegg var handlingen veldig interessant. (Les mer om den her.)
– Forbrytelse og straff av Fjodor Dostojevskij: Den var den første romanen jeg leste av Fjodor Dostojevskij, og det overrasket meg hvor godt han beskrev følelser i en unntakstilstand
Hvilke bøker eller forfattere inspirerte deg til å begynne å skrive?
– Jabra Ibrahim Jabra: Jeg har lest alle bøker han har skrevet. Han pleide å skrive om kvinner som setter seg egne mål i livet, og som bryter med samfunnets normer og regler. Det inspirerte meg til å skrive mer om hva skjer i kvinners indre, deres drømmer, håp, og følelser, og å skrive om situasjonen til kvinner som bor i Egypt.
– Franz Kafka: Han er en av de beste forfatterne, synes jeg. Handlingene i hans romaner er alltid overraskende. På en måte kan han påvirke en revolusjon inne i en selv. Han fikk meg til å tenke at jeg ikke bør være redd for de følelsene jeg har, og at det er viktig å prøve å uttrykke meg selv gjennom litteratur.
Nevn noen gode bøker du har lest det siste året:
– Heaven and hell trilogy av Jon Kalman Stefansson, eller Trilogien om Gutten som den heter på norsk: Språket hans var spesielt, og måten han forteller historien er imponerende.
– Biografien til Gabriel Garcia Marquez: Living to tell the tale, eller Leve for å fortelle. For et interessant liv han hadde, fullt av hendelser og skriving! Jeg synes det er inspirerende å lese hvordan han ble forfatter.
Nevn tre bøker du skulle ønske ble oversatt til norsk:
– (يوميات سراب عفان – جبرا إبراهيم جبرا) – The Journals of Sarab Affan, av Jabra Ibrahim Jabra
– (أسبوع الآلام – مينا ناجي) – Passion Week, av Mina Nagy
– (الأعمال الكاملة لـ رياض الصالح حسين) – The Complete Works, av Riyadh Al-Salih Al-Hussein
Hvorfor er poesien viktig for deg?
– Poesien er veldig viktig for meg fordi den formidler opplevelser på en særegen måte. Poesien var og er fremdeles min vei til livet. Poesiens vakre språk kan komme så tett på leseren, og inspirere til å tenke omkring livet på en annerledes måte. Gjennom dikt forsøker jeg å si de viktigste tingene gjennom å ikke være direkte hele tiden. Det er jo ikke lett å være åpen og direkte i land som Egypt. Derfor kan metaforen brukes til å fortelle om hvordan vi har det i hverdagslivet uten å være konkrete, og så føler man seg tryggere når man uttrykker noe som er forbudt å si.
